De små filosofene lurer på mye, og forundres gjerne over forbløffende fakta om kroppen. Nå har du mulighet til å lese deg opp så du er klar til å forklare din lille filosof hvordan kroppen fungerer.

Sist oppdatert: 21. September 2011

Du vet jo hvordan kroppen din virker – sånn, stort sett. Og barnet ditt kan mye allerede. Det viser kanskje stolt fram musklene sine om du ber det, og kan fortelle omtrent hvor hjertet befinner seg i kroppen. Men det betyr ikke nødvendigvis at de vet hva en muskel er, eller hvordan hjertet fungerer. Og snart kan dere sammen la dere forbløffe av et av naturens mest forunderlige mesterverk – menneskekroppen.

Ta utgangspunkt i emnene under, les litt, og vis. Barn (og voksne) lærer ofte best gjennom praksis.

Les mer: Mestringsfølelse avgjørende for å lære

Huden

Forklar:
Huden dekker hele deg og beskytter det som er inni kroppen din. Den stenger ute bakterier som kan gjøre deg syk. Og den hjelper å beskytte deg mot regn, vind og skadelige solstråler. Når det er kaldt blir huden fin blekere og kaldere. Da er det lettere å holde resten av kroppen varm. Når det er varmt, svetter du gjennom huden for å kjøle deg ned. Huden har et slags oljete lag som holder vannet ute. Når du bader lenge, blir mye av oljelaget borte og huden blir rynkete (noen kaller det for ”rosinhud” fordi det ligner på overflaten til rosiner).

Vis:
Ingen har helt likt fingeravtrykk som deg. Ta litt farge på fingertuppene og trykk dem mot papir for å se hvordan fingeravtrykkene ser ut. Sammenlign med andre familiemedlemmers fingeravtrykk.

Les mer: Hva skjer i hjernen når vi lærer?

Muskler

Forklar:
Under huden din fins det hundrevis av muskler, både små og store. Alle hjelper til å bevege kroppen din. Uten muskler kan du ikke løpe, puste eller reise deg opp. Når du bøyer armen din blir en muskelgruppe kortere, den drar da med seg armen opp. På baksiden blir en annen muskelgruppe lenger. Musklene i beina virker på samme måte. De fleste musklene er festet til knokler. Noen muskler drar i huden din, for eksempel ansiktsmusklene som du bruker til å lage grimaser med. Visste du at du bruker mindre muskler når du er glad? Når du ler bruker du bare 17 muskler. Mens du som sur bruker hele 43!

muskler

Vis:
Bøy armen og kjenn hvordan musklene jobber. Lag morsomme ansiktsgrimaser og le sammen –  med god samvittighet.

Bein og skjelett

Forklar:
Skjelettet består av mange ulike bein som henger sammen. Uten skjelettet ville du vært en geleklump og hadde ikke kunnet bevege deg. Noen bein i kroppen beskytter viktige kroppsdeler. Ribbeina er eksempel på sånne bein. De er som en bevegelig kurv rundt overkroppen. De hjelper til å beskytte hjertet og lungene så de ikke skades.  Bein i hodet (hodeskallen) beskytter hjernen din, det indre øret og øynene dine. Hodeskallen består av 22 ulike bein!

Vis:
Kjenn konturene av ribbeina. Ta på hodet og kjenn hvor hard hodeskallen er – og samtidig så ømfintlig!

Les mer: Barnets utvikling

Lungene

Forklar:
Du puster hele tiden, både dag og natt. Hver gang du puster inn, fylles lungene med luft. Luften inneholder oksygen som du må ha for å leve. Du kan puste inn gjennom nesen og munnen. Luften går ned til lungene gjennom et langt rør som helter luftrøret. For å kunne blåse ut lysene på bursdagskaken, må du trekke pusten dypt inn først. Da utvides lungene dine og fylles med luft (deriblant oksygen). Når du puster inn, presser du luften ut og kvitter deg med avfallsstoffer fra kroppen som heter karbondioksid.

Vis:
Sitt sammen og tell hvor mange ganger dere puster i løpet av ett minutt. Hopp eller løp litt sammen og kjenn at dere blir andpustne (det skyldes at kroppen trenger mer oksygen når den er i bevegelse), tell hvor mange ganger du puster i minuttet nå og sammenlign.

Les mer: Barnets forståelse av livet

Hjertet

Forklar:
Hjertet ditt er omtrent like stor som knytteneven din. Det pumper blodet rundt i kroppen, blant annet til lungene dine. Hvert eneste hjerteslag pumper blod. Det er det som er pulsen din. Blodet pumpes fra hjertet og ut i kroppen. Brukt blod pumpes til lungene hvor det kvitter seg med avfallsstoffer og henter nytt oksygen. Deretter pumpes det tilbake til hjertet som pumper det friske blodet ut i kroppen igjen. Menneskehjertet slår rundt 70 slag i minuttet. Til sammenligning slår elefantens hjerte bare 28 slag i minuttet og kanarifuglens 1000 slag.

Vis:
Trykk forsiktig to fingrer mot innsiden av håndleddet og kjenn pulsen. Tenk på at hver bevegelse er ett hjerteslag. Tell hvor mange ganger hjertet slår i minuttet!

Les mer: Er ditt barn smartere enn andre?

Blodet

Forklar:
Du kan ikke leve uten blod. Og blodet hjelper deg også å holde deg frisk. Det transporterer oksygenrikt blod til hjertet og resten av kroppen. Det hjelper også kroppen å slåss mot sykdom. I kroppen din er det millioner av bitte små celler. I blodet finnes det forskjellige typer celler som har hver sine oppgaver. De røde blodlegemene transporterer oksygen rundt i kroppen. De hvite blodlegemene beskytter deg mot sykdom ved å spise opp skadelige bakterier som man kan bli syk av. En annen type celler heter blodplater. De hjelper til å stoppe blødninger og reparere skader, for eksempel når du slår deg. Du har cirka 2 ½ liter blod i kroppen din. Det er like mye som to og en halv kartonger med melk!

Vis:
Stikk en steril nål forsiktig inn under huden på fingeren din (ikke barnets, men din egen) og se på blodet som pipler ut. Legg merke til at blødningen stopper etter en liten stund.

Hjernen

kile under føttene

Forklar:
Hjernen er sjefen i kroppen din. Den gjør at du kan føle, tenke, lære og huske. Alt som skjer rundt deg forteller kroppen din til hjernen. Av og til må du gjøre noe fort. For eksempel om du stikker deg på noe eller brenner deg. Da sender hjernen ordre til musklene om å bevege på seg sånn at du hopper bort fra det som stikker eller brenner. Det kalles en refleks. Beskjedene til og fra hjernen går gjennom nervene. De er festet langs ryggmargen som går langs innsiden av ryggen din.

Vis:
Dere kan teste refleksene ved å kile hverandre under føttene. Klarer dere å holde foten i ro?

De fem sansene

Forklar:
Du ser, hører, lukter, smaker og føler for å oppdage hva som skjer rundt deg. Dette er dine fem sanser. Hver sans har sitt sanseorgan (et organ er en del av kroppen som har en bestemt oppgave). Vi bruker øynene til å se, ørene for å høre, nesen til å lukte, tungen for å smake og huden til å føle. Sansene sender beskjeder om omverdenen til hjernen som tolker dem.

Vis:
Av og til blir hjernen lurt av beskjedene den får. Dypp den høyre pekefingeren din i varmt vann og den venstre i kaldt vann samtidig. Etterpå dypper du begge to i varmt vann. Hvilken finger kjennes da varm og kald?

Les mer: Viktige ferdigheter

Fordøyelsen

Forklar:
Når du spiser et eple, deler tennene dine det opp i små biter. Kroppen din bryter disse bitene opp i enda mindre biter som kan gå inn i blodet. Dette kalles fordøyelse. Maten går gjennom et rør – spiserøret – ned til magesekken. Der moser kraftige muskler og spesielle syrer maten. Den moste maten går videre inn i tynntarmen. Her suges næringsstoffene ut av maten og går over i blodet. Det er viktig å spise næringsrik mat for at kroppen skal fungere bra. Det som blir igjen går over i tykktarmen. Nyrene tar bort avfallsvannet som fyller urinblæren din. Avfallet som blir igjen kvitter du deg med når du går på do.

Vis:
Har du lagt merke til at du får vondt i magen når du spiser for mye godteri? Godteri inneholder ingenting nyttig som kroppen trenger, og da kan magen protestere.

Morsomme fakta om kroppen

– Før du ble født bodde du inni magen til mammaen din. Du var bitteliten da du ble født og kunne verken snakke eller gå. Barn på din alder (3-12 år) vokser i gjennomsnitt seks cm i året. Kroppen slutter å vokse i høyden når du er i 20-årsalderen. Men ørene, nesen, neglene og håret slutter aldri å vokse!

– Kroppen din består av cirka 70 prosent vann!

– Det minste beinet i kroppen din sitter i øret.

– Om man kunne strekke ut tynntarmen ville den vært like lang som tre voksensykler på rekke.

– Når du holder armene rett ut til siden, er avstanden mellom fingertuppene dine like lang som du er høy!

– Det er bra for kroppen din å være i bevegelse. Når du går, løper, sykler eller svømmer hjelper du kroppen din å holde seg i form.

– Kroppen din vokser når du sover. Derfor er det viktig at du sover godt.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHan er venn med eksen
Neste artikkelUnngå julekrangelen
DEL