Ingen fikk med seg at Christoffer slet med å holde seg flytende i bassenget. Han sank ned til bunnen og la seg i fosterstilling med hendene foran ansiktet, og ventet på å dø. – Så kom Samantha ned til meg som en engel, forteller han.

Sist oppdatert: 27. juni 2012

Den norsk-meksikanske firebarnsfamilien, bosatt i Mexico City, var i november invitert til bursdagsfeiring ved et basseng. De voksne satt og pratet ved noen ord, og barna skulle leke i et middels stort badebasseng.

Familien Volden. Christoffer lengst til venstre.

– Det var to voksne svømmeinstruktører som skulle ta vare på barna i vannet, og vi fikk beskjed om at alt var under kontroll og ingenting å bekymre seg over, forteller Christoffers pappa Nils Erik Volden.

Det ble arrangert flere leker, og ungene storkoste seg. Seks år gamle Christoffer kunne ikke svømme, så han hadde fått en slags badering for å holde seg flytende. Da svømmeinstruktørene satte i gang en ny lek – svømmekonkurranse – begynte Christoffer å miste kontrollen over baderingen og kavet med armene mens for å unngå å synke i vannet. Ingen merket noe, og alle forsøk på å skrike om hjelp ble overdøvet av all plaskingen og lydene fra de andre barna.

– Christoffer har forklart at han forsøkte å holde seg flytende ved å kave med hendene, men at han etter en stund mistet troen på at han skulle klare det. Så sank han, sier Volden.

Les også: Drukning ser ikke ut som drukning

Reddet av Samantha

Samantha kunne heller ikke svømme, men dykket ned til bunnen av bassenget for å redde Christoffer. Han mener hun er en engel.

– En liten jente ved navn Samantha så at Christoffer kavet i vannet, men trodde han lekte og tenkte at en av de voksne ville passe på ham. De stod jo like ved ham, sier Volden.

Samantha og Christoffer kjente hverandre fra før. Åtte år gamle Samantha kunne heller ikke svømme, men klarte å holde seg flytende i baderingen og var med på svømmekonkurransen.

– Da hun kom tilbake, kunne hun ikke se Christoffer lenger, men hun så noe rødt nede på bunnen av bassenget. Hun slapp det hun holdt fast i, og dykket ned. Hun tok tak i Christoffer og sparket fra mot bunnen av bassenget, forteller Volden.

Christoffer hadde akkurat begynt å ”puste i vannet” – og lungene begynte å fylle seg med vann. Samantha har i ettertid forklart at Christoffer var grå-grønn i ansiktet da de nådde overflaten.

– Heldigvis kom han til seg selv ganske raskt. Han fikk farge i ansiktet igjen, og ikke minst begynte han å puste! sier Volden.

Han er mektig imponert over hva åtteåringen klarte – og det til tross for at hun selv ikke var svømmedyktig.

– Det er hennes besluttsomhet og instinkter som reddet min sønn, og hindret at han fikk skader. Han kunne dødd uten hennes hjelp, sier Volden.

Sjekk om du kan badevettreglene

Tok tid før foreldrene skjønte omfanget
Volden og kona var raskt på plass, men hadde ikke fått med seg annet enn at sønnen hadde hatt problemer i vannet, og kommet opp. Volden tok med seg sønnen inn i garderoben, og Christoffer gråt litt og prøvde å forklare hva som hadde skjedd.

– Han fortalte at han hadde druknet. Vi forstod ikke helt hva han mente, men ok, vi trodde på ham, sier Volden.

Han har selv medisinsk bakgrunn og vurderte det slik at Christoffer ikke trengte legehjelp. Men de passet naturligvis ekstra godt på sønnen i timene som fulgte.

– Først dagen etter da vi satt hjemme i stua og ventet på at Samantha skulle komme på besøk, fortalte Christoffer at Samantha hadde kommet ned i dypet og dratt ham opp. Han sa at hun kom ned til ham som en engel, forteller Volden.

Christoffer viste også hvordan han hadde ligget på bunnen av bassenget og ventet på å dø.

– Vi spurte Samantha om dette da hun kom, og hun kunne bekrefte og utdype historien til Christoffer, sier Volden.

Samantha selv har ikke skrytt av redningsdåden i etterkant. Hun har til og med sagt at det var det minste hun kunne gjøre.

– Noen dager senere kommenterte kona mi overfor Samanthas mor hva datteren hadde gjort for vår sønn. Moren visste ikke om det!  Samantha er virkelig ikke en person som snakker høyt om sine gjerninger, sier Volden.

– Kan ikke stole på noen
Christoffer har taklet hendelsen bra i ettertid – det var en sterk opplevelse, men han klarer å snakke om den uten å føle seg ubekvem. Volden mener at det betyr at hendelsen ikke har traumatisert sønnen. Men hendelsen satt en skikkelig støkk i foreldrene.

– Det er det verste vi noen gang har opplevd, sier han.

Volden var opptatt av sikkerhet også før Christoffer druknet. Ettersom de bor i Mexico City vet de at det kan lure farer rundt hvert hjørne. Han mener de har gode rutiner for å minimere farene for sine barn, men sier:

– Denne ene gangen i bassenget stolte vi på feil folk. Det var siste gangen.

For selv om barn skal få leke og utforske livet, mener han at så lenge det finnes faremomenter, så må foreldrene være til stede og passe på.

– Når det kommer til barnas sikkerhet så kan vi ikke stole på noen. Vi må selv ta vare på våre egne barn. Vi vil aldri mer slippe øynene av våre barn mens de er på et sted hvor det finnes potensielle farer.

Familien har snakket om hendelsen flere ganger, og også snakket med barna om sikkerhet. Men Volden forklarer at de forsøker å legge hendelsen bak seg som en nyttig erfaring i stedet for et vondt minne.

Dro på badeferie for Christoffers skyld
Bare dager etter hendelsen, dro familien på badeferie.

– Vi ville få Christoffer tilbake i bassenget og kurere en eventuell angst for vann. Det gikk bra, sier han.

Volden forteller at de som foreldre naturligvis er mer årvåkne når barna bader enn tidligere.

– I vår familie skal ikke dette skje igjen, sier han.

Les også: Lær barnet å svømme

Artikkelen fortsetter under bildet

Christoffer turte til og med å dukke under vann på badeferien. Bare dager etter at han druknet. Denne gangen var foreldrene med og passet på.

Setter stor pris på Samantha
Christoffer og brødrene holder kontakt med Samantha via iPad, og familiene treffes ved høytider og bursdager. Men Volden sier at de setter ekstra pris på Samantha nå.

– Hun er vår engel! Mer er det ikke å si, sier Volden.

Selv om han ikke klarer å sette flere ord på takknemligheten han føler, har han fått vist det. For Volden ville hedre Samantha som livredder. Fordi det ikke fantes noe system for det i Mexico, tok familien kontakt med Norsk Livredningsselskap.

– Hun reddet livet til Christoffer, og det minste vi kunne gjøre, var å hedre henne, sier han.

Volden var ikke sikker på at han ville få gjennomslag, men så snart det positive svaret fra livredderforbundet kom, stod jubelen i taket.

– Vi fortalte det til moren hennes, men hun forstod ikke helt hva et hedersdiplom var. Først etter noen uker, og etter at min kone hadde fortalt at den norske ambassadøren ville komme til Samanthas skole og gi henne et diplom, skjønte hun at dette var viktig, sier han.

Hedret som livredder
De kunne hatt markeringen ved den norske ambassaden, men i samråd med dem, ble de enige om at skolen var et bedre egnet sted.

– Vårt håp var at vi skulle klare å så noen frø i hodene til klassekameratene til Samantha – slik at hennes handlinger kunne motivere andre til å bry seg, sier han.

Ambassadøren fikk seg dermed en lang kjøretur – med to kransekaker i bagasjerommet.

– Seremonien var flott og verdig, forteller Volden.

Både rektor ved skolen, den norske ambassadøren og Voldens kone holdt taler. Det ble tatt bilder, diplomet overrakt og barna koste seg med kake og brus. Det ble en høytidelig markering. 

– Alt var flott. Og vi var alle veldig stolte da vi reiste hjem fra seremonien, avslutter Volden.

I disse dager er Christoffer og storebroren på ni år på besøk hos besteforeldrene i Stjørdal. Og Christoffer kan nesten svømme.

Samantha, ambassadør Arne Aasheim og Samanthas mor etter seremonien.  Diplomet Samantha mottok fra Norges livredningsselskap for sin redningsdåd.  Den norske ambassadøren i Mexico, Arne Aasheim, Christoffer og Samantha ved overrekkelsen av diplomet.

Les også: Tenk sikkerhet på stranden

Les også: Badebilder på nett?

Les også: Bli kvitt vannskrekken

 

Hva synes du om artikkelen?