Emil Håland (10) lekte med en kamerat i bassenget da han skimtet noe på bunnen. Det viste seg å være en tre år gammel gutt. Tilfeldigheter gjorde at alt gikk bra til slutt.

Sist oppdatert: 17. juni 2014

I juli er det to år siden Emil var på ferie sammen med foreldrene og to småsøsken i Tyrkia. Minnene sliter han med fortsatt.

– Emil lekte med en kamerat i bassenget da han så at det lå en liten unge på bunnen. Han har i ettertid forklart at gutten var helt hvit og så ut som lå og sov, forteller Emils pappa Idar Håland.

Emil og kameraten svømte umiddelbart til land, og fikk varslet kameratens mor. Idar stod like ved, og fikk med seg beskjeden.

Badevettreglene:

1. Det er tøft å bruke redningsvest
2. Lær å svømme
3. Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen
4. Bad helst sammen med andre
5. Stup bare der det er dypt
6. Svøm langs land
7. Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett
8. Dytt ikke andre ut i vannet, dukk aldri noen under vann
9. Hold deg på land hvis du føler deg kald og uvel
10. Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers

Kilde: Livredning.no

– Jeg hoppet uti på ren impuls. Ungen var lett å se, for han hadde på seg en badebukse med markant farge. Det var en forferdelig opplevelse å hente ham opp – noe av det verste jeg har opplevd. Han var helt hvit, livløs og så død ut. Jeg fikk ham opp på kanten, og fikk gitt beskjed til den som var nærmest at han måtte starte livredning, sier Idar.

Den vesle gutten pustet ikke, var blå på leppene og hadde ikke puls. Idar kom seg opp på land, og ba en kelner ringe etter ambulanse. Han fortsatte å rope etter hjelp, og snart kom en ambulansesjåfør fra Røde Kors som tilfeldigvis hadde vært i bassenget, til. Hun overtok livredningen, og kunne forsikre Idar om at hun visste hva hun gjorde. Først da sluttet han å rope etter hjelp.

– Etter noen minutter kom det noen hikst etterfulgt av oppkast og skrik. Jeg har aldri vært så glad for å oppkast og barneskrik noen gang, sier Idar.

Ambulansen kom like etter. Da kom også barnets mor. Familien ble på sykehuset over natten, men alt gikk bra.

Les også:

Drukning ser ikke ut som drukning

Christoffer (6) druknet – reddet av Samantha (8)

Kan barnet bade litt alene?

Gutten var i bassenget i to minutter
Idar kjenner eierne av hotellet, og har fått tilgang til overvåkningsfilmen fra den dagen. Kameraet er langt unna, men fanger opp hendelsen. Den vesle gutten hadde vært i bassenget med armringer på tidligere på dagen. Bildene viser at han uredd går uti alene og prøver å svømme.

– Det er tydelig at ungen tror han kan svømme. Han jobber veldig før han går under og blir liggende stille på bunnen av bassenget. Det tok bare et par minutter, men det var nok til at det kunne gå galt, sier Idar.

Fra barnet ble oppdaget, til han pustet igjen, og ambulansen kom, tok det bare rundt av fem minutter.

Tilfeldigheter og flaks
Det var mye som skjedde i bassenget den dagen – baller, hopping fra kanten, bademadrasser, folk som svømte under vann og så videre. De fleste foreldrene hadde trolig nok med å holde styr på egne barn.

Emil slår salto i bassenget. Her kan man se hvor uoversiktelig et slikt "sydenbasseng" ofte er. Foto: privat– I et sånt kaosbilde kan du ikke forvente at andre har kontroll på ditt barn. Da kan man ikke være uoppmerksomme i fem minutter. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om ikke Emil og kameraten hadde oppdaget ham, sier Idar.

Familien til den vesle gutten er også norske. De var naturlig nok hysteriske da de kom til, men da hadde allerede gutten begynt å puste igjen.

Overvåkingsfilmen har vist hvor fort og riktig alt gikk – selv om det opplevdes kaotisk og lenge for dem som opplevde det. Idar kaller det en kjedereaksjon av flaks og tilfeldigheter.

– Det var en vekker for meg. Jeg er glad min rolle var å hente opp ungen og hente hjelp. Jeg ville ikke vært den som stod på land og skulle gjøre livredning. Ville jeg være flink nok? At ambulansesjåføren kunne livredning så godt var en stor lettelse. Hun hadde kontrollen. Man skal ikke undervurdere den kompetansen, sier Idar.

Vel hjemme fra ferien, sørget han for at alle i bedriften hans fikk livredningskurs. Han er også klar over at slik kunnskap er ferskvare, og må friskes opp oftere enn han selv hadde gjort.

Tøft for Emil i etterkant
Klare bilder av den vesle livløse gutten har satt seg fast på netthinnen til både Idar og Emil. Selv om Emil og kameraten ble hyllet som helter på hotellet, var det mye følelser som skulle bearbeides.

– Han har trengt tid på å bearbeide dette, og har hatt problemer med å sovne på kvelden. I tillegg dukker minnene ofte opp når han hører om andre ulykker. For kort tid siden var jeg først på ulykkesstedet etter en trafikkulykke. Det gikk fint, men ambulansen kom. Emil satt på med en bil som kjørte forbi, og han så meg stå midt oppi kaoset. Da fikk han flashback til ferien i Tyrkia, forteller Idar.

Emil har taklet følelsene bra, og har også fått hjelp på helsestasjonen.

Trengte å se at gutten levde
Det var viktig at Emil fikk komme seg tilbake i bassenget og få gode minner derfra etter hendelsen. Foto: privatSelv om Emil synes minnene er tøffe, gjorde familien mye på hotellet der og da for å bearbeide den traumatiske opplevelsen. I tillegg til å snakke om det, så de på overvåkingsfilmen. Men det viktigste var kanskje å se den vesle gutten og familien returnere til hotellet.

– Han fikk se at han levde, og at han koste seg i bassenget sammen med foreldrene sine, forteller Idar.

Idar tok selv kontakt med familien og sa at de ikke stirret på dem fordi de klandret dem, men fordi det var godt å se at det gikk bra med den vesle gutten. De har ikke hatt kontakt etter at gutten og familien reiste hjem til Norge igjen.

Armringer og baderinger gir falsk trygghet
Idar har aldri vært noen tilhenger av baderinger og armringer, og mener bruken burde forbys.

– Den lille gutten hadde «svømt» i en uke, og gikk derfor rett uti. Når barna bruker baderinger og armringer lærer de ikke å håndtere vann, og farlige situasjoner kan oppstå, sier han.

Skal tilbake til samme hotell i sommer
I sommer vender familien tilbake til samme hotell, og samme basseng. Det er vennskap til hotelleierne som er årsaken, men Idar tror også det kan være godt for Emil å skape fine, nye minner fra stedet. Likevel er han litt spent på sønnens reaksjon.

Han ønsker ikke å skremme andre familier som skal reise på badeferie i sommer, men har en klar oppfordring:

Emil (i midten) med søsknene Kasper og Isa. Foto: privat– Ikke vær redd for å oppleve det vi opplevde, men reis og kos dere. Vær i bassenget sammen med ungene, og lær dem å håndtere vann. Men det viktigste er å følge med på ungene. Ikke snakk deg bort med naboen på solsengen, men ha blikket på barnet i eller ved bassenget. Ha klare regler for hva som er lov, og gjør tydelige avtaler om hvem som passer på hvem. Det er så fort gjort å dele seg og så tror begge at den andre har kontrollen på barnet, sier han.

Idar presiserer at han ikke klandrer den vesle guttens foreldre. Ting kan skje. Men uoppmerksomhet kan være farlig – særlig når det gjelder barn og vann.

Hjerte- lungeredning (gjenoppliving) på barn

Barnet er bevisstløst dersom det mangler reaksjon når skuldrene ristes og det ikke reagerer på tilrop.

Sjekk om barnet puster: se, føl og lytt i inntil 10 sekunder. Beveger brystkassen seg? Lytt etter pustelyder. Føl om barnet puster mot kinnet ditt.

Tilkall hjelp.

Sjekk at det er fri luftvei: Bøy hodet bakover og løft hakespissen. Begynner barnet å puste - legg det i sideleie. Ikke forlat barnet, overvåk pustingen til barnet våkner.

Dersom barnet ikke puster: På baby: sjekk om årsaken kan være et fremmedlegeme. Gi et støt mot brystkassen. Dersom ingen effekt, start hjerte- lungeredning. Større barn: start hjerte- lungeredning umiddelbart.

Slik utfører du hjerte- lungeredning på barn:

1. Legg barnet flatt på hardt underlag.

2. Fjern alle klær fra brystkassen

3. Start med 5 innblåsninger

4. Gi så 30 kompresjoner (frekvens 100/min) og 2 innblåsninger (30:2). Fortsett med 30:2 så lenge som nødvendig.

5. Er du alene, gi hjerte- lungeredning i ett minutt før du tilkaller hjelp (tlf. 113). Gjenoppta så hjerte- lungeredningen.

Ved kompresjon trykkes brystkassen inn med en tredjedel av dens tykkelse. På spedbarn trykker du med to figertupper, på barn over 1 år bruker du håndbaken. På større barn og voksne, bruker to du begge hendene.

Munn-til-munn:

På spedbarn skal hodet holdes i nøytral stilling, og du legger munnen din over både munn og nese på barnet. Blås varsomt inn fem ganger, hver innblåsning bør ta ca. 1 sekund. Sjekk at brystkassen beveger seg.

På barn bøyes hodet forsiktig bakover, klem over nesen og legg din munn over barnets munn. Hver innblåsning bør ta ca. 1 sekund og avsluttes når brystkassen beveger seg.

Hvis ikke brystkassen beveger seg er det tegn på at luftveiene er tette. Rens hals og munn med en finger, slå mot ryggen eller gi støt mot magen (Heimlich). Forsøk så munn-til-munn igjen.

Når barnet puster normalt, tilkall hjelp. Legg barnet i sideleie og overvåk pustingen til ambulanse/lege kommer til. Hold barnet varmt.

Kilde: Norsk helseinformatikk (NHI)

Les også:

Sol og sommer – tenk sikkerhet på stranden

Ulykker i plaskebasseng

Lær barnet å svømme

Alltid ha blikket på barnet i vann
Dina Torp kan skrive under på at drukning kan skje fort. I fjor sommer var hun med familien og noen venner ved en elv på fjellet. Sønnen Guttorm var da to år gammel, vasset sammen med foreldrene.

– Samboeren min snakket med en av vennene våre. Jeg så ettåringen vår komme mot meg, og snudde meg. Plutselig hørte vi plasking like ved siden av oss. Guttorm lå med hodet ned i vannet, forteller Dina.

De fikk ham raskt opp, men leppene var allerede blå. Vannet rant ut av munnen hans. De ringte legevakten, og fikk beskjed om å se formen hans an. Likevel kranglet de seg til en sjekk. Alt var i orden.

– Det gikk veldig fort. Jeg snudde bare ryggen til et øyeblikk. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om vi ikke allerede var uti vannet sammen med ham, sier hun.

I etterkant har Guttorm hatt vannskrekk, og Dina merker selv at hun er mer oppmerksom rundt vann.

– Det satte en støkk i meg, og jeg blir redd når jeg ser barn leke i vannkanten mens foreldrene sitter langt unna. Noen ganger sier jeg ifra, men mange sier det ikke er farlig så lenge ungene bare leker i vannkanten. Men det stemmer ikke. Drukning går fort. Jeg trodde det var snakk om flere minutter, men nå vet jeg at noen sekunder er nok, sier hun.

Les også:

Bli kvitt vannskrekken

Slik blir barnet venn med vannet

Foreldre bør ta forholdsregler
Tore de Faveri er leder for fagavdelingen i Norges Svømmeforbund. Han mener den beste forutsetningen for en fin badesommer sammen med barna, er egne ferdigheter.

– Alle bør ha kunnskap om hjerte- og lungeredning. Du vet aldri når du får bruk for det – det kan like gjerne være på kjøpesenteret som på badeferien. I tillegg hadde det vært en fordel om flere var svømmedyktige – både barn og voksne, sier han.

For det er klart at foreldrenes svømmeegenskaper kan være en nøkkel dersom barnet faller ut av båten eller over bryggekanten og havner i vannet.

– En del vil vegre seg for å oppe uti for å redde barn, fordi de samtidig utsetter seg selv for livsfare fordi de ikke kan svømme, eller ikke kan svømme godt nok, sier de Faveri.

Også han trekker fram oppmerksomhet som nøkkelen. Foreldre skal alltid holde øye med barn i vann, eller i nærheten av vann.

– Baderinger og armringer kan være gøy, men de lærer ikke barnet å svømme. Barn kan få for stor tiltro til egne ferdigheter, og farlige situasjoner kan oppstå. Dette er leker, og har ikke livreddende effekt. Hopp heller uti og vær sammen med barnet, sier han.

Men selv om barnet har både ett og to svømmekurs bak seg, og virker trygg i vann, betyr det ikke at barnet kan svømme under alle forhold.

– Det er stor forskjell på å svømme inne i et varmt basseng, og ute i kald sjø med bølger og understrømmer. At barnet kan svømme betyr ikke at det mestrer alle forhold, og svømmeevne er heller ikke noen garanti for at det ikke skjer ulykker, sier de Faveri.

Han sammenligner søvmmeevne med bruk av bilbelte – det gir sikkerhet, men forhindrer ikke ulykker.

Det er lite som skal til før noe kan skje. Snakk med barna og gi klare regler. Kos dere, men pass på ungene, avslutter han.

Hva synes du om artikkelen?