Tiden fra lyset slukkes om kvelden til morgenen gryr er en problemfylt tid for mange barnefamilier. Her er de vanligste søvnproblemene barn sliter med.

Publisert: 8. januar 2011

Mange foreldre forundrer seg over at barn som åpenbart er trette, ikke greier å falle i søvn. Det kan være flere grunner til dette, men en del barn trenger rett og slett hjelp til å lære seg å sovne.

TV – skremmer og gjør stemningen høy
Når større barn har vanskelig for å falle til ro om kvelden, har det ofte med TV-titting å gjøre. Undersøkelser viser at barn blir mer engstelige av TV-programmer enn foreldrene tror. Vær oppmerksom på dette og sørg for at barnet ikke ser skremmende TV-programmer. Det er tankevekkende at TV og koffeinholdige drikker er store søvntyver, også hos barn.

Mørkeredsel
Et økende antall norske småbarn har TV på barneværelset – dette er ikke den beste løsningen hvis barnet har søvnproblemer. Mørkeredsel er også et vanlig problem hos større barn. La gjerne barnet ha et nattlys på soverommet, men vær klar over at det kan være uheldig for melatoninproduksjonen å sove i fullt lys hele natten.

Gledesfylt søvnløshet
Når et større barn våkner om natten, strålende opplagt og blid som en lerke, kaller vi det gjerne gledesfylt søvnløshet. Den lille synes ganske enkelt at det er morsommere å være våken enn å sove. Barnet ligger gjerne og prater litt med seg selv og leker med kosedyrene sine.

Etter en stund vil det kanskje klatre ut av sengen og søke selskap hos foreldrene. Hvis dette skjer hver natt, kan det være et tegn på at barnet sover for mye om dagen. Prøv å begrense sovetiden på dagen og se om det hjelper.

Morgenfugler
Det samme rådet gjelder hvis barnet begynner å våkne ekstra tidlig hver morgen. De fleste barn våkner i perioder tidligere enn det foreldrene setter pris på, og de voksne må til en viss grad være innstilt på å tilpasse seg morgenfuglen.

Du kan etter hvert lære barnet å underholde seg selv ved å legge bøker og leker slik at barnet kan nå dem. Men hvis barnet er klar for en ny dag allerede i 4–5-tiden om morgenen, kan du vurdere om det sover for lenge om dagen, særlig om ettermiddagen. Du kan også forsøke gradvis å flytte på leggetiden og se om barnet sover tilsvarende lenger om morgenen. Det viktigste er at barnet ikke er for trett når det skal legge seg for kvelden, for det kan også skape problemer. Her er det nødvendig å prøve seg frem.

Fra seng til seng
Når barnet har lært seg å komme ut av sengen på egen hånd, er det selvfølgelig fristende å stabbe av gårde til foreldrenes seng når det våkner om natten. I familier med flere barn kan dette utvikle seg slik at det om morgenen ikke er godt å si hvem som sover hvor. Blir det for fullt i foreldresengen, kan det hende en av de voksne kapitulerer og flytter seg til barnerommet eller gjesterommet.

Ta et valg
Hvis dette er situasjonen hjemme hos deg, har du valget mellom å akseptere at det blir litt trangt og urolig i sengen, eller å gjøre noe med det. Velger du det siste, må du være bestemt, og begge foreldrene må være innstilt på å handle konsekvent. Følg barnet tilbake til rommet hver gang, og legg det vennlig og bestemt i dets egen seng. Dette krever stor utholdenhet, men hvis du er utslitt etter lang tid med avbrutt nattesøvn, kan det være nødvendig.

Nattskrekk
Nattskrekk kalles det når barnet får et skrekk- eller raserianfall etter at det har sovnet, som regel i løpet av de tre første timene det sover. Barnet er tilsynelatende våkent og kan sette seg opp eller reise seg i sengen og gråte voldsomt. Det virker redd eller sint, og kanskje kan det se ut som om det slåss mot noen eller noe. Dette er ikke det samme som mareritt.

Skremmende, men normalt
Slike anfall kan opptre hos barn fra toårsalderen og helt frem til tiårsalderen. Et anfall kan oppleves dramatisk og skremmende for den som ser det, men det er ikke noe uvanlig fenomen. Noen barn kan ha et enkelt anfall, mens det hos andre skjer jevnlig.

Anfallene varer i mellom fem og femten minutter. Barnet er i virkeligheten ikke våkent, men i dyp søvn. Det reagerer ikke på dine forsøk på trøst, men vil snarere forsøke å dytte deg bort. Du bør derfor ikke vekke eller berolige barnet, da vil det ofte sette seg til motverge slik at anfallet forsterkes. Vær til stede og se til at barnet ikke skader seg. Etter anfallet vil barnet falle til ro. Ofte sovner det uten å ha våknet helt. Det har ingen hensikt å snakke med barnet om hendelsen neste dag, for det vil ikke huske noe av det som skjedde. En slik samtale vil derfor bare virke forvirrende.

For mye energi i kroppen?
Det er ikke klarlagt hva som er årsaken til nattskrekk. Noen mener det skyldes at modningsprosessen i hjernen ikke er avsluttet, mens andre tror at barn som plages av nattskrekk, har “opplagret” energi som må få utløp. Hvis du mener at dette kan gjelde ditt barn, kan det være nyttig å se om det trenger å få større muligheter til å utfolde seg fysisk i løpet av dagen. Regelmessige søvnvaner med et rolig leggeritual og samtale om positive ting på sengekanten, kan også anbefales.

Mareritt
Barn drømmer helt fra de blir født, men de første livaktige marerittene dukker som regel ikke opp før barnet er tre til fire år. For de minste barna gjelder det bare å trøste så de føler seg trygge igjen. Eldre barn kan gjerne fortelle hva de har drømt. Bjørner, ulver, løver og krokodiller er ofte gjengangere i disse drømmene.

Snakk med barnet om marerittet
Marerittene kan være så skremmende at det er vanskelig for barnet å få sovne igjen, så det trenger trøst. Hvis barnet ikke våkner, bør du sitte ved siden av sengen. Rundt tre- til fireårsalderen kan du gjerne prøve å snakke med barnet om marerittet på dagtid, og kanskje la barnet tegne eller male det det har drømt. Hvis barnet er interessert, kan dere også forsøke å dikte en god slutt på den skumle drømmen. Prøv å gjøre det til en lek. Hvis dette fungerer, kan du oppmuntre barnet til selv å dikte videre på marerittene sine når det våkner av dem om natten.

Mareritt som gjentar seg, kan være et tegn på at barnet har problemer som det kan trenge hjelp til å bearbeide. En god prat på sengekanten kan være viktig for barn som strever med noe de ikke greier å sette ord på. Godnatthistorier om andre barn som opplever de samme problemene, kan kanskje hjelpe barnet til å formulere det som er vanskelig. Hvis du føler at du ikke kan håndtere det alene, kan det være lurt å søke hjelp hos lege eller psykolog.

Søvngjengere
Det er ikke så vanlig at barn går i søvne før de kommer i skolealder, men det kan forekomme. Dette er ikke skadelig i seg selv, men du må sørge for at barnet ikke kan skade seg eller komme seg ut ved å åpne dører eller vinduer.

Søvngjengere bør ikke sove i overkøye. Vurder også sikring av trapper og andre mulige farer i huset. Hvis du av en eller annen grunn er svært engstelig for den lille nattevandreren, finnes det alarmer som utløses når barnet står opp av sengen. Søvngjengeren kan være på farten i over en halvtime. Ofte er det uproblematisk å ta barnet med tilbake til sengen.

Sengevæting
Det er først når barnet har fylt fem år at man snakker om sengevæting. Før den tid vil de fleste foreldre oppleve at barna tisser i sengen iblant. Man skiller mellom såkalt primær enurese (barnet har ennå ikke vært tørt om natten) og sekundær enurese (barnet har begynt å tisse i sengen om natten etter å ha vært tørt en periode).

Ikke la barnet skamme seg
Det kan være forskjellige årsaker til sengevæting, både fysiske og psykiske. Arvelige faktorer spiller også inn. Sekundær enurese er ofte utløst av forandringer i omgivelsene, for eksempel foreldres skilsmisse eller flytting. Som regel går det over av seg selv – og det er viktig at du formidler dette til barnet, som ofte skammer seg over problemet.

Registrer tørre netter
Hvis sengevætingen vedvarer til barnet skal begynne på skolen, blir man rådet til å ta kontakt med skolehelsetjeneste eller fastlege. Mange har positive erfaringer med å la barnet selv registrere de tørre nettene sine på et skjema. Dette bidrar til å sette fokus på de tørre nettene i stedet for de våte. Husk at din viktigste oppgave til en sengevæter er å redusere barnets skamfølelse og bekymring over sengevætingen. Straff har ingen hensikt.

Snorking
Noen små barn snorker, og dette kan redusere både søvntid og søvnkvalitet. Foreldrene bør være oppmerksom på om barnet har pustestopp og problemer med å få nok luft, og om det sover urolig. I så fall anbefales det å søke kontakt med en øre-nese-hals-spesialist.

En så alvorlig snorking kan gi ADHDsymptomer og i ekstreme tilfeller såkalt “failure to thrive syndrome”, en tilstand der barnet på grunn av sykdom eller følelsesmessige problemer ikke legger på seg. Ofte skyldes problemene forstørrede eller falske mandler. Hvis plagene er omfattende, er det aktuelt med operasjon, og de fleste vil da straks merke bedring.

Søvnproblemer etter rutinebrudd
Det kan være mange årsaker til at gode rutiner for legging og søvn blir brutt: sykdom, reiser, besøk, flytting og andre store og små forandringer i familien. For mange barn går det greit å finne tilbake til de etablerte rutinene, mens andre trenger hjelp. Hvis du allerede har hjulpet barnet ditt til å lære seg å sovne selv, vet du hva som har fungert tidligere, så det er naturlig å prøve det samme igjen. Det kan imidlertid hende at du må ty til nye fremgangsmåter for å greie det på et senere tidspunkt.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Eli Sørensen , overlege dr.med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Hva synes du om artikkelen?