Vi lever midt i det største søvneksperimentet i menneskets historie.

Chris MacDonald

Er opprinnelig amerikansk, men bor i Danmark. Han er utdannet Cand. Scient i Human Fysiologi ved Københavns Universitet, og er grunnlegger av konseptene: Sundhed i Balance og Strong Body Strong Mind.

MacDonald er i Danmark kjent som skribent, og han har i tillegg vært med i mange tv-programmer og -serier.

Kilde: www.chrismacdonald.dk 

 Artikkelen ble først publisert i danske Berlingske Media. Du kan lese artikkelen her.

Yes! Endelig! Nå er det gode nyheter for de som kjører på med bare seks timers søvn, og sier at det er nok! For kanskje har de rett. Forskere fra University of California har identifisert en hel familie med en genetisk mutasjon som gjør at de bare trenger seks timers søvn.

Dessverre er det også noen dårlige nyheter. Genet er ekstremt sjeldent, en regner med at bare rundt tre prosent av befolkningen har det. Så hvis vi tror at vi kan nøye oss med seks timer, så tar vi (med 97 prosent sikkerhet) feil. Gruelig feil.

I dag vil jeg se på den største og mest skadelige misforståelsen som hersker om søvn.

Les mer: «Sov, for helvete»
                Pass på at barnet ditt får nok søvn


Søvneksperimentet


I vår høytempoverden er søvn for sveklinger, de late. Å sove lite blir sett på som et tegn på styrke og effektivitet. Og vi er nesten stolte av å kunne kjøre på for fullt med lite søvn.  Vi er en nasjon med søvnunderskudd.

Det tok lang tid før vi begynte å ta faren med sigaretter alvorlig. Det samme skjer i dag med søvn. Mitt råd er at vi brenner én setning inn i hukommelsen. Søvn er ikke noe man kan forhandle om.




The National Cancer Society foretok i 1960 en undersøkelse blant vel én million amerikanere, og denne slo fast at folk i gjennomsnitt sov åtte og en halv time hver natt. Vi vet mindre om tingenes tilstand i dag, men tilgjengelige data peker på at vi nå sover halvannen til to timer mindre. Hver natt.

Vi lever med enorm søvnmangel. At vi har behov for vekkerklokke, tyder på at vi tvinger oss ut av søvnen. Og behovet for koffein kan bety at vi ikke klarer å våkne skikkelig. Hvor mange dyr har behov for konstant kjemisk manipulasjon for å holde seg selv våkne?

Les mer: Små barn får sovemedisin
                Slik får du mer overskudd


”Søvnbulimi”
Noen eksperter kaller det for ”søvnbulimi”. Vi sulter oss selv hele uken, og oversover i helgene. Og kaster alt opp igjen uken etterpå. Vi tenker: ”Hvis jeg er oppe et par timer lenger, blir jeg kanskje litt trøtt i morgen. Men tenk hvor mye mer jeg rekker!” Vi tar helt feil.

For søvn er ikke bare en åtte timers pause, hvor hjernen har fri. Langt ifra.

Kroppen og hjernen har det kjempetravelt mens vi sover. Noen ganger travlere enn når vi er våkne. Mens bevisstheten tar en liten lur, går noen av kroppens mest kompliserte og sofistikerte systemer i gang. De reparerer, justerer og gjenoppbygger nesten alle aspekt av vår psykologi og fysiologi: de stabiliserer humøret, behandler stress, reparerer kroppsvevet, gjenskaper balanse i hjernens biokjemi og vedlikeholder immunforsvaret. Det foregår bokstavelig talt tusenvis av biologiske prosesser. Man kan nesten si at vår mest produktive tid i løpet av døgnet er mens vi sover. Og hvis vi snyter kroppen for den mengden søvn den er designet til å trenge, betaler vi en pris.


Søvnforskeren Eve van Cauter har undersøkt hva som skjer når vi sover for lite. I seks dager fikk en rekke deltakere i et forsøk kun lov til å sove fire timer i døgnet. Deretter ga Cauter dem en influensavaksine, og målte hvor mye antistoffer immunforsvaret utviklet.


Svekket immunforsvar
Svaret var halvparten så mye som normalt. I tillegg steg deltakernes blodtrykk, hjerterytme og kortisolnivå. Og de viste insulinresistens, en prediabetisk lidelse som gjør at vi legger på oss (fordi den påvirker vår toleranse for gluten).


Etter bare seks dager med dårlig søvn, var immunforsvaret deres enormt svekket.

Forsøkspersonenes appetitthormoner kom også ut av balanse. Og dagen etter at de hadde sovet dårlig, spiste de mellom 30 og 40 prosent flere kalorier i form av sukker, salt og fett. Mangel på søvn gir oss sug etter junkfood.


Forskning viser også at vi betaler en fysiologisk og kognitiv pris for hvert minutt med søvn vi trekker fra vår optimale mengde. Bare én natt med fire til seks timers søvn minsker evnen vår til å fokusere, huske og lære. Det får oss til å reagere og tenke langsommere.


Og forskning har vist at effekten akkumuleres. Det blir verre natt for natt.


Hjernen, og stort sett alle kroppens biologiske prosesser lider under søvnmangel. Ut over det er det en klar forbindelse mellom søvnmangel og hjertesykdommer, høyt blodtrykk og slagtilfeller.


Så hvis du vil føle deg så svak, uenergisk, ulykkelig og usunn som mulig – så fort som mulig – så kutt ned på søvnen din.

Les mer: Fødte i handlevogn på IKEA


Sju til åtte timer
Men hvor lenge er det optimalt for oss å sove? Søvnbehovet er individuelt, og er også avhengig av alder. Men forskning viser at dødeligheten og risikoen for diabetes, hjertesykdom og andre sykdommer er minst blant voksne som sover mellom sju og åtte timer hver natt. Dødeligheten er betydelig høyere blant folk som sover mindre enn sju.

Det ”normale” behovet for voksne spenner fra ekstremt lavt på seks timer, til ekstremt høyt på ti timer.

Men stort sett alle søvnforskere mener at sju-åtte timer er nødvendig for nesten alle voksne. Barn trenger ti-elleve timer, tenåringer ni-ti. Så nesten alle som tror at de bare trenger seks timer søvn, tar feil.



DEL
Forrige artikkelPass på at barnet ditt får nok søvn!
Neste artikkelTristan (3) har overnattet 300 netter i telt