Ett- og toåringer er blant de barna som bruker mest sovemedisin. – Medisin er i alle fall ikke den første løsningen på søvnproblemer. Det bør heller være den siste, sier leder Astrid Grydeland Ersvik i Landsgruppen av helsesøstre.

Sist oppdatert: 28. January 2013

En ny studie som er gjort i et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Tromsø viser at bruk av sovemidler hos barn og unge er økende totalt i aldersgruppen 0-17 år. Dette skyldes i hovedsak økt bruk av sovemidler med virkestoffet melatonin.

Tall fra 2011 viser at ett- og toåringer var den aldersgruppen blant barn fra 0-17 år som brukte mest sovemidler.
– Så små barn får i all hovedsak Vallergan, som er en gammel type allergimedisin. Dette er antihistaminer som har som bivirkning at barna blir veldig trøtte, sier forsker Ingeborg Hartz.

Les mer: Når leggetiden blir en kamp

Liten dokumentasjon
Hartz sier at det i Norge har vært lang tradisjon med å gi dette legemiddelet til små barn, selv om det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon av hvilke følger bruken har for barnet.

Forskergruppen har gått gjennom alle resepter på sovemedisin som ble hevet for barn mellom 0-17 år i tidsrommet 2004-2011.
– Vi har også sett på om barna som fikk sovemedisin samtidig fikk medisin for kroniske lidelser. Det er nemlig ofte slik at barn med kroniske lidelser har større søvnproblemer enn andre barn. Men denne gruppen utgjorde bare i overkant av halvparten av de som fikk sovemedisin, sier Hartz.

– Er det for mange små barn som får sovemedisin?
– Det er litt vanskelig å si om det er for mye eller ikke. Vi bruker reseptdata, og kjenner ikke problematikken til det enkelte barnet. Men vi ønsker å beskrive virkeligheten og få en diskusjon på om det er greit å behandle små barn med legemidler, eller om vi heller bør anbefale andre tiltak for å få bukt med søvnproblemene blant små barn, sier Hartz.

Les mer:
Mamma forteller: Derfor var sovemedisin riktig for oss
10 kjappe om leggerutiner

Bør heller få gode rutiner

– Medisin er i alle fall ikke den første løsning, det er heller den siste, sier leder Astrid Grydeland Ersvik i Landsgruppen av helsesøstre.

Søvnproblematikk er langt fra et ukjent tema på helsestasjonene. Hun sier at helsesøstre har en viktig rolle som veiledere for at barnet får gode søvnrutiner. Sammen med foreldrene prøver de å finne ut hva årsakene til søvnproblemene er.

– Vi får veldig mange spørsmål om barn og søvn. I enkelte tilfeller kan kanskje medisin være en siste utvei. Men dersom veldig mange trenger sovemedisin, er det en fallitterklæring til oss som helsepersonell. Dersom tallene viser at det er en gruppen ett til to år som bruker mest sovemedisin, bør det gi oss en vekker på å bli enda bedre i veiledning i forhold til søvn, sier Ersvik.

Hun tror de fleste foreldre vil være skeptiske til å bruke noen form for medisin til barna sine, og at skepsisen er større jo yngre barna er.
– Og det er jo en sunn holdning, mener Ersvik.

– Men hva tror du grunnen kan være til at mange små barn likevel får sovemedisin?
– Vi lever i en hektisk tid, og tendensene i samfunnet generelt er at vi ønsker løsninger på ethvert problem. Helst litt fort. Det er krevende å være småbarnsforeldre, og mange blir rett og slett desperate etter søvn. Da kan det se ut som om sovemedisin blir det riktige for noen, sier Ersvik.

Les mer: Mangel på søvn bryter oss ned fysisk og psykisk

Delte meninger blant foreldre
Babyverden og Familieverdens lesere har ulike meninger om de ville vurdere sovemedisin til små barn:

«Ja, under sterk tvil. Vi så oss nødt til å prøve medisin for å få døgnrytmen og flere timer med søvn. Vi brukte det en kort periode, og etter det ble alt mye bedre.
Var skummelt syntes jeg, så jeg sov ikke så mye selv. Lå og våket over datteren min. Dosen vi fikk foreskrevet var alt for høy, mener jeg. Første kvelden gav vi henne nesten full dose, og da var hun borte vekk i veldig mange timer. Skummelt. Derfor gav vi mye mindre de andre kveldene, og så mindre og mindre.»

«Ja, har ett barn med store søvnproblemer! Og vi bruker Vallergan. Et barn trenger mer enn to timers søvn i døgnet.”

«Ja, selvfølgelig. I likhet med andre medisiner barnet måtte trenge.»

«Nei! Vi har hatt mye søvnproblemer med vår eldste.. fra han var nyfødt.. Da han var cirka seks måneder sov han cirka fem timer i døgnet. Legen ville gi han Vallergan, men jeg takket nei. Jeg mener leger skriver ut litt for lett, og jeg kan heller ikke forstå at “alt er prøvd” på et så lite barn. Her oppdaget vi store øreproblemer som mest sannsynlig er roten i søvnproblematikken..
Det er forferdelig slitsomt når de små ikke sover, men jeg synes ikke sovemedisiner hører hjemme hos så små barn.»

«Aldri! Jeg har selv brukt Vallergan en periode, den medisinen som barn oftest får ved søvnvansker. Den ga en helt utrolig hang-over, og jeg gikk rundt som en zombie. Aldri i livet om jeg hadde gitt det til et barn!»

Les mer: “Sov, for helvete”

Professor skeptisk til bruk blant små barn
Professor Lars Slørdal ved NTNU har sett på bruken av Vallergan hos små barn.
– Studier viser at effekten av Vallergan i beste fall er liten og forbigående. Likevel registrerer vi en omfattende bruk av medikamentet her i landet, også hos små barn. Det er grunn til å tro at dette er et særnorsk fenomen, sier Slørdal.

Slørdal er veldig skeptisk til den utstrakte bruken hos barn.
– Dokumentasjonen for effekt og sikkerhet når Vallergan brukes som sovemiddel er mangelfull. Den utbredte bruken hos små barn er bekymringsfull, sier Slørdal.

Les mer: Slik blir leggingen en god opplevelse

Artikkelen fortsetter under pollen.

– Må forvente søvnløse perioder
Helsesøster Astrid Grydeland Ersvik tror ikke det er tilfeldig at flere opplever at barna får søvnproblemer når de er ett til to år.
– Det kan handle om at det da er en del omveltninger i livet. Når barna er så store er det ofte barnehagestart, og med det følger gjerne nye rutiner og en annen hverdag. Det kan forsterke problemene, sier Ersvik.

– Men når bør en kunne forvente at barnet har et godt søvnmønster?
– Innen barnet er et halvt til ett år bør det ha etablert gode soverutiner. Hvis ikke, er dette noe som bør gripes fatt i, sier Ersvik.

– Hva kan hjelpe?
– Jo tidligere foreldrene klarer å etablere gode rutinger rundt legging og søvnvaner, jo større sjanse er det for at det går bra. Unngå at barnet blir overtrøtt, ha et fast ritual for sengetid og legging, lær barnet å sovne av seg selv – uten hjelp, nattmåltid skal være mat, ikke kos – og unngå å ta barnet opp hvis det våkner om natten. Det er også viktig å ta barnet opp på samme tid hver dag, det viser seg å ha betydning for hvor lett barnet sovner til fast tid, sier hun.

Men det skal allikevel ikke alltid så mye til før gode mønstre blir brutt.
– Mange opplever at det går litt over styr for eksempel etter en ferie. Men da handler det om å forklare foreldrene at det er naturlig at slikt kan skje, og at de må jobbe litt for komme inn i det igjen. Og i småbarnstiden blir det ofte perioder uten regelmessig søvn, sier Ersvik.

Les mer: Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken

Bruken går ned
Ifølge forsker Ingeborg Hartz viser tall fra Reseptregisteret at bruken av Vallergan går ned.
– Fra 2004 til 2011 er bruken blant 1-2 åringer halvert. I 2011 var det likevel 1755 barn i alderen ett til to år som fikk Vallergan. Kanskje har professor Slørdals skepsis til bruk av legemiddelet til barn nådd fram, sier Hartz

Bruken av sovemidler blant de yngste har altså ned over tid, men bruken totalt i gruppen 0-17 år har gått opp som skyldes at bruken i de eldre aldersgruppene er økende.  Når guttene kommer i  6-7 års alder er bruken igjen økende, og da er  det spesielt sovemedisiner med stoffet melatonin som overtar. Også hos jenter øker bruken med alder, fra de er 13 til de blir 17 tredobles bruken, og det skyldes bruk av flere typer sovemidler, sier Hartz.

Hva synes du om artikkelen?