Hos de fleste femåringer er legge- og søvnrutinene godt etablerte, men sover barnet for lite eller sliter med søvnvansker, kan det gå utover kvaliteten på både søvn og våkentid og må tas på alvor. Vi har hørt hva helsesykepleier Elin Asbjørnsen mener om emnet.

Gjennomsnittlig søvnbehov for barn i denne alderen er 10-12 timer. Noen har også behov for en rolig stund på formiddagen tilsvarende tidspunktet de tidligere hadde en hvil. Søvn deles inn i REM-søvn (rapid eye movement søvn) hvor hjernen er aktiv mens kroppen er avslappet, og ikke-REM søvn som også kjennes som dyp søvn. Små barn har mye REM-søvn. Noen mener det er fordi hjernen er i så kraftig utvikling på dette stadiet. I 3-5 årsalderen reduseres andelen REM-søvn til rundt en femdel av den totale søvnmengden. Barn over seks år og voksne har lik mengde REM-søvn – rundt 18-20 prosent av søvnen. Det er i alderen fire til tolv år at døgnrytmen etableres, og derfor er det viktig med gode rutiner.

– Barn som er opplagte og uthvilte på dagtid, får antakelig nok søvn, mener Elin.

Ettersom søvnbehov er individuelt er det dere som familie som best kan avgjøre hvor mye søvn barnet trenger for å virke uthvilt. Ikke forsøk å gjøre om på søvnen til barnet ditt bare fordi det skal passe med gjennomsnittet. Søvnbehovet er ulikt hos forskjellige mennesker, både barn og voksne. Et tilsynelatende utviklt og harmonisk barn får nok søvn. Søvnbehov virker dessuten å være arvelig, trenger du selv lite søvn, kan det også hende barnet ditt klarer seg med færre timer enn gjennomsnittet. Vær imidlertid på vakt om du mistenker at barnet sover for lite.

– Sovner barnet lett i bilen, på bussen, når dere leser en bok eller barnet ser på tv, kan det være tegn på at barnet får for lite søvn, sier Elin.

Da blir det opp til dere å finne ut hvordan dette kan løses. Går det an å legge barnet tidligere på kvelden, eller la det sove litt lenger på morgenkvisten? Som oftest løser dette seg dersom man tar hensyn til barnets behov og tilpasser hverdagen.

Leggetid
Femåringen bør legges i sju-åttetiden om kvelden hver kveld, uavhengig av ukedag og helg. Selv om det kan være fristende å la barnet være våken lenger på kvelden i helgene, slik at de sover lengre neste morgen, er det lite sammenheng her. De fleste barn våkner til vanlig tid uansett når de la seg, og ender bare opp med for lite søvn. Gode rutiner gir også god gevinst både for barn og voksne over tid. Regelen med å være i seng før åtte gjelder helt til barnet er åtte. Fra da av kan man la barnet være våken et kvarter lenger for hvert år. Husk imidlertid på at dette er en generell regel og at man må se an barnets søvnbehov. Mange store barn og ungdommer sover altfor lite.

Den dypeste søvnen har vi i den første tredelen av natten, og barn har spesielt stort behov for slik søvn. Dermed er det viktig at barna ikke legges for seint og dermed går glipp av den. Opp til tiårsalderen sover faktisk barn gjerne så dypt at de bryter med vanlig søvnmønster for å sikre seg ekstra perioder med dyp søvn.

En god søvnrutine tar normalt mellom 15 og 30 minutter og kan gjerne inkludere høytlesning og litt rolig lek sammen. Avslutt med å legge barnet i sengen.

Søvnproblemer
Barn som sover for lite blir irritable, uoppmerksomme og impulsive. Søvnmangelen blir først og fremst et problem for barnet, men etter hvert også for familien.

– Dersom du tror barnet ditt ikke får nok søvn, ikke god nok søvn eller virker å ha et umettelig søvnbehov, bør du ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, sier Elin.

Det som best forebygger søvnproblemer er gode legge- og soverutiner. Barnet skal legges søvnig og sovne selv, til faste tider, og gjerne med faste ritualer. Et kosedyr i sengen kan fungere som god trøst.

Mange mennesker ser ut til å tilpasse seg til for lite søvn, men det er viktig å være obs også på disse barna. Allerede etter én natt med redusert søvn blir evnen til å løse oppgaver dårligere, og barnet kan komme til å prestere dårligere på grunn av søvnmangelen, selv om barnet virker å fungere bra ellers.

Typer problemer
Barn kan oppleve nattskrekk og mareritt på nettene. Dette er forstyrrende for barnet, men også for foreldrene som skal forsøke å roe barnet igjen. Nattskrekk er vanligst for de yngste barna, og det er først i fireårsalderen at mareritt er vanlige. Nattskrekk forekommer i dyp søvn og er vanligst i første del av natten. Mareritt forekommer i REM-søvn, også kalt drømmesøvn, og forekommer vanligvis midt på natten. Du bør ikke forsøke å vekke barn som opplever nattskrekk eller mareritt. Ofte kan barna virke våkne, men er egentlig fremdeles i en drømmelignende tilstand. Selv om dette er vanlige søvnproblemer hos små barn, bør de tas på alvor om de blir så hyppige at de forstyrrer barnets søvnmønster.

Noen barn blir også urolige eller redde for å ikke få sove på kvelden, noe som igjen kan føre til at de ikke får sove. Dette kalles idiopatisk insomi.

Snorking kan gi pusteproblemer og såkalt søvnapné som er korte pustestopp i søvne. De er ikke farlige, men kan redusere søvnkvaliteten og gjøre barnet urolig og uopplagt. Snorking kan skyldes allergier, astma eller store mandler. Dårlig søvnkvalitet er den vanligste årsaken til fjerning av mandler hos barn.

Skjæring av tenner, rastløse bein og å gå i søvne kan også påvirke søvnkvaliteten. Det samme kan sengevæting, selv om barna som regel ikke våkner av at de tisser på seg.

Noen barn har også problemer med innsovning på kvelden, eller våkner om natten. Dette er vanlig mens barna er små, men bør avta med alder. Dersom det tar mer enn en halvtime for barnet å sovne om kvelden, eller det våkner to eller flere ganger om natten, mener forskere det kan regnes som et problem. Det viktigste er imidlertid effekten dette har på barnets og familiens søvn. Det er spesielt mødre som påvirkes av barnas søvnproblemer.

Søvnmangel kan både hos barn og voksne føre til utålmodighet, manglende konsentrasjon, aggressiv oppførsel og mangel på initiativ og overskudd. Dessuten blir det vanskeligere å sovne jo mer overtrøtt man er. Søvnproblemer kan føre barnet (og dermed familien) inn i en ond sirkel der søvnproblemene gjør barnet så trett at det blir overtrett som igjen øker risikoen for søvnproblemer.

– Noen barn blir overaktive når de er overtrøtte eller har fått for lite søvn, sier Elin.

En stor studie i Storbritannia viste at hyppig nattlig oppvåkning hos femåringer kan skyldes følelsesmessige problemer. Det var økt forekomst av spiseproblemer, magesmerter, hodepine, atferdsproblemer, søvnproblemer, astma, eksemplager og økt forbruk av helsetjenester da disse barna ble ti år gamle.

Du skal aldri la et barn gråte seg i søvn igjen om det våkner på natten. Barnet gråter fordi det trenger trøst, og som foreldre skal dere da sjekke hva årsaken til gråten er. Kanskje er barnet sykt?

Det er viktig å ta søvnproblemer på alvor både fordi det er mulig å gjøre endringer som kan gi barnet den viktige kvaliteten tilbake, men også fordi mange tar problemene med seg inn i ungdoms- og voksenlivet.

Kilder: Helsesøster Elin Asbjørnsen, «Søvn og utvikling hos barn og unge» i Tidsskrift for Den norske legeforening, «Søvn og små barn» av Norges Apotekerforening, Søvnhjelpen, og klikk.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelÅrets beste og verste solkremer
Neste artikkelSøvnmangel eller sykdom?
DEL