Det er viktig både for barnet og foreldrene at leggetiden i stor grad er foreldrestyrt. Uten rutiner og begrensninger for hva som skal gjøres før legging, kan det lett flyte ut og bli en dårlig avslutning på dagen. Det er ingen tjent med.

– Leggetiden for barn varierer i stor grad, avhengig av når barnet står opp på morgenen. Noen barn trenger også mer søvn enn andre, og trenger dermed å legge seg tidligere. Leggetid og søvnbehov har også sammenheng med aktiviteter barnet har vært med på i løpet av dagen. Et barn som har lekt rolig inne hele dagen, vil kanskje være mindre trett enn et barn som har vært i aktivitet utendørs, forklarer helsesøster Elin Asbjørnsen.

Les også: Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken

Barn under skolealder trenger ofte 12 timer søvn om natten om de ikke sover på dagtid lenger. Står barnet opp sju, bør det altså helst i seng klokka sju kvelden i forveien. For noen går dette greit og barnet sovner nesten før det har lagt hodet på puta, for andre kan leggetiden bli en utfordring.

– For mye og for lite stimuli kan virke inn på søvnbehovet. Et barn som er overstimulert, kan ha vansker med å falle til ro på kvelden. Et barn som har fått for lite stimuli, kan være lite tilfreds, og dette kan også gjøre leggetiden vanskelig, sier hun.

Les også: «Sov, for helvete»

Aktive barn kan også ha behov for hjelp til å trappe ned aktivitetsnivået i god tid før leggetid. Om barnet er A- eller B-menneske vil også kunne påvirke hvor enkelt det er å få småen i seng.

Faste rutiner
Det kan være vanskelig å holde på rutinene når to-tre-åringen med nyoppdaget vilje gjør alt han kan for å unngå leggetid. Eller fire-fem-åringen kommer på tusen unnskyldninger for å drøye leggetiden lengst mulig. Hvem av oss har vel aldri hørt «Jeg er tørst…» eller «Jeg skal bare leke ferdig først»?

– Da er det viktig at leggesituasjonen er foreldrestyrt. Om du har noenlunde faste rutiner hver kveld, blir det også forutsigbart for barnet hva som kommer til å skje. Dette kan gjøre barnet bedre i stand til å forberede seg på leggingen selv, og bidrar også til økt trygghet. Uten gode rutiner, kan leggingen flyte ut og det er ingen tjent med, sier helsesøster Elin.

Les også: Når leggetiden blir en kamp

Leggerutinene endrer seg noe etter som barnet blir eldre, men helsesøster Elin mener barn trenger hjelp til kveldsstell og legging godt opp i skolealder.

– Det kommer jo an på hvor selvstendig barnet ditt er, og hva dere begge er mest komfortable med. Men hjelp til tannpuss og god nattaklem er et minimum for hva foreldre bør bidra med i hvert fall til barnet er ti år gammelt, sier hun.

Sovne uten foreldrene
Å sitte inne hos barnet til det sovner, kan være koselig i begynnelsen. Men etter hvert kan det bli en tidkrevende oppgave som kanskje ikke tjener verken foreldre eller barn.

Les også: Gi barnet god søvn – i egen seng

– Det er ikke nødvendigvis slik at man må sitte i rommet til barnet har sovnet. Barn kan tidlig lære seg å sovne alene. Det som er viktig er å si skikkelig god natt og skape en trygg atmosfære rundt barnet ved leggetid. Gi barnet visshet om at dere som foreldre er i nærheten og passer på selv om dere ikke blir værende i rommet. Gå gjerne inn og se med visse mellomrom til barnet har sovnet. Er barnet engstelig, er det viktig å vise at du er i nærheten og blir hos barnet til det faller til ro, råder hun.

Om barnet sovner på dagen
Barnet bør slutte å sove på dagen når det går ut over leggetid og nattesøvn. Noen barn har imidlertid behov for en dupp på dagtid fram til fireårsalder, mens de fleste har sluttet å sove på dagen når de er to år gamle. Men selv om barnet har sluttet å sove på dagen, kan det hende det sovner iblant.

– Det er ikke uvanlig at barn som har sluttet å sove på dagtid en gang imellom har behov for en liten hvil for å hente seg inn igjen, sier helsesøster Elin.

Ok å komme inn til foreldrene om natten?
Små tassende skritt i gangen og en liten kropp som vil opp i sengen til mamma og pappa. Fordi hun drømte så skummelt, eller bare ville ha litt kos.

– Dersom barnet våkner av en drøm eller er engstelig, vil det for de fleste være naturlig å la barnet komme opp i senga til de voksne. Det føles trygt og barnet sovner ofte fort igjen. Men dersom dette går utover søvnen til de voksne, kan man alternativt følge barnet inn i egen seng igjen. Da er det viktig å berolige barnet og forsikre om at alt er trygt og at det er best for alle å sove videre i egen seng, sier hun.

Les også: Råd til trøtte foreldre

For helsesøster Elin mener det som regel er det beste for begge parter at barnet sover i egen seng på natten.

– Det beste for barnet er å ha opplagte foreldre på dagtid enn å få sove sammen med dem om natten. Som regel kan man forklare dette på en enkel måte til barn fra toårsalder av, sier hun.

Hva som er riktig for dere og barnet deres, er det bare dere selv som vet.