Diaré er svært vanlig i forbindelse med mage-tarm-infeksjoner. Det går ofte over av seg selv i løpet av noen dager og er sjelden farlig. Men det er viktig å passe på at barnet får i seg nok væske.

Publisert: 26. januar 2011   -   Oppdatert: 14. november 2018

Diaré er hyppig, løs og vannaktig avføring.

Virusinfeksjon
Som oftest oppstår diaré på grunn av en mage-tarm-infeksjon, også kalt omgangssyken. Omgangssyken skyldes i de fleste tilfeller virus, og de vanligste er Noro- og Rotaviruset.

Dersom barnet har omgangssyken, vil det ofte også komme andre symptomer – som feber, magevondt og brekninger. Det går som regel over i løpet av et par dager.

– Antallet tilfeller med diaré på grunn av rotavirus har gått betraktelig ned siden vaksinen mot Rotavirus ble en del av barnevaksinasjonsprogrammet i 2014. Vaksinen blir gitt på helsestasjonen når barnet er rundt seks uker gammelt, sier avdelingssjef for barne- og ungdomsavdelingen, Kåre Danielsen, ved Sørlandet sykehus.

Bakterieinfeksjon
Diaré kan også komme av en bakterieinfeksjon, som for eksempel salmonella, eller annen type matforgiftning. Dette kan for eksempel oppstå på ferie i utlandet. Symptomene er de samme som ved mage-tarm-infeksjon, og går som regel over etter noen dager.

Dette bør foreldrene gjøre
– Det viktigste er å passe på barnet. Prøv å gi det drikke i små mengder om gangen. Små porsjoner, men hyppig, er ofte det beste, sier Danielsen.

Det kan være vanskelig å få i barn tilstrekkelig med drikke. Det kan derfor gi væsketap, noe foreldrene må følge med på.

– For å finne ut om væsketapet er alvorlig, kan foreldre kjenne på bleien og sammenligne med en tørr bleie. De bør også følge nøye med på urinproduksjonen. Han den avtatt betraktelig, kan det være tegn på dehydrering, og lege bør kontaktes, sier Danielsen.

Hvor mye væske bør barnet få i seg?
Det optimale er å få i barnet tilnærmet den mengden væske det pleier å få i seg.

– Det kan være vanskelig å få i barnet nok væske, men jobb hele tiden med å få ned så mye som mulig, helst det daglige behovet, sier Danielsen.

Når er barnet dehydrert?
– Hvis barnet virker slapt og sykt, og det er liten urinproduksjon, kan det være tegn på dehydrering. Foreldrene kan også kjenne på huden på magen, om den er tørr og gir dårlig spenst når de klyper lett i den. Ved dehydrering vil huden gjerne bli litt rynkete. Hvis barnet er dehydrert, og ikke klarer å få i seg nok væske selv, kan det bli aktuelt med innleggelse på sykehus for å gi barnet væske intravenøst, sier Danielsen.

Hva bør barnet drikke?
Diaré kan gi betydelig væsketap, og da mister man også mye energi og salter som kroppen trenger.
Forsøk derfor å få i barnet noe annet enn bare vann. Gjerne noe som inneholder litt kalorier.

– Gi gjerne barnet saft eller vann med litt tilsatt salt. Eplejuice blandet med Farris er også en gunstig blanding, men da bør det meste av kullsyren slås bort, anbefaler Danielsen.

På apoteket kan man også kjøpe et pulver som løses opp i vann og drikkes. Pulveret vil ikke kurere selve diaréen, men kan hjelpe med å opprettholde energi og salter som kroppen trenger. Dette kan være et godt alternativ å prøve ved dehydrering.

Det kan en være fordel å holde seg unna melk.

– Det er ikke farlig å gi melk til barn med diaré, men det kan være med å forlenge diaréen. Alle tåler laktose dårligere ved diaré, fordi man ofte får en forbigående laktoseintoleranse, sier Danielsen.

Hvis en baby som fortsatt blir ammet har diaré, kan moren amme som vanlig.

– Amming fungerer som regel bra, slik at det kan fortsette som før. Foreldrene må selvsagt se etter de samme tegn på dehydrering som hos større barn, sier Danielsen.

Når bør lege kontaktes?
Observer hele tiden barnet og hvor mye væske barnet tar inn og hvor mye som kommer ut (både urin og avføring). Kontakt lege hvis barnet har kraftig diaré eller virker sykt og slapt. De minste er spesielt utsatt.

– Babyer under 1 år har større andel kroppsvæske enn voksne og er mer følsomme for å bli dehydrert. Det skal mindre til før det blir alvorlig, sier Danielsen.

Ta kontakt med lege hvis du er usikker på barnets tilstand, eller hvis du føler at barnet får i seg for lite væske.

Hva synes du om artikkelen?