Cøliaki er glutenintoleranse og kan ramme både barn og voksne.

Sist oppdatert: 21. november 2011

Definisjon:
En livslang autoimmun tynntarmsbetennelse hvor glutenkonsum hos genetisk disponerte individer fører til produksjon av IgA-autoantistoffer mot Transglutaminase-3. En cøliakisyk tynntarm har redusert slimhinneoverflate som lett fører til mangel på jern, vitamin D og andre viktige vitaminer og mineraler.

Hvem får cøliaki?
Cøliaki viser familiær opphopning, og er hyppig hos pasienter med diabetes mellitus type 1, thyreoiditt, Downs syndrom og visse typer leversykdommer. Ellers rammer sykdommen flest voksne, men kan debutere i alle aldre. Nye studier tyder på at så mange som 1 av 100 kan ha sykdommen, mange uten å vite det. Faktisk tror man at det er fem ganger så mange cøliakere som ikke er klar over at de har sykdommen, som dem som har diagnosen.

Hva er symptomer på cøliaki?

cøliaki
Magesmerter er vanlig hos barn med cøliaki.

Symptomene på cøliaki har vist seg å være mer diffuse enn man tidligere trodde. Men sykdommen er vanligere hos mennesker som allerede har en diagnose, enn i den friske befolkningen. Oppfordringen fra NCF er derfor: Tenk cøliaki når pasienten med en annen diagnose ikke blir helt bra.

Mange plages med magen og kan rase ned i vekt.

Også hos barn er symptomene variable. Det er viktig å være oppmerksom ved redusert vektøkning og forsinket lengdevekst. Barnet kan være trett og irritabelt. Jernmangel er eneste mangeltilstand som statistisk er assosiert med cøliaki. Symptomfattige tilfeller er vanlige, tilfeller uten symptomer forekommer ofte.

Hvordan stilles cøliaki-diagnosen?
Det vanlige er at man ved mistanke om cøliaki eller som ledd av en større kartlegging av sykdom tar en blodprøve. Denne kan antyde sykdommen, men en biopsi (vevsprøve) fra tarmen er den som bekrefter den NAV godkjenner først diagnosen etter at sykdommen er bekreftet med biopsi.

Det finnes også en cøliakitest som man kan ta hjemme, men funnene må bekreftes av blodprøve hos lege. Deretter må en altså ta en biopsi for å få endelig diagnose.

Under diagnostiseringsfasen kan det være fristende å begynne et glutenfritt liv, og mange voksne har allerede funnet fram til hvilke produkter de bør unngå. Men man skal ha et så vanlig kosthold (ikke glutenfritt) i tidsrommet hvor sykdommen utredes for å få riktigst svar på prøvene. Kroppen kan ikke vise reaksjoner på gluten dersom det ikke finnes i kosten.

Diagnostiske kriterier er noe forskjellige hos barn. Den europeiske barnegastroterologforeningen (ESPGHAN) anbefaler kontrollbiopsi etter 1-2 år på glutenfri kost. Kontrollene og oppfølgingen bør være tettere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig, og helst hos barnelege. Kosten skal være allsidig, og bør tilrettelegges og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog. Glutenfri havre kan benyttes, men først etter at tarmen er blitt normal (ca 1 år).

Som regel er det lettere å stille diagnosen hos barn enn hos voksne, da barn ofte har mer klassiske symptomer enn voksne.

Behandling
Cøliaki behandles ved kostholdsendring. Man fjerner gluten fra kosten sin. Noen må redusere eller fjerne laktose fra kosten i en fase til tarmen normaliseres, og noen trenger tilskudd av vitaminer og jern. Noen få er så glutenfølsomme at de ikke kan spise tradisjonell glutenfri kost, men kun mat som er naturlig fri for gluten (i praksis betyr det at man unngår hvetestivelse). Rent kjøtt, ris og poteter er eksempler på mat som er naturlig fri for gluten.

Livet med cøliaki
På NCFs hjemmesider kan du laste ned barneboken «Ida har cøliaki» som kan være en god inngang til å snakke med barn om tilværelsen som cøliaker. På nettsidene til NCF finnes også informasjonsskriv til barnehager og skoler som kan være praktiske. Der finner du også oppskrifter på glutenfrie kaker og tips til deg som skal servere mat til et barn med cøliaki.

Les mer på Norsk Cøliaki Forening (NCF)

Det er ganske sjelden at to barn i samme familie får cøliaki, men det skjedde med både Tina og Siren. Les historiene deres her:

– Vi fikk jenta vår tilbake

Legemoren skjønte ikke at datteren var syk

Hva synes du om artikkelen?