Foreldre blir livredde når barn plutselig faller i kramper. Men heldigvis er slike sjokkerende opplevelser sjelden farlige. Få barn får feberkramper, men det kan ramme alle.

Publisert: 27. januar 2011

Mellom 2 og 5 prosent av barn mellom seks måneder og fem år får feberkrampe når temperaturen stiger kraftig og raskt. Det er vanligere blant gutter enn blant jenter. Når barnet har hatt feberkrampe, er det 30–40 prosents sjanse for at krampen kan komme igjen ved feber senere.

Hvorfor det kun er noen få barn som er disponert for feberkramper, er usikkert. Men forskere antyder at det kan skyldes fordi enkelte barn har medfødt lav krampeterskel. En kan tenke seg at normale elektriske signaler mellom hjerneceller løper løpsk når barnet har feber.

Vil ikke få kontakt med barnet
– Feberkramper er et epileptisk anfall, men det betyr ikke dermed at barnet har epilepsi. Barnet kan miste bevisstheten og ha ukontrollerte rykninger i hele kroppen. Men anfallet er ikke nødvendigvis vondt for barnet. Det sier spesialist i allmennmedisin og leder i Rogaland legeforening, Ivar Halvorsen.

Symptomer
Barn med feberkrampe vil stivne til og besvime. Øynene ruller, kjevene er sammenpresset og det rykker i barnets kropp som blir helt stiv. Det er ikke mulig å få kontakt med barnet. Huden blir blek, kanskje også blålig. Anfallet varer som regel i 1–2 minutter, av og til kortere, og av og til så lenge som i 15 minutter.

En sjokkerende opplevelse
– Foreldre som har opplevd feberkramper sier ofte at de trodde barnet skulle dø under anfallet. Det er viktig å påpeke at vanlige feberkramper er ufarlig, men naturlig nok oppleves det svært skremmende, sier Halvorsen. Anfallet kommer gjerne helt overraskende, som regel når temperaturen er stigende.

Sjelden farlig
I de fleste tilfeller er feberkramper knyttet til febersykdom, slik som luftveisinfeksjon, øre – eller halsbetennelse. Men feberkramper kan også være fremprovosert av sykdommer epilepsi eller hjernehinnebetennelse. Men Halvorsen understreker at dette er svært sjeldent.

– Dersom anfallet har vart mer enn ti minutter, eller barnet har hatt gjentatte feberkramper over ett døgn bør det utredes av lege.

Vokser feberkrampene av seg
For barn som er hardt rammet finnes det krampehemmende midler (diazepam eller midazolam) som gis i endetarmen. Foreldre med barn som er hyppig utsatt for feberkramper kan få resept på medisinen for å behandle eventuelle fremtidige langvarige anfall selv.

Lege Ivar Halvorsen sier at utsiktene heldigvis er gode:
– Dette er et problem barnet vokser av seg. Hjernen tar ikke skade av episoden, og bare 1 prosent av ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.

Hva kan vi gjøre under anfallet?
– Det viktigste er at foreldre tar vare på barnet og passer på at det ikke slår seg under anfallet. Man skal ikke putte noe i munnen på barnet, dette kan bare skade tennene, sier Halvorsen.

Videre må du prøve å bevare roen selv om situasjonen virker skremmende. Legg barnet i sideleie så det ikke blir liggende med slim eller oppkast i svelg eller luftrør. Gi pustehjelp hvis barnet ikke puster. Ikke prøv å stanse rykningene, men støtt barnets hode. Ta tiden, det er nyttig for legen å kjenne til hvor lenge anfallet varte. Legg også merke til om det er rykninger i hele kroppen eller bare på den ene siden.

Vask barnet og senk temperaturen
Etter anfallet består behandlingen først og fremst i å avkjøle barnet. Kle av det, vask det med en kjølig klut og sett eventuelt opp et vindu slik at temperaturen i rommet senkes. Gi febernedsettende medisin.

– Etter at anfallet er over må man vurdere situasjonen, sier Halvorsen. Dreier det seg om en kraftig infeksjonssykdom med nedsatt allmenntilstand, eller en typisk vanlig virussykdom?

Er det første gang barnet har feberkramper kan det uansett være greit å ta kontakt med lege eller legevakt.

Når bør jeg kontakte lege?
Kontakt alltid lege hvis barnet ikke har hatt feberkrampe før. Det er viktig å utelukke andre årsaker til krampen, for eksempel hjernehinnebetennelse. Hvis barnet har hatt feberkrampe tidligere, følger du den prosedyren du har fått fra lege eller sykehus, eventuelt med krampestillende medisin. Hvis du ikke har mistanke om at det er noe alvorlig som forårsaker feberen, er det ikke nødvendig å kontakte lege.

Er barnet under 12 måneder eller anfallet er såkalt komplisert så legges barnet alltid inn i sykehus. Mange leger velger å legge inn alle barn på sykehus hvis det er første gang det opplever feberkrampe, selv om dette strengt tatt ikke er nødvendig.

Når kan barnet gå i barnehagen
Som alltid bør en se an barnets allmenntilstand. Som  oftest er feberkramper knyttet til en febersykdom. Derfor er det viktig at barnet får tilstrekkelig ro og hvile og blir helt frisk før det går i barnehagen.

Kilder: www.pasienthandboka.no og Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Helge Michalsen

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFalsk krupp – det kommer plutselig
Neste artikkelHalsbetennelse
DEL