Barn over fire år går sjelden til lege, men når de først dukker opp, skyldes det ofte at foreldrene tror de er blitt allergiske. Med økende forekomst av allergi kan det være lurt å vite hvilke tegn du skal se etter.

Sist oppdatert: 12. mars 2012

Allergi, astma og atopisk eksem er tre ulike uttrykk for samme sykdom, men få får alle. Mens atopisk eksem er vanligst fra spedbarnsalder til ett-to-årsalder, er astma vanligere blant 2-4-åringene. Ved seksårsalder er allergi vanligst.

– De vanligste allergiene er mot pollen og husstøv. Og mange får kryssreaksjoner mot matvarer som følge av sin pollenallergi, sier lege Hanne May Helvig Hetland ved Hanadalen legesenter.

Dette skjer ved en allergisk reaksjon

Når allergikeren kommer i kontakt med et allergen, begynner produksjonen av antistoff IgE som binder seg til overflaten av betennelsesceller som finnes blant annet i slimhinnene i luftveiene, blodet og i huden. Ved ny kontakt med det samme allergenet frigjøres histamin som forårsaker symptomer som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær.

Allergi er endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre og som i utgangspunktet er ufarlige. Arv spiller en viktig rolle for utviklingen av allergi. Er en av foreldrene allergiske, er sjansen for at barnet også vil bli det cirka 40 prosent. Har begge foreldrene allergi, er risikoen opp mot 80 prosent. Luftveisallergier oppstår oftest i 8-12-års alder.

Symptomer på allergi
Mange av allergisymptomene er felles, men en del er også knyttet til typen allergi.

– De vanligste allergisymptomene er kløe på kroppen, nesen eller øynene, rennende nese og blanke øyne og tung, pipende pust, sier hun.

Andre symptomer kan være hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne.

Symptomene på pollenallergi dukker opp i den aktuelle blomstringstiden og varierer fra landsdel til landsdel. I enkelte områder strekker pollensesongen seg fra februar og ut august, men som regel er ikke barnet allergisk mot alle typene pollen. Bjørk og gress er pollentypene barn oftest er allergiske mot.

– Foreldrene forstår gjerne at det er allergi, og mange har også allergi selv. Noen har også prøvd å gi barna allergitabletter eller øyedråper, men det er viktig at barna kommer til lege før man tar i bruk slike legemidler på langvarig basis. Først bør riktig diagnose stilles, anbefaler Hanne May.

Les også: Gode råd til deg som har et allergisk barn

Å stille diagnosen
Det går an å stille diagnosen ved blodprøve eller prikktest (hudtest), men slike tester kan være unøyaktige.

– Det er ikke alltid at allergien viser på tester. Det er symptomene og undersøkelsen av barnet som er avgjørende. Som lege er det greit å få sett barnet når det har en reaksjon, men ikke nødvendig for å stille en diagnose. Det holder at foreldrene eller barnet selv beskriver ubehaget, sier Hanne May.

Hun kan fortelle at når barn over seks år dukker opp hos fastlegen sin, er det ofte fordi foreldrene eller barna selv har mistanke om allergi.

Les også: Hoste og tung pust – hva er det tegn på?

Kryssreaksjoner
Spesielt pollenallergikere er utsatt for kryssreaksjoner. Det innebærer at de reagerer på  enkelte matvarer kun i allergisesongen. Symptomer ved kryssreaksjoner kan være ubehag i munn og svelg, men symptomene kan spre seg til flere organer og i verste fall føre til anafylaktisk sjokk (allergisk sjokk – plutselig og livstruende blodtrykksfall). Anafylaktisk sjokk fra kryssreaksjoner er heldigvis svært sjelden i Nord-Europa. Spesielt bjørkepollenallergikere opplever kryssreaksjoner, og hele sju av ti reagerer i bjørkepollensesongen på matvarer – oftest nøtter, kiwi, rå gulrøtter, epler og pærer.

– Når de reagerer på matvaren er de i praksis allergiske mot dem, så hold dem unna det de reagerer på i, spesielt i sesongen, råder Hanne May

Behandling
Det aller beste er om man unngår det man er allergisk mot, men for en pollenallergiker kan det være vanskelig. Da kan det være nødvendig med medisiner. Allergimedisiner finnes både reseptfritt og på resept, men Hanne May anbefaler alltid å snakke med lege før en gir barn allergimedisin over lengre tid. Om barnet behøver allergimedisiner i mer enn tre måneder av året, kan det få medisinene på blå resept. Medisiner kan finnes i tablettform eller som øyedråper, nesespray eller inhalasjonspreparater. Barn som er allergiske bør begynne medisineringen før pollensesongen begynner.

– I praksis vil det si at man begynner med tabletter 1. mars om man er allergisk mot bjørk og 1. mai om man er allergisk mot gress, for eksempel, sier Hanne May.

Om allergien oppdages midt i sesongen, er dette gode råd å huske på til neste år.

Les også: Tett og rennende nese

Barn som er allergiske mot husstøv bør bo i rene omgivelser, men ikke sterile. Om barnet er allergisk mot dyr, er det beste rådet rett og slett å holde seg unna.

Det er også mulig å vaksinere seg mot allergi, men det kan være en tidkrevende og slitsom prosess.

– Allergivaksinering er effektivt, men det er tidkrevende og barnet må være stort nok til å tåle hyppige sprøytestikk, sier hun.

Og Hanne May overdriver ikke. Gjennom ukentlige injeksjoner i 7 uker økes allergenmengden gradvis inntil man oppnår en maksimaldose. Denne dosen gis så hver 8. uke i 3-5 år. Allergivaksinasjon anbefales ikke til barn under 5 år. Hos barn med gresspollenallergi finnes det også tablettbasert vaksinasjon med smeltetabletter som legges under tungen. Allergivaksinasjon kan ikke påbegynnes i pollensesongen og oppdoseringen skal være ferdig før pollensesongen starter.

Årsak og mulig forebygging
Mange lurer på om allergi skyldes for sterile omgivelser og er blitt kalt hygienehypotesen. Den går ut på at bakerier og sopper er sunne så lenge de ikke gir infeksjoner, men at vi i dag vasker dem bort.

– Det kan være noe i det. Men det er ikke bra med et skittent hjem med masse dyr, det kan slå feil vei. Det er vel mer snakk om at foreldre ikke behøver å være hysteriske om smokken til den fem måneder gamle babyen falt på gulvet, sier Hanne May.

I fagmiljøene mener man også å ha sett en gunstig virkning av tidligere introduksjon av fast føde. At man begynner å introdusere fast føde ved firemånedersalder i stedet for seksmånedersalder. Studier tyder på at morsmelken beskytter barnet mot reaksjoner på mat, og derfor er det viktig å introdusere mat gradvis mens barnet fremdeles ammes. Drøyer man introduksjonen for lenge, spiser barnet gjerne større mengder, og mor ammer ofte mindre.

– Noen mener også at om mor drikker melkesyrebakterier, som i for eksempel Biola, mens hun er gravid, så er det gunstig for forekomsten av allergi. Amming kan også redusere risikoen, sier hun.

Barn kan være allergiske mot noen dyr, men ikke alle. Men har du et allergisk barn, er det sjelden lurt å introdusere en lodden firbeint i hjemmet.

Hanne May sier at det aller beste rådet til foreldre er å unngå røyking. Både i svangerskapet og etterpå.

– Røyking øker risikoen med femti prosent, sier hun.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTreåringen har mange tisseuhell
Neste artikkelGode råd for deg som har et allergisk barn
DEL