Nå begynner sykdomstiden. Så hvordan forhindrer du at barnehagebarnet får sykdomsperioder på løpende bånd gjennom hele barnehageåret?

Det finnes ingen magiske virkemidler småbarnsforeldre kan trekke fram fra skapet for å forhindre at barnehagestart og jobboppstart etter endt permisjon også medfører bruk av «hjemme med sykt barn»-dager. Eller at poden skal bli en av de heldige små som går klar det meste av virus og basiller som florerer på avdelingene i barnehagen. For i en del tilfeller handler det rett og slett om flaks og uflaks. Foreldrene med forbausende friske barn gjennom hele barnehagetiden har ikke nødvendigvis gjort ting så mye annerledes enn de som har syke barn hver eneste uke.

– Noen barn tåler mindre, for eksempel de med barneastma. Men stort sett koker det ned til at gener og forebygging har noe å si, men ellers er det rett og slett flaks eller uflaks, sier Janne Dahle-Melhus, som fram til august 2016 var smittevernlege i Stavanger (nå fylkeslege i Rogaland).

Hun har lite til overs for at det skal være status å ha barn som aldri er syke. Og stiller heller spørsmålstegn ved at enkelte foreldre gir barna febernedsettende før barnehagen, når de egentlig burde blitt hjemme den dagen.

Barnet skal være i form for å orke en travel dag i barnehagen.– Syke barn trenger å få en dag eller to hjemme med fred og ro til å komme seg på, sier Dahle-Melhus.

Les også:

Når er barnet for sykt til å være i barnehagen?

Nå begynner sykdomstiden

Barnesykdommene

Det du kan gjøre noe med
Smittevernlegen trekker fram fem ting du som forelder kan påvirke – i retning av mer friske barnehagebarn.

1. Pass på at barnet ikke fryser.

2. Håndvask virker.

3. Hold småsyke barn hjemme.

4. Ikke send barnet for fort i barnehagen igjen etter sykdomsperioden.

5. Innse at sjansene er store for at barnet blir sykt.

Ikke frys!
Man blir kanskje ikke syk av å fryse, men det er en sammenheng likevel.

– Når man fryser, tåler man mindre av de vanlige virusene som finnes i barnehagen. Så å holde seg varm og tørr, er et godt utgangpunkt – både for barn og voksne, sier Dahle-Melhus.

Hun anbefaler ull innerst. Men vel så viktig er det å sørge for nok skiftetøy i barnehagen. Varme, tørre føtter er en god start. Og velg gode klær til barnet – både ute og inne.

– Nå i overgangen mellom sommer og høst kan bekledning være vanskelig. Barna blir svette, kler av seg, fryser og så slår viruset seg ned og resulterer i snørr, feber eller magesjau, sier smittevernlegen.

God håndvask er god forebygging.Vask hendene!
God håndhygiene vet man virker mot smitte. Vask derfor hendene godt etter toalettbesøk og før spising. De minste vil trenge hjelp til dette. God hygiene generelt hører jo også med. Men på småbarnsavdelingen vil barna smake på lekene, putte hendene i munnen og krabbe rundt. Det er ikke til å unngå at smitte kan finne veien inn i munnen uansett.

– Mitt inntrykk er at det er mest sykdom på småbarnsavdelingene. Små barn smitter mer på grunn av måten de omgås. Det er bare sånn unger er, og det er sånt som skjer, sier Dahle-Melhus.

Hold småsyke barn hjemme
Noen ganger kommer sykdom som lyn fra klar himmel, kanskje midtveis i barnehagedagen. Men ofte ser man begynnende tegn kvelden i forveien, eller på morgenkvisten. Det kan være fristende å sende barnet i barnehagen, og heller vente til barnet er tydelig sykt før man holder det hjemme. Kanskje særlig av hensyn til egen arbeidsdag og arbeidsgiver. Men det kan være ris til egen bak.

– Er barnet tydelig slapt og pjuskt, så hold det hjemme i stedet for å se hvordan det går. Aktivitetsnivået i barnehagen er høyt, så har barnet mest lyst til å ligge på sofaen og slappe av, er ikke barnehagen stedet å være. Å holde barnet hjemme vil svare seg i lengden, mener smittevernlegen.

Hun mener også at barnehagene har blitt flinkere til å vurdere barns allmenntilstand, og ringe foreldrene når barna er syke og trenger å være hjemme i fred og ro.

Vent til barnet er helt friskt
Barn kan virke forbausende friske i perioder, for så å være småsyke igjen. Å sende et barn i barnehagen før kroppen har fått restituert seg helt, kan bare resultere i en ny sykdomsperiode. Når immunforsvaret jobber med én sykdom, kan en annen fort lure seg inn.

– Sender du barnet i barnehagen for tidlig, vil det ofte ta lenger tid før det blir friskt. Overhold også retningslinjene for smittefare. Et barn med omgangssyke bør holdes hjemme i 48 timer etter siste runde. Det kan virke lenge og unødvendig, men i siste instans hjelper du deg selv. Ingen er tjent med mer smitte enn nødvendig i barnehagen, sier Dahle-Melhus.

Irritasjon hjelper ingen. Sykdom kan man gjøre lite med. Da er det bedre å bare gjøre det beste utav det.Alle blir syke
Å innse at barnet kommer til å bli sykt uansett hva du gjør, er kanskje det beste. Bruk heller kreftene på noe mer matnyttig. Og joda, det er kjipt med syke barn rett etter ferien. Ikke at det passer bedre på andre tidspunkter heller, egentlig.

– Mitt inntrykk er at det første året i barnehage er verst. Mange barn har konstant snue, feber og magesjuke. Men det er en mening med det. Immunforsvaret må lære seg alle disse virusene som florerer i barnehagen. Så joda, i forbindelse med barnehagestart vil det bli en del dager hjemme med sykt barn. Mange er sikkert godt i gang allerede, sier smittevernlegen.

Og verre skal det bli. I hvert fall statistisk. For i januar topper det seg ofte – med ekstra mye magesjau, luftveisinfeksjoner og influensa. Mye skyldes at vi er så mye inne. Så er formen fin og været greit, er det god smitteforebygging i å være utendørs.

– Men igjen. Brygger man på noe, kan det å være ute og fryse gjøre vondt verre, sier Dahle-Melhus.

Det blir bedre
Det er ikke uten grunn offisielle anbefalinger er å vente til barnet er minst tre år gammelt før man reiser til eksotiske reisemål. Årsaken er barnets immunforsvar. Det trenger litt tid på å modnes.

– Etter tre år med sykdomsperioder har immunforsvaret blitt bedre og bedre, og tåler også mer smitte, forklarer smittevernlegen.

Og når barna går over til stor avdeling i barnehagen, er som oftest det verste unnagjort.

Å, nei, sykt barn – igjen!
De fleste foreldre sukker gjerne oppgitt og kvir seg litt for telefonen til arbeidsgiveren om at barnet er sykt – nok en gang. Men Dahle-Melhus mener det bare er noe man må venne seg til.

– Det er bare å forvente at det skjer. Noen er allerede godt i gang med å bruke disse dagene i år. Mange fortviler også over at halvparten av sykt barn-dagene er brukt opp bare i januar måned. Men de fleste klarer seg med de dagene de har tilgjengelig. Det er lurt å dele på hvem av foreldrene som er hjemme, sier smittevernlegen.

Vannkopper kan være et langvarig prosjekt dersom flere i familien blir smittet. Men det kan også være greit å få unnagjort.Men får søsken vannkopper i tur og orden, kan det holde hardt med 10 eller 15 slike dager. I verste fall kan man bli nødt til å ordne seg fri uten lønn. Men det er også noen arbeidsgivere som bruker velferdspermisjon for å møte fortvilte foreldre med syke barn.

– Ingen er ute etter å ta foreldre som har syke barn. Det ordner seg som regel greit, mener Dahle-Melhus.

Les også:

Hjemme med sykt barn

Virus, bakterier og smittespredning

Lusa er løs! Sjekk ungene!

Mye snørr på småbarnsavdelingen
Camilla Stolpe er styrer i Kardemomme barnehage i Oslo. Hun kan bekrefte at høstens første sykdomsrunder ofte henger sammen med barnehagestart.

– Jeg har hørt at det er mye snørr på småbarnsavdelingen her. Men de fleste er ikke så syke at de må være hjemme, sier hun.

Hun forteller at barnehagen er opptatt av god hygiene – og at nøye håndvask er viktig for dem. Men ellers mener hun at sykdom er så individuelt, at det er vanskelig å gi konkrete råd om smitteforebygging.

– Det viktigste vi kan gjøre, er å bli godt kjent med barna. På den måten kan vi oppdage når barna brygger på noe, og trenger å slappe litt ekstra av – enten i barnehagen eller hjemme, sier Stolpe.

I Kardemomme barnehage får også foreldrene beskjed på e-post når noe «går» på avdelingen – enten det er lus eller vannkopper. Da kan foreldrene være ekstra oppmerksomme på symptomer hos egne barn.

Tilfeldig hvem som blir syke
Stolpe forteller at det er store forskjeller på hvor ofte barn blir syke, og mener det ikke finnes noen regel for når barn flest blir syke, eller hvor ofte.

– Mange forventer nok at barnet skal bli mer sykt det første året i barnehagen, men jeg vet ikke om det stemmer, sier hun.

Stolpe forteller også at barnehagen alltid har tørt skift slik at ingen barn skal måtte gå rundt i våte og kalde klær. Hun vet at høst og vinter er sykdomstid, men synes ikke det er noe stort problem.

– Foreldre flest gjør så godt de kan. Og med godt samarbeid med barnehagen går også dette fint, sier hun. 

Hva synes du om artikkelen?