Antibiotika kan være nødvendig for at barnet skal bli kvitt en infeksjon. Men langt ifra i alle tilfeller. Norske myndigheter jobber for å redusere bruken av antibiotika, for at medisinene skal virke når det virkelig er bruk for dem.

For at antibiotika skal være effektivt mot alvorlige infeksjonssykdommer, er det viktig å begrense bruken. Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem, og Helse- og Omsorgsdepartementet har derfor en handlingsplan for å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020.

Holdningsendring

– For to år siden trodde jeg ikke et slikt mål var mulig å nå. Men nå tenker jeg at vi er på god vei, og vi merker definitivt en holdningsendring, sier professor Morten Lindbæk ved Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet Antibiotikasenteret for primærmedisin.

– Reduksjonen er størst blant barn. Fra 2012 til 2016 var reduksjonen på 24 prosent. I befolkningen generelt har det siden 2012 vært en nedgang på 20 prosent i antibiotikabruk. Jeg tror fortsatt det er en god del som kan kuttes i forhold til luftveisinfeksjoner: hals, øre og bronkitt, sier Lindbæk.

Foreldre ønsker å unngå antibiotika

Også fastlege og spesialist i allmennmedisin, Ivar Halvorsen, merker at holdninger har forandret seg.

– Mitt generelle inntrykk er at det er en endring blant foreldre. Kommer de til meg med et sykt barn, spør de hvordan de kan unngå å gi barnet antibiotika. Men det er et lite unntak – når folk skal på ferie. Da vil de helst at sykdommen skal gå fort over, slik at ikke ferien blir ødelagt, sier Halvorsen.

I denne artikkelen vil vi gå inn på de vanligste grunnene til at barn får antibiotika. Du vil også få svar på flere spørsmål om antibiotika, hvilke typer som finnes og hvordan de virker. For å komme direkte til det temaet du ønsker, klikk på lenkene.
Ørebetennelser
Halsinfeksjoner
Øyebetennelser
Urinveisinfeksjon
Spørsmål og svar om antibiotika

Ørebetennelser

Før ga en antibiotikakurer over en lav sko ved ørebetennelser.
– Men vi ser at ørebetennelser i 8 av 10 tilfeller går like fort over av seg selv – uten antibiotika. Barnet trenger som regel to-tre dager før det blir bedre, sier Halvorsen.

Likevel finnes det unntak – de såkalte «ørebarna».
– Dette er barn som får gjentatte infeksjoner, og som regel begynner det allerede før barnet er fylt ett år. Barn som begynner å få hyppige ørebetennelser så tidlig, har ofte en forelder som har slitt med det samme, sier Halvorsen.

Dersom barnet har denne problematikken, sier Halvorsen de går ut fra at barnet er blant de 2 av 10 som trenger antibiotika.
– Det har ingen hensikt å vente med å starte behandlingen, men det må selvsagt slås fast hver gang at det faktisk er en ørebetennelse, sier Halvorsen.

I praksis betyr dette at det er noen barn som får relativt mange kurer.
– Det er fordi vi tror de trenger det. Vi regner med at det handler om en umodenhet i immunforsvaret, og at barna vokser det av seg. Plutselig er de bra igjen, sier Halvorsen.

– Dersom barn er syke, men ikke er ørebarn, er foreldre flest innforstått med at en kan vente med antibiotika. Hvis barnet er i bra form, gir jeg ofte en «vent og se-resept». Jeg ber da foreldrene se situasjonen an i to-tre dager. Blir ikke barnet bedre, eller blir verre, så kan de starte kuren. Og den skal tas helt ut, understreker Lindbæk.

Tilbake til innholdsoversikt

Halsinfeksjoner

– Noen ganger kan halsbetennelse med streptokokkinfeksjon utvikle seg til farlige infeksjoner. Det kommer an på hvilken stamme bakteriene stammer fra. Men nettopp på grunn av risikoen for farlige infeksjoner, behandler vi de som har streptokokker i halsen med
antibiotika. Dette er for å unngå komplikasjoner, sier Halvorsen. Det kan også tas en hurtigtest for å bekrefte at det foreligger streptokokker.

Halvorsen sier samtidig at barn som har god allmenntilstand ikke trenger behandling.

Hvordan kan en avgjøre om det er streptokokker?
– Dersom barnet bare har vondt i halsen, er slapt og har feber – men ikke er forkjølet, er det mer sannsynlig at det er streptokokker. Det er lett å kjenne igjen disse kjennetegnene, og på den måten skille, sier fastlege Ivar Halvorsen.

Tilbake til innholdsoversikt

Øyebetennelser

– Vi vet, og visste, at det var en overbehandling av øyebetennelser. Flertallet av øyebetennelser skyldes forkjølelsesvirus. Det kan komme noe puss i øyet grunnet forkjølelsen særlig om morgenen, sier Halvorsen.

Det kan være vanskelig å skille hva som er virus og hva som er bakterier. Ifølge Halvorsen sa Folkehelseinstituttet tidligere at alle som skulle i barnehage måtte bruke dråper og/eller salve, altså antibiotika. Da kunne de gå i barnehagen dagen etter påbegynt behandling. Men antibiotika hjelper kun mot bakterier, ikke virus.

– Nå sier vi at barn ikke nødvendigvis trenger behandling med antibiotika. Det kan holde å vaske øynene ofte med varmt vann for å fjerne pusset. Men dersom barnet er kraftig rødt inne på det hvite i øynene, ikke er forkjølet og det renner puss, også utover dagen, er det trolig bakterier som krever behandling med antibiotika, sier Halvorsen.

Tilbake til innholdsoversikt

Urinveisinfeksjon

Det er ikke uvanlig at en opplever hyppige urinveisinfeksjoner en periode i livet. Ved hyppige urinveisinfeksjoner i ung alder, forteller Ivar Halvorsen at det er noen som blir utredet for medfødte misdannelser.
– Jenter har lettere for å få urinveisinfeksjoner enn gutter. Terskelen er derfor høyere for å henvise jenter enn gutter, sier han.

En urinveisinfeksjon kjennetegnes ved at barnet ofte må på do, og det svir når barnet tisser.
– Stort sett er det en enkel blærebetennelse. Men det kan også utvikle seg til nyrebekkenbetennelse, som i tillegg til svie og hyppige dobesøk gir feber, forklarer Halvorsen.

Han sier urinveisinfeksjoner behandles med antibiotika, og at det er andre varianter av penicillin enn det som blir gitt ved andre infeksjoner. For små barn varer kuren 5-7 dager.

– Det er også lurt å gi barnet rikelig med drikke, sier Halvorsen.

Ifølge Halvorsen rammer urinveisinfeksjoner som regel barn som er over bleiestadiet. Men har du mistanke om urinveisinfeksjon, kan du med fordel ta med en urinprøve til legen. For å vite hvilken bakterie det er, sendes en bakterieprøve til dyrking.

– Behandling starter med én gang, men det kan være at en må gå over til andre typer medisiner dersom den er har begynt på ikke virker. Hos 8 av 10 virker antibiotika, sier han.

Tilbake til innholdsoversikt

Spørsmål og svar om antibiotika


Hva er antibiotika?
Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som hemmer vekst eller dreper bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot for eksempel virus. (Kilde: NHI.no)

Hva er penicillin, og hvordan virker det?
Penicillin er den vanligste typen antibiotika, og det finnes flere typer penicillin. Fastlege Halvorsen forklarer at penicillin virker på celleveggene til bakteriene.
– Kroppens celler har ikke cellevegger, så derfor blir ikke de brutt ned. Men vi har også mange nyttige bakterier i tarmen, bakterier vi trenger. Også de har cellevegger, som kan bli ødelagt av penicillinet. Dermed kan det bli en endring i tarmfloraen, og resultatet kan bli løs mage. Det kan vare lenge, men er først og fremst en praktisk ulempe, sier Halvorsen.

Bredspektret og smalspektret antibiotika

Noen antibiotika kalles bredspektrede, og virker på mange forskjellige typer bakterier. Såkalte smalspektrede antibiotika virker kun på noen få bakterier.

– Dersom vi bruker for mye bredspektret antibiotika, er det med på å øke resistensen. Vi fremmer rett og slett bakterier som tåler antibiotika, sier Halvorsen.

Ett eksempel hvor det likevel er nødvendig med bredspektret antibiotika er atypisk lungebetennelse – mykoplasma. Infeksjonen er mest vanlig hos litt større barn, men siden det ofte smitter mellom familiemedlemmer, er det også noen yngre barn som får mykoplasma.

Det spesielle med mykoplasma er at bakteriene skiller seg fra andre bakterietyper. Bakteriene mangler cellevegg, som er nettopp det penicillin går til angrep på. Dermed bruker en bredspektret antibiotika.

– Infeksjonen er «snill», men det er vanlig at den kan vare lenge – gjerne 4-6 uker. For de som er såpass syke at de må være hjemme fra barnehage, skole eller jobb, gjør bredspektret antibiotika at de kommer seg fortere. Gevinsten er altså at sykdomsperioden blir noe kortere og litt mildere. Behandlingen vil ikke ha noe nytte om du ikke er spesielt hardt rammet, sier Halvorsen.

Hva om antibiotika ikke virker?

– I 1 av 5 tilfeller der antibiotika ikke virker ved luftveisinfeksjoner , kan grunnen være at årsaken til infeksjonen er bakterien haemophilus influenzae. Denne er resistent mot noen typer antibiotika, sier Halvorsen.

Han forklarer at en ved slik mistanke sender blodprøve til dyrking, og dersom det viser seg at dette er årsaken, kan en skifte til en annen type antibiotika.

Må en alltid fullføre en antibiotikakur?

– Anbefalingen er at en alltid skal fullføre en påbegynt antibiotikakur. Argumentet for dette er at en ikke skal få et tilbakefall. Ved halsbetennelser er sjansen for at det blusser opp igjen ganske stor. Det skjer hos 1 av 5, sier Halvorsen. 

På grunn av problematikk rundt resistens, sier Morten Lindbæk at det likevel diskuteres hvor lenge det er nødvendig å fortsette en kur. Om en skal avslutte så snart en er frisk, eller fortsette et bestemt antall dager.

– Vi ser på dette diagnose for diagnose. For voksne kvinner har behandlingstiden for urinveisinfeksjon gått ned. Ved streptokokkinfeksjon i halsen har vi holdt fast på 10 dager behandling. Dette er basert på studier som har begynt å bli gamle. Så hvis det etter hvert viser seg at det går like bra med 5 dager, vil vi endre anbefalingene, sier Lindbæk.

Det er fylkesvise forskjeller i forskjellen av bruk av antibiotika. Hvorfor?

– Finnmark og Troms har lavest bruk, mens Østfold er verst. Jeg tror nok én av grunnene til at de nordligste fylkene ligger så godt an er avstanden til legen. Det skal kanskje litt mer til før de oppsøker lege dersom det er langt til nærmeste legekontor, sier Lindbæk.

Hva kan du gjøre dersom barnet ikke får antibiotika mot infeksjonen?

– La barnet få slappe av, og gi Paracet ved behov. Barnet kan fortsette med det det orker. Det er smart å tenke hvordan vi selv opplever det når vi er syke. Ikke utsett barnet for mer enn det du tror du selv ville orke, råder Halvorsen.

Han sier Paracet er mest nyttig når barnet opplever smerte. Men det kan også brukes for å sette ned feberen, og det virker godt. Husk likevel at det ikke er noen kopling mellom hvor høy feberen er og hvor sykt barnet er. Du kan få høy feber også av «snille» infeksjoner.

Ved vondt i ørene sier Halvorsen at det er vondere å ligge flatt. Det kan derfor være lurt å bygge opp hode-enden på sengen. Han sier det er bedre med klosser under hode-enden enn å bygge opp med puter.

Hvor mye smertestillende?

Virkningen av Paracet varer i tre-fire timer, da kan du gi en ny dose. Barnet kan få tablett fire ganger i døgnet.

Lær deg å vurdere barnets allmenntilstand

Det viktigste rådet Lindbæk vil gi foreldre, er å lære deg å vurdere barnets allmenntilstand.
– Hvis barnet har det noenlunde greit, så er det som oftest tegn på at det ikke er noe alvorlig. Dersom barnet er slapt og bare ligger i ro, er det lurt å kontakte lege. Du kjenner ditt eget barn best, og vet når ting ikke er som de pleier, sier Lindbæk.

Sjekk barnets allmenntilstand
Et viktig råd til deg som forelder: Lær deg å vurdere barnets allmenntilstand.

Tilbake til innholdsoversikt

Kilder:
Fastlege Ivar Halvorsen
Professor Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin
Tidsskriftet Den Norske Legeforening
Antibiotika.no
NORM-rapport 2016
Norsk Helseinformatikk, nhi.no
Folkehelseinstituttet, fhi.no
Helse- og omsorgsdepartementet: Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten

Hva synes du om artikkelen?