Vannkopper er en av de mest smittsomme barnesykdommene. Noen barn får bare noen få prikker av det røde utslettet, andre kan få flere hundre. Sykdommen er ikke farlig, men kan klø intenst!

Sist oppdatert: 5. January 2018

Vannkopper er en av de vanligste infeksjonssykdommene i barneårene. Den begynner med lett feber eller hodepine, og etter få timer kommer det kløende utslettet: små, røde prikker som raskt blir til små blemmer. Utslettet kan også komme på slimhinnene i munnen og i underlivet.

De fleste barn får sykdommen i løpet av småbarnsalderen. 40 prosent smittes før de er fire år, og ytterligere 40 prosent smittes før de fyller åtte. Ved fylte 30 år er 98 prosent av befolkningen immune. De som har hatt sykdommen får den vanligvis ikke igjen. Også voksne kan få vannkopper.

Svært smittsomt
Vannkopper spres lett gjennom dråpesmitte, og inkubasjonstiden er 2–3 uker. Barnet er smittebærende fra 1–2 dager før utslettet kommer og til det er skorpe på alle blemmene. Det tar som regel to uker fra barnet er smittet til sykdommen bryter ut.

– Barn er ofte lite påvirket av vannkopper. De trenger ikke være veldig syke, mange er faktisk ganske pigge. Det er mange overrasket over, forteller allmennlege Hanne May Hetland fra Sandnes.

Symptomer:
Barnet kan få lett feber, ubehag og forkjølelsessymptomer. Etter et par dager kommer utslettet i varierende grad.

I smitteperioden bør barnet holdes borte fra alle som har økt risiko for komplikasjoner – det vil si mennesker med redusert immunforsvar. Barnet bør heller ikke omgås gravide, siden vannkopper gir en liten risiko for fosterskader tidlig i graviditeten (2 prosent risiko dersom mor får vannkopper før 20. svangerskapsuke). Dersom mor blir smittet den siste uken før, eller den første uken etter fødsel, er det risiko for å smitte det nyfødte barnet.

Rødt utslett
Utslettet starter først på overkroppen. Deretter forflytter det seg til hodebunn, ansikt, ben og armer. De røde prikkene dekker som oftest hele kroppen. Noen får bare noen få prikker, mens andre får flere hundre.

Utslettet ser ut som en liten blemme med klart innhold. Etter et par dager danner det seg en skorpe som etter hvert faller av. Når alle utslettene har dannet skorpe, er barnet ikke lenger smittefarlig for andre.

Hvitvask
Det finnes ingen behandling mot vannkopper, men det finnes lindrende midler mot den intense kløen. Kløen kan stilles ved å smøre utslettet med sinkliniment, som gir en kjølig lindring. Dersom kløen er svært uttalt, kan det være aktuelt med antihistaminer (allergimedisin). Gi rikelig med drikke, og eventuelt febernedsettende etter behov. Det anbefales at en bruker paracet, og ikke Ibux. Klipp barnets negler og prøv å sørge for at barnet ikke klør på blemmene.

– Hvitvask fås kjøpt reseptfritt på apoteket. Det skal pensles på utslettet og virker kjølende og lindrende mot kløen. Dersom barnet klør intenst bør det oppsøke lege. Dersom barnet har høy feber vil vanlig paracet hjelpe, forteller Hanne May Hetland.

God hygiene
Legen understreker viktigheten av hygiene under sykdomsperioden. Huden må holdes ren og barnet kan bades.

– Fordi vannkoppene klør er det risiko for å få infeksjoner. Men man bør være varsomme med å bruke såpe og varmt vann. For varmt vann vil gjøre at huden klør enda mer, advarer Hetland.

Når bør du ta kontakt med lege
Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å oppsøke lege når barnet får vannkopper. Men dersom du er usikker på utslettet eller barnet klør voldsomt og ikke får sove kan det skrives  ut respept på kløedempende middel. Kontakt også lege hvis det er et lite spedbarn som har fått vannkopper,  hvis barnet har redusert immunforsvar, ved symptomer som kramper, rask pust eller unormal døsighet, og hvis det kommer puss i blemmene.

Når kan barnet gå i barnehagen?
Barnet skal være feberfritt og ha god allemenntilstand før det kan gå i barnehagen. Utslettet skal være tørt. Dette tar normalt cirka en uke.

Vaksine
Det finnes vaksine mot vannkopper, men den inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Du kan betale for å få vaksinen.

Kilde: pasienthandboka. og Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Helge Michalsen
NHI.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelUrinveisinfeksjon
Neste artikkelØregangsbetennelse
DEL