Melissa og Aleksander mener kroppen er i stand til å lege seg fint selv i de alle fleste tilfeller. Men da datteren Zelma ble alvorlig syk, måtte de ty til skolemedisinen.   – Vi har nok fått ytterligere respekt for viktigheten av akuttmedisin. Det berget livet til datteren vår, sier Melissa.

Sist oppdatert: 19. mars 2012

– Den første tiden etter vi kom hjem, grep angsten meg hver gang hun ikke var seg selv, hostet eller føltes varm. Opplevelsen har satt dype spor men nå har vi fått det mer på avstand.  Likevel; har du opplevd å sitte i en ambulanse og kjent på følelsen om du vet ikke om barnet ditt vil overleve, eller ikke… Det gjør noe med deg. Det var en grusom opplevelse, forteller Melissa.

Melissa Thelwall Bjargo og Aleksander Bjargo kommer opprinnelig fra Oslo, men bor i dag i Albir i Spania på niende året. Begge er opptatt av helse og driver kiropraktorklinikk, helsesenter og helsekostforretning side om side. De er foreldre til Zofia Sol på fire og Zelma Joy på 20 måneder.

– Jeg hadde ingen ultralydundersøkelser  i svangerskapene, og jentene våre er heller ikke vaksinerte. Vi  har umåtelig tillit til kroppen vår, så for oss var det helt naturlig at begge jentene ble født hjemme, forteller Melissa.

Derfor var det et enormt sjokk da de innså at datteren måtte innlegges på sykehus for behandling i september 2011. Fra å ha to friske døtre som knapt noen gang hadde vært til lege, til å sitte ved sykesengen til Zelma på isolat og frykte det verste, var en voldsom overgang for Melissa og Aleksander.

Leismaniasis. Alvorlig syk av parasitt
Opplevelsen har satt dype spor men nå har vi fått det mer på avstand.  Likevel; har du opplevd å sitte i en ambulanse og kjent på følelsen om du vet ikke om barnet ditt vil overleve, eller ikke… Det gjør noe med deg, sier Melissa Thelwall Bjargo.

– Jeg likte overhodet ikke å gi fra meg datteren min, selv om jeg innså det var nødvendig og jeg vet de har de beste intensjoner. Utfordringen ligger i at vi betrakter kroppen ganske forskjellig.  Ut i fra mitt vitalistiske verdensbilde så vet kroppens iboende visdom alltid best. Jeg måtte blant annet bryte inn da pleierne ville gi Zelma febernedsettende medikamenter. Hvordan vet de hva den optimale kroppstemperaturen hennes skal være? Det er kjent at immunforsvaret hever temperaturen for å ta knekken på uvelkomne inntrengere. Jeg ville ikke hindre den prosessen.  Jeg sørget derimot for at nervesystemet hennes var i balanse gjennom optimal ryggfunksjon og at hun fikk riktig næring. Mikrobølgematen de gir på sykehusene takket vi pent nei til, og fikk heldigvis lov til å ta med egen mat, forteller Aleksander.

Når skal du tilkalle lege? 

Symptomene var uklare – var det bare tenner?
– Det begynte med svingende feber, sikling og sutring. Vi tenkte i starten at det skyldtes tannframbudd. Men det gikk veldig opp og ned; den ene dagen virket hun bedre, men neste dag var hun glovarm og slapp igjen. Vi forhørte oss med både leger og kiropraktorkolleger som heller ikke trodde det var noe alvorlig galt. Vi slo oss til ro med at hun simpelthen gjennomgikk en periode med bassilusker og nye tenner.

Generelt om sykdommer og symptomer

Men en morgen forsto Melissa at noe er veldig galt. Zelma som normalt er en våken og aktiv jente, hadde ikke lyst å våkne opp.

 - Hun var blek og kraftløs. Jeg forstod at hun måtte til lege øyeblikkelig og 20 minutter senere satt jeg på legevakten.
Zelma som var 15 måneder ble undersøkt og blodprøve ble tatt. Det ble diskutert og ”hvisket” bak forhenget, og etter en stund kom legen ut og ville snakke med oss.

Gravid med trillinger - bare Sebastian klarte seg

Legene mistenker kreft eller en hissig parasitt
- ”Por favor, tomad asiento”. Det betyr vær så snill og sett dere. Legen visste ikke hva som feilet Zelma, men at det var alvorlig og at det verste fall kunne være leukemi. Jeg fikk hjertebank, og repeterte om igjen og om igjen til Aleksander : «Hun har ikke kreft, hun har ikke kreft. Ikke sant? Ikke sant?»

I full fart ble Zelma sendt fra legevakten til sentralsykehuset i Alicante med ambulanse. Aleksander og Melissa ante ikke hva som ventet dem der.

- Det var en voldsom opplevelse. Hun ble tatt fra oss og vi fikk beskjed om å vente på svar når de visste mer. Vi kunne høre at Zelma skrek av redsel og jeg har aldri følt meg mer hjelpesløs. Storesøster Zofia sa hele tiden; «Zelma gråter, dere må gå inn til henne!» Men det fikk vi ikke lov til, forteller Melissa.

Etter hjerteskjærende 20 minutter hadde Aleksander fått nok, og marsjerte inn på rommet. Fire personer holdt da Zelma nede for å legge inn dren i armen hennes for blodoverføring.  Hun roet seg da hun så pappa, og Aleksander insisterte på å bli til de hadde fått det til. Det var vanskelig å få kanylen til å sitte.

Deretter ble Zelma og Melissa plassert på isolat. Aleksander og Zofia måtte reise hjem da det var kun lov å være én forelder på rommet.  Zelma ble

Verken Melissa eller Aleksander har noen gang vært på sykehus. Barna ble født hjemme og ingen er vaksinerte. Å bli innlagt på sykehus ble en voldsom opplevelse for familien som vil ha alt på naturlig måte.

plassert i en liten babyseng og Melissa i en stol. Timene gikk sakte, og sent på kvelden kom en sykepleier og spurte Melissa hva Zelma skulle ha til frokost. Melissa som var utslitt og fortsatt i sjokk over uvissheten, brøt ut i gråt.

Dagen etter fikk Zelma en større seng og Melissa la seg oppi ved siden av henne. Men det var ikke lov, enda hun bare ville være nær datteren og amme henne.

En uke senere er diagnosen ennå ikke funnet
Det første sykehusoppholdet varte i en uke og hver morgen var det nye blodprøver. Zelma hadde kommet seg bra etter blodoverføringen - blodverdiene hadde vært helt i bånn. Men noen diagnose kunne ikke legene gi. Blodprøvene ga ikke noe klart svar og på den femte dagen ble det bestemt å ta en beinmargsprøve under full narkose.

Allmenntilstanden til Zelma var nå så bra at de kunne tilbringe helgen hjemme inntil de hadde fått svar på prøvene som var sendt til Madrid for analyse.

- Mandag morgen ble vi oppringt.  Etter mye om og men så hadde de funnet parasitten Leishmaniasis og vi måtte komme tilbake straks for behandling.  Aleksander krevde et møte med legen før behandlingen startet. Legen informerte om at det

Forholdene på det spanske sykehuset var ikke som i Norge. Melissa ønsket å være mest mulig nær datteren - men fikk beskjed om at sengen bare var for pasienter. - Kontakten med familie og venner på telefon og Internet ble redningen, sier Melissa.

var den farlige formen for Leishmaniasis som angrep de indre organenene og var livstruende med mindre Zelma fikk behandling.

Medisinen måtte bestilles og de håpet å kunne starte behandlingen på ettermiddagen.

- Aleksander konfererte med noen av fagfolkene han har i sin omgangskrets. Kunne Zelma bli frisk selv uten behandling? Var det noen kjente bivirkninger?  Konklusjonen var enstemmig,  her måtte vi kaste inn håndkleet og  legge vår lit til skolemedisinen, sier Melissa.

- Når alt kom til alt så var det bare ett alternativ. Parasitten måtte tas knekken på. Men jeg må innrømme at jeg til dags dato har vanskelig for å godta at noen encellede organismer kunne invadere, og i verste fall ta dage av min sunne, sterke datter. Men immunforsvaret er ikke fullt utviklet før barnet er 4 år så jeg har slått meg til ro med det, sier Aleksander.

Det ble seks nye døgn på sykehuset.  Daglig kom åtte leger innom for å se på «tilfellet Zelma», siden parasitten ikke er så vanlig. Det var også flere grupper med medisinstudenter som kom for å se og kjenne på henne.  Ellers var de mest alene. Redningen ble kontakten med familie og venner på telefon og Internett.

Erklæres frisk - og sendes hjem
- Den sjette dagen fikk vi beskjed om at vi kunne reise hjem. Sånn helt plutselig. Det var omstillinger hele tiden. Bare dager før hadde vi vært redde for at vi kunne miste henne, og nå ble hun plutselig erklært frisk. Men det er stort press på sentralsykhuset og det må gjøres plass til nye akutt syke barn.

-Når alt kom til alt så var det bare ett alternativ. Parasitten måtte tas knekken på. Men jeg må innrømme at jeg til dags dato har vanskelig for å godta at noen encellede organismer kunne invandere og i verste fall ta av dage min sunne, sterke datter, sier Aleksander.

En måned etter var de til kontroll og alt var som det skulle. I mellomtiden hadde Zelma blitt ”frisk som en fisk ”. Nå nyter hun igjen livet på den spanske solkysten.

- Vi har nok blitt litt mer ydmyke.  Det er bra at det finnes medisin når det trengs. For oss var dette noe vi ikke hadde kontroll på og vi hadde ikke noe valg, sier Melissa.

- Hvordan ble Zelma smittet?

- Sannsynligvis via sandfluer. Og siden parasitten har en inkubasjonstid på seks måneder kan hun ha fått smitten allerede i påsken 2011. Det er en skummel parasitt som kan gjemme seg godt. Visstnok var det en spesialist som etter nøysommelig studering under mikroskop hadde oppdaget parasitten.

- Selv om sykehusrutinene til tider er litt rigide og noen sykepleiere er mer humane enn andre, så er jeg veldig takknemlig for behandlingen og informasjonen vi fikk av legene. De respekterte mine synspunkter og erkjente at vi hadde forskjellig fortolkninger, sier Aleksander.

 Les også:

Eliisa (1) kjemper mot kreften

Glad jeg ikke ga meg!

- En krevende problemstilling

Hvordan fungerer foreldrenes medbestemmelsesrett her i Norge? I hvor stor grad kan foreldre takke nei til behandling som strir mot deres overbevisning? Per Fuggeli sier problemstillingen er interessant, men krevende.

- De senere årene har makten bit for bit blitt flyttet fra legene til individet selv. Tidligere gjorde man som legen sa – i dag er folk med å bestemme over sin egen behandling. Det er vel og bra på mange måter, men når vi snakker om barn, kan det straks bli mer problematisk, sier Per Fuggeli, professor i sosialmedisin.

I Norge har foreldre en samtykkerett på vegne av barnet som gir rom for å ta individuelle valg. I følge Fuggeli vil legene strekke seg langt for å imøtekomme foreldrenes ønsker.

- Men dersom foreldrenes oppfatninger skiller seg svært mye fra ”common sense” kan denne retten til å handle på barnas vegne oppheves. Legene kan i prinsippet tvinge gjennom den behandlingen de mener må til, forklarer Fuggeli.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelOppskriften på veloppdragne barn
Neste artikkelIkke vent til barna er «store nok»
DEL