Mikroorganismene virus og bakterier er de vanligste årssakene til infeksjonssykdommer. Vi bør ta forholdsregler for å begrense smittespredningen, men barn må også eksponeres for smitte for å bygge opp immunforsvaret sitt.

Virus og bakterier spres stort sett på samme måte. En smittebærer kan spre smitte via dråper – ved å hoste eller nyse ut i luften – ved direkte kontakt med andre, eller ved å røre ved gjenstander og etterlate smittestoffer på dem. Noen infeksjonsstoffer sprer seg fra dyr eller dyreprodukter, for eksempel via kjøtt eller egg.

Virus
Virus forårsaker sykdom ved at de invaderer en vertscelle og formerer seg ved hjelp av den. Cellene i slimhinnene, for eksempel i luftveiene og tarmkanalen, er mer utsatt for virusangrep enn områder med hud, som har en mer effektiv barriere mot smitte.

Det er bare noen få virusinfeksjoner som kan behandles med medikamenter, de fleste kan det ikke. Dermed må man som regel la kroppens eget immunforsvar bekjempe sykdommen. Det finnes imidlertid vaksiner mot en rekke virussykdommer, for eksempel meslinger, kusma og røde hunder.

Bakterier
I motsetning til virus kan bakterier formere seg selvstendig ved deling. Bakterier finnes naturlig overalt, både i og på kroppen. De fleste er uskadelige, og noen er også nyttige, for eksempel melkesyrebakterier. Man kan bli syk når ellers harmløse bakterier som allerede finnes i kroppen, formerer seg i stort antall, når de opptrer et sted de ikke skal være (som tarmbakterier i urinveiene).

Eller vi kan bli syke hvis skadelige bakterier trenger inn i kroppen, for eksempel gjennom et kutt i huden eller via mat. Bakterier kan produsere giftstoffer som ødelegger celler. De fleste bakterieinfeksjoner kan behandles med antibiotika.

Inkubasjonsperioden
Når mikroorganismer som bakterier og virus har trengt inn i kroppen, tar det noe tid før de har formert seg og forårsaker symptomer. Perioden før symptomene kommer, kalles inkubasjonsperioden. Den varierer fra dager til flere måneder, avhengig av sykdommen. Siden vi kjenner inkubasjonstiden for de fleste infeksjonssykdommer, er det ofte mulig å finne ut når, hvor og hvordan barnet ble smittet.

Hvordan forebygge sykdom?

Hygiene
Mye kan gjøres for å unngå å spre smitte. Håndhygiene er et av de viktigste tiltakene. Lær barnet å vaske hendene grundig flere ganger om dagen. Vis også hvordan det kan “hoste inn i albukroken” i stedet for å holde for munnen.

Ernæring og kosthold
Barnets ernæring i småbarnsalderen har vesentlig betydning for barnets helse og utvikling. Norske helsemyndigheters råd for både barns og voksnes kosthold er først og fremst at det skal være variert. Med et vanlig, sunt kosthold vil de flestes behov for næringsstoffer være dekket.

Jo mer variert mat barnet spiser, jo større er sjansen for at det får i seg de næringsstoffene det trenger. Det anbefales å gi barn tran, men i utgangspunktet ikke andre kosttilskudd. Hvis du er usikker på om barnet ditt får i seg nok av de forskjellige næringsstoffene, kan du snakke med helsesøster eller fastlege.

Hvordan unngår vi smitte?
Hvis barnet er sykt, bør det holdes hjemme fra barnehagen og unngå andre situasjoner hvor mange barn er samlet. Da vil det ikke smitte andre. Du bør også kunne forvente av andre foreldre at de begrenser sine barns smittespredning ved å holde syke barn hjemme. Det er imidlertid grenser for hvor langt du bør gå for å skjerme barnet ditt. Det kan være fristende å holde barnet unna andre barn så mye som mulig når det kan være fare for smitte.

På den annen side må barn eksponeres for smitte for å bygge opp immunforsvaret sitt. De kommer i kontakt med svært mange ulike typer virus, og immuniteten bygges opp etter hvert som barnet blir utsatt for smitte. I tider med hyppige virusinfeksjoner kan du derfor trøste deg med at immunforsvaret styrkes for hver infeksjon barnet gjennomgår.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Helge Michalsen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelØyekatarr
Neste artikkelHjemme med sykt barn
DEL