Femåringen har lopper i blodet, og vil ikke sitte i ro. Beskjeder ser ut til å komme inn det ene øret, og gå ut det andre. Men et ukonsentrert barn trenger ikke nødvendigvis ha problemer. Før skolestart er det mye som regnes som normalt.

Tanken har nok streifet mange småbarnsforeldre: er dette virkelig sånn det skal være? Burde ikke barnet mitt på fire-fem år være litt roligere og kunne ta imot beskjeder? Hvordan i all verden skal det gå når den lille poden snart skal begynne på skolen?

Les også: Dette bør barnet kunne ved skolestart

For mens noen barn kan sitte i timevis og perle, elsker å tegne og lytter interessert i lesestunden i barnehagen, er andre helt motsatt. Et par minutter etter at perlene er funnet fram, og de fem første røde er plassert på det aller minste brettet, har guttungen allerede oppdaget en kjempeflott bil i den andre delen av rommet.

– Generelt kan vi si at jo yngre barna er, jo mer er normalt. Under skolealder er det veldig ofte et spørsmål om modenhet, sier post doktor Lin Sørensen ved Universitetet i Bergen.

Mange opplever konsentrasjonsvansker i én eller annen grad. Men Sørensen sier at man må se på et samlet bilde før det defineres som et problem.

Les også: Kan barnet konsentrere seg?

Hvordan kan vi merke det?
– Du ser kanskje selv at barnet ditt ikke fungerer bra, at det har problemer med å forholde seg til andre barn sosialt og får kanskje også tilbakemeldinger fra barnehagen. Barnet skifter gjerne aktivitet ofte, og får ikke ting med seg. Først når du legger alle disse tingene sammen, kan du se om barnet ditt har et problem, sier hun.

Sørensen vil ikke at foreldre skal bli urolige, for det er store variasjoner innenfor normalen. Hun mener det går et viktig skille i forhold til funksjonsevne. Et barn med konsentrasjonsvansker vil ha vanskeligheter med å fungere.

Les også: Slik blir tegning gøy!

Hvordan kan vi hjelpe barn med konsentrasjonsvansker?
Struktur:
Ha klare regler og si tydelig fra hva som skjer. Dersom det blir et avvik fra det som er vanlig, er det viktig å fortelle om det. Da får barnet oversikt, og slipper å bruke energi på å finne ut av ting. Vær overtydelig på hva dere skal gjøre og hva som er forventet av barnet.

Snakk 1:1: Skal du gi beskjeder, er det viktig å snakke direkte til barnet. Du bør også være litt mer tolerant overfor et barn med konsentrasjonsvansker, og kan ikke ha de samme forventningene som til et barn uten slike vansker.

Skoleklar?
Førsteamanuensis Ingunn Størksen er forsker ved Senter for atferdsforskning i Stavanger.  I forskningsprosjektet ”Skoleklar” følges 300 barn siste året i barnehage og i begynnelsen av første klasse. Målet er å finne ut mer om barnas selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter.

– Det er ingen som forventer at en fire-femåring skal sitte på en stol hele dagen. Men av og til kan de sitte rolig, og gjerne løse en oppgave eller legge et puslespill. Det er de i stand til, og det er fin trening til de skal begynne på skolen, sier Størksen.

Les også: – Ikke stress med tall og bokstaver

Hun så selv i et tidligere prosjekt hun var med på at et opplegg som varte i en halvtime var veldig krevende for noen av femåringene. Og det selv om det var tilrettelagt av fagfolk som kjenner små barns utvikling. Men det siste året i barnehagen med førskolegrupper kan være en flott måte å forberede barnet på overgangen til skole.

– Og i første klasse kan et av de første målene kanskje være å klare å sitte stille med noe i ti minutter om gangen. I starten blir timene gjerne lagt opp med flere bolker, sier Størksen.

Tid til konsentrasjon
Hun mener et godt råd til alle foreldre, er å sette av litt tid til konsentrert oppgaveløsning, som for eksempel pusling, tegning og bokstavspill. Dette vil være med på å forberede barna til de skal begynne på skolen, slik at ikke overgangen blir så stor. Men det må være lystbetont.

– Alle liker ikke de samme tingene, så der må du se hva ditt eget barn synes er kjekt. Perling kan være en flott aktivitet som lærer barnet mye: finmotorikk (som er god øvelse til skriving), telling, mønster og farger. Men det passer ikke for alle, sier hun.

Her er det på ingen måte et mål å bruke tvang, men det går an å se om barnet kan strekke seg litt lenger. Kan guttungen klare å få på plass noen biter til, slik at han blir motivert av å se et helt puslespill?

Les også: Pusler seg til gode karakterer

Samarbeid med barnehagen
Størksen mener barnehagen kan være en god samarbeidspartner hvis du lurer på hvordan ditt barn er i forhold til andre. Alle er forskjellige, og veldig mye er normalt. Men mens du kanskje sammenligner dine barn med naboens, har de ansatte i barnehagen sett veldig mange andre barn i samme fase. De vet hva barnehagen har øvd på, og de har også gode rutiner for å registrere ulike ferdigheter og barnets utvikling.

Men mange foreldre opplever også at ungene har en annen oppførsel hjemme enn i barnehagen.

– I barnehagen er de flinke til å lage rutiner og ha veldig tydelige instrukser. De vet hvor de skal gå med tallerken etter måltidet, de tar på seg innesko eller yttertøy. Men samtidig trenger også barna et fristed. Hvis et barn sliter med å forholde seg til struktur i barnehagen, kan det være bra for barnet å ta det ut hjemme i trygge omgivelser, sier Størksen. Samtidig er det fint å trene på konsentrasjon og struktur hjemme også. Barns evne til selv-regulering er relatert til hjernens utvikling og modenhet, og mye kan endres etter hvert som barnet blir eldre.

Les også: Mestringsfølelse avgjørende for å lære

Forstå følelser
Å bli større handler også om å bli mer kjent med følelsene sine. Små barn hyler gjerne når de blir frustrerte, og det er ikke uvanlig å slå.

– Dette er ting som ikke fungerer særlig bra i klasserommet. Da må vi la barna øve på å forstå følelsene sine. Kjenne på at nå ble jeg sint, lei eller oppgitt. Klarer de å skjønne dette, er det lettere å kunne regulere seg selv og ikke bli overveldet av følelser. Barna kan også lære seg å gå til en voksen og få hjelp til å takle følelsene. Den voksne kan anerkjenne at barnet er skuffet eller lei seg, og for eksempel forklare at det er deres tur neste gang. Da raser ikke hele verden sammen, sier Størksen.

Les også: Overbeskytter vi barna våre?

Tydelige beskjeder
Selv om det kan se ut som et barn er vimsete og ufokusert, kan det likevel være at det får med seg mye mer enn du tror.

– Og dersom du vil gi barnet en viktig beskjed, er det viktig å sette seg ned, se dem i øynene og kommunisere med dem. Dere kan gjerne sette dere i gangen eller i trappen. Ved å ta deg tid til det, vil barnet forstå at dette er noe viktig. Det er også viktig å gi tydelige beskjeder. Ikke spør om barnet vil gjøre noe, men si hva du vil at barnet skal gjøre – og ta regien, anbefaler Størksen.

Les også:
Slik får du barnet ditt klart til skolestart

Dette forventes av deg med skolebarn

Stille barn trenger også å bli hørt

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelPåskemoro med barna
Neste artikkel– Gutten vår er redd menn