Lillebror har Knerten, Albert Åberg har Skybert. Har ditt barn en fantasivenn?

Sist oppdatert: 7. oktober 2011

Barn kan ha veldig livlig fantasi. I barnelitteraturen har Albert den usynlige vennen Skybert, som bare Albert kan se. Han er en god lekekamerat, men kan også få skylden for ting Albert har gjort. Anne-Cath. Vestlys karakter Lillebror leker med trepinnen Knerten. Såpass mye at Lillebrors pappa etter hvert blir litt bekymret for sønnen sin, og vil at han skal legge pinnen igjen hjemme.

– Fantasivenner er bra, og ikke noe å engste seg for. Barn med fantasivenner er gjerne ekstra fantasifulle, for det krever en del av barnet å leve seg inn i en slik verden, sier barnepsykolog og førsteamanuensis Helge Holgersen.

Mange har fantasivenner

Holgersen sier at barna gjerne får fantasivenner i treårsalderen, og at det vanligvis avtar i tenårene. Og skal vi tro forskningen, er det fantasivenner veldig vanlig. En undersøkelse fra University of Washington og University of Oregon viste at 65 prosent av skolebarna ved sjuårsalderen hadde hatt en eller flere fantasivenner. Flere av forumbrukerne på Familieverden forteller om fantasifulle barn.

– Jentungen min har hatt en fantasivenninne som heter Blunda i halvannet år nå. Blunda har ei storesøster som heter Dasha, men hun er ikke med så ofte. Det som er så greit med Blunda, er at hun ofte er et barn som leker, av og til en hund, og når det trengs er hun en voksen som kan motsi oss foreldre. Forbausende ofte sier Blunda at man utmerket godt kan spise godteri og sjokoladepålegg på ukedagene. Så stort sett bare jatter vi med, men av og til må vi motsi Blunda, og slå fast at det er vi foreldre som bestemmer, sier en mamma. Og legger til at hun selv hadde to usynlige venner som barn, Niggad og Ruggad. De så mistenkelig ut som Karius og Baktus.

– Dattera vår fikk en fantasivenn da hun nærmet seg tre, og hadde denne vennen i to og et halvt år. Hun het Line, og var ei gammel dame som jenta hadde bodd hos før hun kom til oss. Alle fikk høre om Line, og jenta fortalte om både hverdagslige og helt usannsynlige ting. Det har egentlig vært både kjekt og spennende å følge henne, forteller en annen mor.

Hva trenger vi fantasivenner til?

Men hvorfor har egentlig barna fantasivenner? Helge Holgersen sier at fantasivenner kan ha flere funksjoner.

– I virkeligheten er det mange ting barna ikke får til. Da kan det være godt med en fantasivenn som mestrer alt, og en fireåring kan finne på mange fantastiske historier. Noen kan synes det er godt å ty til en parallell av seg selv. En som ordner opp, eller får skylden når noe går galt. Eller som trøster når noen har blitt urettferdig behandlet, sier Holgersen.

En forumbruker forteller om brorens fantasivenn.
– Broren min heter Stian, og fantasivennen het Stian. Om han gjorde noe galt, så skyldte han alltid på Stian på taket. De hadde et langt vennskap, skriver hun.

En annen mamma forteller at dattera har ei “venninne” som heter det samme som hun selv.
– Men jeg ser ikke noe galt i det. Jeg hadde en hel liksomfamilie, og jeg tror ikke jeg tok skade av det, skriver hun.

Helge Holgersen sier fantasivennene også kan brukes til å formidle noe barnet kanskje ikke helt vil innrømme selv.
– Se for deg gutten som sier at han gjerne skulle ha gått på svømmekurs, men dessverre har fantasivennen vannskrekk. Kanskje er ikke guttungen så tøff som han gir uttrykk for å være. Det kan være kjekt for barnet å ha en liten verden som de kan kontrollere selv, sier barnepsykologen.

I utgangspunktet sunt

Helge Holgersen sier at fantasivenner i utgangspunktet er sunt. Men hvis det går for mye ut over det vanlige livet, kan du være litt på vakt.

– Jeg kan forstå pappaen til Lillebror i en av Knerten-filmene. Han er litt bekymret når sønnen heller vil være med Knerten enn å leke med andre gutter. Det er kanskje ikke så bra hvis barnet ditt heller vil være hjemme med fantasivennen enn å gå på fotballtrening. Kanskje søker ungen trøst for noe, og andre barn vil også legge merke til at de holder seg borte, sier Holgersen.

Han mener også at barna ikke bør få noen særrettigheter på grunn av fantasivennene.
– Samme regler må gjelde for barnet og fantasivennen. Barnet kan ikke vri seg unna med å komme for seint hjem fordi fantasivennen hadde lov til å være lenger ute, sier Holgersen.

En viktig forutsetning for at fantasivennen skal være et sunt innslag i barnets hverdag, er også at det klarer å skille mellom fantasi og virkelighet.
– Barn har en sterk realitetssans. Se for deg barn i barnehagen, dypt konsentrert i leken – små vestlendinger som snakker østlandsk med biler og dukker. Nå det så er samlingsstund, klarer de å bryte opp. De vet når de skal leke og ikke. Et sunt barn er klar over at du ikke ser fantasivennen, sier han.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNavnet skjemmer ingen …?
Neste artikkelHa sex under barne-TV!
DEL