Spiller det noen rolle om du leser eventyr, kokebøker eller avisen for barnet ditt? Både ja og nei mener leseekspert Kitt Sandvik.

Sist oppdatert: 12. september 2011

– Det første halve året etter at barnet er født kan du lese omtrent hva som helst så lenge du leser på en spennende måte og ikke for monotont. Da skal barnet lære om språkstruktur, lyder og tonefall. Her er målet å omgi barnet med mest mulig språk, forklarer Kitt.

Det første halve året er babyens lyder omtrent like på verdensbasis, men fra rundt seksmånedersalder, blir de ulike alt etter hvilket morsmål barnet har.

– Fra seksmånedersalder og resten av livet, bør man lese noe som fenger. Det er vanskelig å samle oppmerksomheten sin rundt noe man ikke finner interessant, forklarer Kitt.

Når de er veldig små er det illustrasjoner som relaterer seg til deres egen hverdag, samt bøker med noe interaktivt som lyder, flapper eller luker som er spennende.

Dermed blir bokvalget individuelt selv om vi ser at noen bøker blir klassikere og fenger en større gruppe barn enn andre. Du kan også slappe av om du er redd du ikke leser bøker av politisk korrekt karakter.

– Men de beste bøkene er ofte dem som er tilpasset barnets alder, noe de kan relatere til og kjenne seg igjen i. Det er ikke uten grunn at bøkene om Lillesøster, Emma og Thomas, Karsten og Petra og Ludde er klassikere – de tar tak i hverdagssituasjoner som barnet kjenner seg igjen i, forklarer Kitt

Les også:

5 tips for å tenne lesegnisten

Dette lærer barnet ditt av høytlesing

Den viktigste ingrediensen
Barn liker bøker som fenger, bøker som er spennende, koselige eller humoristiske. Ofte har populære bøker godt språk, fine illustrasjoner og fine detaljer.

– Den viktigste faktoren før barnet leser selv, er imidlertid foreldrenes engasjement. Med monoton stemme og mangel på innlevelse kan selv den mest utrolige historien bli kjedelig å høre på. En bok foreldrene selv liker å lese, blir ofte lest med stort engasjement, forskjellig stemmebruk og bøttevis med entusiasme. Det er klart barn vil foretrekke å høre på dem, sier Kitt.

Emnene i bøkene kan variere. Noen får diller på spesielle emner, og sluker alt om tog, traktorer, fly eller småkryp. Andre forelsker seg i en karakter og vil bare høre om ham eller henne.

– Barn som nærmer seg skolealder er svært kunnskapssøkende. Faktabøker og fortellinger med et mer avansert språk og innhold er topp. Bøker med historier som inspirerer til innlevelse og samtale gir næring til barnets vitebegjær og kreativitet. Barnet liker å le og tøyse – og tekster med tulle ord som rimer er populært, sier Kitt.

Men definisjonen av en god bok dreier seg ikke bare om hva boken handler om.

– Vi pleier å si at en god bok er en som er godt brukt, forklarer Kitt.

For barn vil gjerne høre favorittbøkene sine om og om igjen. Så er det opp til foreldrene å klare å gjøre historien interessant også den nittende gangen.

Les også:

Dette lærer du når du leser for barnet ditt

10 tips til lesing i hverdagen

Mer enn bare en historie
Noe av det viktigste med lesing er å skape positiv forventning. Det er også derfor du bør lytte til barnet når det vil lese en bok om igjen. For etter å ha hørt boken noen ganger, lærer barnet å forvente at noe skjer videre, det kan gjerne fortelle hva som skjer på neste side om du spør, og du merker gjerne at barnet sitter forventningsfullt og fryder seg fordi det vet hva som skjer videre i historien.

– Brukt på riktig måte, kan nesten hvilken som helst bok gi en magisk stund sammen. Og slike lesestunder er mye hyggeligere og lærerike for barn enn for eksempel tv-titting, avslutter Kitt.

Les også: Leselæringen begynner hjemme

Hva synes du om artikkelen?