Å lære er å mestre nye ferdigheter og kunnskaper. Mestringen øker selvtilliten og gir barnet mer erfaring til å løse andre utfordringer. Støtten barnet får fra omgivelsene sine i møte med utfordringer er avgjørende for mestringsfølelsen.

Publisert: 25. januar 2011

For å forstå hva ulike erfaringer betyr for hvordan et barn vil klare seg i livet, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i forholdet mellom ressurser og utfordringer. For at et barn skal tilegne seg nye ferdigheter eller kunnskaper, er det viktig at det opplever mestring, og at det er mulig for barnet å klare den utfordringen det står overfor ved hjelp av de egenskapene og ferdighetene det har.

Mestring
Ordet “mestring” har to litt ulike betydninger på norsk. Det kan bety å være dyktig på et felt, være en “mester”. At man får en opplevelse av “flyt” når man utøver visse oppgaver eller utfordringer. En annen betydning av ordet er å takle noe, det vil si at man klarer seg gjennom vansker og utholder problemer uten å la seg påvirke negativt.

Oppgaver skal også utfordre
Likevel bør ikke alle oppgavene barnet møter være så enkle at barnet uten videre klarer dem. Da vil barnets utvikling stagnere. Hvis barnet derimot klarer ting det ikke har klart før, gjerne etter flere forsøk, vil dette ofte utløse en følelse av nettopp mestring, og det vil oppleves positivt.

I tillegg til å ha klart oppgaven vil barnet ha lært noe det ikke kunne fra før. Like viktig er det at barnet også lærer noe om hva som skal til for å klare nye utfordringer i framtiden. For eksempel at det kan prøve om og om igjen, øve jevnt og trutt, eller betydningen av å være konsentrert og kanskje følge gode råd fra noen som vet hva som skal til.

Kroppen vokser med oppgavene
De fleste barn har både et medfødt aktivitetsbehov og medfødte anlegg for å utvikle motoriske og mentale ferdigheter som gjør dem i stand til å klare mesteparten av de oppgavene de blir stilt overfor i barneårene. Vi ser at så snart kroppen er sterk nok til å bevege seg uten hjelp, vil de aller fleste barn prøve å komme seg rundt.

Motivasjon
Til å begynne med kryper eller ruller de på gulvet, etter hvert krabber de. Så – vanligvis rundt ettårsalderen – vil de anstrenge seg for å komme seg opp og stå, og deretter begynne å gå. Selv om de første forsøkene på å gå ender på rumpa, vil ikke barnet slutte å forsøke. Det samme gjelder forsøk på å oppnå kontakt og samspill med andre barn, eller å utvikle språklige ferdigheter.

Motivasjonen for å klare dette er i de aller fleste tilfellene så stor at barnet vil prøve om og om igjen, i alle fall når det opplever at det nesten klarer å gjøre det det prøver på.

Barnets ressurssystem
Når barnet opplever at det mestrer noe som i utgangspunktet er vanskelig eller krevende, styrker det barnets ressurssystem. Barnet har både fått nye konkrete ferdigheter og kunnskaper, og en erfaring som øker selvtilliten og kunnskapen om hva som skal til for å mestre nye oppgaver. Likevel er det viktig å huske at barnets ressurser ikke bare handler om barnets egne, indre evner og ferdigheter, men også om hvordan omgivelsene støtter opp om barnets forsøk.

Foreldre som støttespiller, lærer og motivator
Foreldre kan motivere barnet sitt til å prøve seg på en oppgave det ikke har klart før. Det vesentlige er å sørge for en trygg ramme om forsøket. De kan tilby en støttende hånd til et barn som er usikker på om det vil prøve å balansere på sandkassekanten eller sette utfor en rutsjebane, og forsikre barnet om at det er helt greit hvis det ikke klarer utfordringen ved første forsøk.

De kan også gi gode råd og hint, eller vise hvordan noe kan gjøres. Hva de konkret skal gjøre, bør vurderes ut fra det de vet om barnet sitt og hvordan det reagerer i forskjellige situasjoner.

Finn den gylne middelvei
For mye hjelp kan gi barnet en opplevelse av at dette klarer jeg ikke selv, og det kan føre til at barnet blir usikkert på egne evner og ferdigheter. Imidlertid er det også en fare for at barnet vil oppleve det motsatte av mestring, nemlig å mislykkes, altså et nederlag. Stadige opplevelser av ikke å mestre kan føre til at barnets ressurser svekkes, det vil si at det mister troen på seg selv som en som kan klare utfordringer. Da kan det hende barnet vil unnvike oppgaver det ikke er sikker på å klare.

Negative opplevelser og mestring
I en del tilfeller kan omgivelsene, inkludert foreldre, bidra negativt til barnets opplevelse av mestring. Det kan for eksempel være at barnet føler seg presset til å forsøke noe det ikke tror det kan klare. Hvis det da opplever at det ikke kan oppfylle foreldrenes forventninger og krav, kan dette føre til en nederlagsfølelse som vil svekke lysten til å prøve seg flere ganger. I andre tilfeller kan foreldrenes manglende tro på at barnet kan klare noe, føre til at barnet blir hindret i å prøve seg, og barnet kan overta foreldrenes oppfatning om at det ikke kan. Dette er et fenomen som blir kalt lært hjelpeløshet.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie.

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFørstehjelp på barn
Neste artikkelBarnets forståelse av livet
DEL