Hvordan lærer barn språk, og hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna på vei? Lek med språket, lese høyt, ha gode samtaler og vise interesse for det barnet snakker om. Barnets språk vil blomstre.

Det er tydelig at barn i tillegg til å lære seg hva ulike ting og fenomener “heter”, tidlig blir klar over at språket har regler. Og de prøver å finne ut hvordan ulike variasjoner av de ordene de har lært seg, kan uttrykke forskjellige meninger.

Grammatikken kommer av seg selv
Uten at noen prøver å lære barn grammatikk, skjønner de tidlig at det er forskjell på “å spise” og “spiste”. At de har en slik forståelse, kan vi faktisk se ved at de snakker “feil”, det vil si at de bruker de generelle reglene også på ord som i norsk bøyes uregelmessig.

Mange barn sier for eksempel “gådde” og “slådde” som fortid av å gå og å slå. Det er viktig å akseptere disse feilene som forsøk på å forstå og bruke språkreglene, slik at man ikke kritiserer feilene. Barnet vil tidlig nok oppdage og begynne å bruke unntaksreglene i norsk hvis de oppmuntres til å snakke og hører korrekt språk rundt seg.

Uttale
Dette gjelder i enda høyere grad hvis barnet har problemer med å uttale ord riktig, noe mange barn opplever i førskolealderen. Kritikk av dårlig uttale av lyder og lydkombinasjoner kan føre til at barnet lar være å snakke eller unnlater å si ord med de vanskelige lydene i.

De fleste uttaleproblemene skyldes nemlig at barnet ikke er i stand til å kontrollere uttalen ennå, eller at det ikke hører at det uttaler lyder feil. For eksempel vil barn som blir korrigert for å si “tølver” for støvler, kunne reagere med å si: “Jeg sier jo tølver, jo!” Og lyder som l, j og r (særlig østnorsk/ trøndersk rulle-r) er faktisk vanskelig for mange.

Ikke korriger feil uttale av r
Logopeder mener at noen barn ikke vil kunne uttale r riktig før i seks–sjuårsalderen. Hvis man derfor stadig prøver å korrigere feil uttale av r før barnet klarer å forme r-en med tungespissen, kan det medføre at barnet prøver å unngå ord med r i for å slippe å bli kritisert. Med tanke på betydningen av å øve på det som er vanskelig, er ikke dette en god måte å stimulere riktig uttale på.

Lek med språket
Men at man ikke skal korrigere, betyr ikke at man skal la være å øve for å utvikle gode uttaleferdigheter. Man kan trene opp munnmotorikken, altså kontroll over tunga og munnhulen, ved å leke med grimaser, for eksempel foran et speil. Dette kan være veldig morsomt, særlig hvis den voksne er med. Det er også morsomt å leke med regler og selvlagde rim.

Artige regler gir god språktrening:

Akka bakka bonka rakka etla metla sjong dong filifjong, issa bissa topp, stopp.

Ole Dole Doff, kinkliane koff, koffliane birkebane, Ole Dole Doff.

Rim og regler er god trening
Mange barneregler er tøyseregler som ikke betyr noe, men som har fungert som trening på lyder og lydkombinasjoner uten at vi har tenkt over det. Voksne – eller større barn – har lekt med språket sammen med små barn med sangleker som “Ride, ride, ranke” og regler som “Tittil, tottil, tillarot, meggefru og store gubben hesten” eller “Tommeltott, Slikkepott, Langemann, Gullebrann og lille Petter spillemann”.

Vis interesse for det barnet sier
Den første tiden bør fokus være på å lære muntlig språk ved å snakke mye til – og med – barnet. Når barnet selv begynner å snakke, er det viktig at man viser barnet at man er opptatt av hva det sier.

Det er også mye som taler for tidlig å introdusere barnet for bøkenes verden. I et samfunn der skriftspråket har stor betydning i arbeidslivet og i samfunnslivet ellers, er det viktig at grunnlaget for å utvikle lese- og skriveferdigheter legges tidlig.

Les høyt for barna
Man vet at barn som opplever at de voksne leser mye i aviser og bøker hjemme, og leser høyt for barna, både leser og skriver bedre i skolen. Dermed har de gode forutsetninger for å lykkes også i andre fag.

Det er aldri for tidlig å begynne å lese for et barn. Barn liker å se i billedbøker sammen med noen de er glad i. Det kan virke unaturlig å lese for barn før de kan snakke, men barn forstår mye mer enn de kan si med egne ord. Når dere ser i bøker sammen, peker på ting barnet er opptatt av og sier hva de heter, legges grunnlaget for barnets fremtidige ordforråd.

Dette lærer barnet ditt av høytlesing

Høytlesing – avgjørende for barnets språkutvikling

Når barnet viser interesse bokstaver og ord
Dette betyr ikke at foreldre skal lære barn å lese eller skrive. Men ved å vise at skriftspråk er viktig for å formidle og hente informasjon, for eksempel ved å lese høyt fra barnebøker, vil interessen for bokstaver og tekster vekkes hos mange barn.

Så kan man – når barnet selv viser interesse for det – hjelpe det til å kjenne igjen bokstaver ved å lete etter barnets “egen” bokstav i bøker, på skilt eller i avisoverskrifter. Hvis barnet er interessert, kan man så se på ”ordbilder” og lære barnet å kjenne igjen “stopp” inne i bussen, “jul” som et ord som vi ser mye i adventstiden, og lignende.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie.  


Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkel– Jeg vil ha alt! – barn og interessekonflikter
Neste artikkelFeber