De første ti årene med Barne-TV var uten barn som deltakere. Nå råder viltre og energiske småbarn som programledere i beste lørdagssendetid med ”Barnas supershow”. Men ikke alle foreldre setter pris på superbarnas mange påfunn.

Noen av oss vokste opp med onkel Lauritz, Teodor, Titten Tei og ”Jul i Skomakergata”. Andre lengter tilbake til tiden med Portveien 2, Bompibjørnene og Fraglene. Barne-TV har utviklet seg i takt med den nye barndommen, og det er langt fra sikkert at våre små håpefulle ville benket seg foran flatskjermen om vi fikk våre favoritter i reprise i beste sendetid.

Kvalitet – for hvem?
– Bra Barne-TV bør ha god kvalitet. Kvalitet er jo et vanskelig begrep, men jeg mener det viktigste er barnas fascinasjon foran skjermen. Barn må bli tiltrukket og oppleve glede, spenning og action. Det bør også være rom for refleksjon, og det er flott om barnet kan sitte igjen med en opplevelse som lever videre, sier Karin Hake. Hun er tidligere forsker i NRK, og har skrevet boken ”Historien om Barne-TV. Barndomsbilder 1960-2005.»

Skal vi snakke om kvalitet, mener Hake vi også må spørre oss hvem det skal være kvalitet for.

– Jeg har sagt at ”Jul i Skomakergata” ikke holder for dagens barn. Mange voksne reagerer på utsagnet, men jeg er sikker på at barn i dag vil miste interessen nokså fort. Dette programmet handler nok mye om nostalgi hos de voksne. Traust kan kanskje være et dekkende ord, sier Hake.

Barn som deltakere
Da Barne-TV startet opp i 1960, var unger usynlige vesener. Barn ble representert ved dukker i programmene. I 1979 startet ”Halvsju” med 10-14-åringer som programledere, men i Barne-TV kom gjennombruddet i 2004 med ”Barnas supershow” der barn var programledere.

– Nå var barn helt ned i førskolealder med i Barne-TV, og det ble regnet som et viktig skifte. I Japan fikk ”Barnas supershow” pris for beste undervisningsprogram i 2004. Japanerne mente programmet hadde klare elementer av læring, og la vekt på at læring også handlet om verdier som å utvikle fantasi, mestre omverdenen, kommunisere med andre og å forstå seg selv og sitt forhold til andre mennesker, sier Hake.

Barneanarki?
Programmet vil formidle hvordan barn opplever det når de voksne bestemmer over dem, forsøker å overstyre barnas selvstendige status og kontrollere dem. Hverdagslige hendelser der voksne stiller krav til barn blir satt på spissen, og ungene tar selv makten. Det er mye latter, lek og moro. Veldig populært hos noen, men ikke hos alle. NRK fikk tilbakemeldinger fra foreldre som ikke likte at det ble tilnærmet anarki på barnas premisser.

Også i Babyverdens forum diskuteres Barne-TV og Barnas supershow:

”Eg blir personlig forbanna når eg ser det, de som står bak det programmet sku hatt seg ett kakk eller to i hode, ser de ikkje ka de gjør. Så mitt barn får ikkje se det der.”

”Både jeg, mini og sambo synes det er artig vi, ler godt av en del av innslagene. Syns det er trist å se at så mange er så overbeskyttende at barna ikke får se på barne-tv. La barn være barn mener da jeg. Kan ikke beskytte de mot alt.”

”Vi prøver å unngå det. Ikke helt fornøyd med det programmet, nei..”

”For MIN del blir det å undervurdere mitt barn å tenke at hun kommer til å overføre alt hun ser der til hennes liv..”

”Barn lærer av det de ser. Der de voksne gjør ting så gjør de det også. Ser de andre barn gjøre ting, så gjør de det også. Ser de noen gjøre noe på tv så gjør de også slik, så man bør tenke over hva man viser barna. Nei, vi ser ikke på dette.”

– Dersom foreldre blir skeptiske til innholdet i ”Barnas Supershow”, kan det handle om frykt for å miste autoritet. Dersom foreldre føler at humoren i disse programmene gjør noe med balansen mellom barn og voksne, tror jeg problemet ligger et annet sted, sier Hake.

– Styrker barna
Ivar Kvistum er far til Mina, som var én av programlederne i to sesonger med ”Barnas Supershow”. Han har også lang fartstid som journalist i Foreldre & Barn. Kvistum er veldig stolt av at datteren er med i programkonseptet, som han mener er med på å styrke barnas plass og status i samfunnet. Det er viktig at barn ser barn på TV, og at de ser ting TV de kan kjenne seg igjen i. Kvistum opplever at NRK er veldig proffe, og tar skikkelig ansvar i forhold til barn som aktører. De følger strenge retningslinjer, og har et åpent og ordentlig forhold mellom de ansvarlige og foreldrene.

– Jeg tenker at ”Barnas supershow” er en slags satire for barn, og det handler om makt. Barna tøyser med de som er autoritetsfigurer i deres liv, nesten slik som vi voksne ser på ”Nytt på nytt”. Jeg tror det er verdifullt og sunt, og har de voksne problemer med dette, må de gå i seg selv, sier Kvistum.

Han mener det ikke er bra om det forventes at barn i enhver sammenheng skal underkaste seg voksnes autoritet. De må også ha rom til å få være lekende, frie og ustyrlige unger på egne premisser.

– Det er viktig å huske at Supershow-barna spiller roller når de er på tv. I den grad Mina er blitt annerledes hjemme, er det på en positiv måte. Hun har lært mye om konsentrasjon, kommunikasjon og samarbeid. Det kommer til nytte, ikke minst på skolen, sier han.


DEL
Forrige artikkelSikker hopping på trampoline
Neste artikkelLa barna løse krangelen selv!