Barn vil gjerne ha så mye oppmerksomhet fra foreldrene sine som mulig. De søker bekreftelse og annerkjennelse hele tiden. Men hvor går grensen for hvor mye ros man bør gi et barn? Er det lov å gi kritikk?

Publisert: 12. februar 2018

Foreldre vil gjerne rose barna sine for alt de klarer og hvert minste lille fremskritt de gjør. Mange synes det kan være vanskelig å være kritiske til «talentene» barna har. Men hva er best for barnet?

– Det er to grøfter man kan gå i her. Den ene er å rose barnet for mye, den andre å være for kritisk. Ingen av delene vil gjøre barnet godt på lang sikt. Det gjelder å finne den gylne middelvei, sier psykolog Grethe Nordhelle ved Integral psykologisk institutt As.

Vær realistisk
Hvis barnet drømmer om en karriere innen dans og vil melde seg på en talentkonkurranse, mens foreldrene i realiteten ser at barnet ikke har talent innen dans, kan det være vanskelig å si det til barnet. Barn sier gjerne «Se på meg! Er jeg ikke flink?» Mens de hopper og spretter rundt, svarer foreldrene ofte «Du er kjempeflink»! for å glede barnet og styrke selvtilliten deres. Men gjør man egentlig det ved å rose de for alt?

– Det beste for barn er om foreldrene kan være realistiske. Det er lov å fortelle et barn at det kanskje må øve litt mer på noe, eller at det kanskje skulle forsøkt en annen aktivitet istedenfor. Men uten å knekke barnets selvtillit, sier Nordhelle.

Kan bli tøft i barnehagen
Hvis ingen forteller barnet at det ikke er så flinkt til en aktivitet som det selv føler, kan det bli tøft i barnehagen.

– Barnehagebarn er ikke nådige med hverandre, og forteller akkurat hva de synes. Det vil være lettere for barnet at det blir forklart på en bevisst og kontrollert måte hjemme, sier Nordhelle.

Når skal man gi kritikk?
– Hvis det er noe alvorlig må man selvsagt gi tydelig beskjed om at dette ikke er greit, og at barnet ikke må gjøre det igjen. Men ofte kan det være bedre å fokusere på hva de bør gjøre, og ikke så mye hva de ikke skal, sier førsteamanuensis Helge Holgersen ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB.

Hvis et barn har gjort noe galt, vis det hvordan det skal gjøres ved å gå fram som et godt eksempel råder han.

Hvordan gi kritikk?
Det kan være vanskelig å finne en god måte å si ifra til barn på uten at de skal bli såret eller sinte.

– Hvis et barn gir deg en tegning og du ikke forstår hva det skal forestille, trenger du ikke si «For en fantastisk tegning. Den er kjempe fin!» Si heller «Her må du forklare meg hva du har tenkt. Hva skal det forestille?» sier Holgersen.

Det er viktig å unngå å gi kritikk som går på personen. For eksempel «Du er så masete» eller «Du klarer ingenting». Barn kan ofte takle kritikk som går på deres prestasjoner, men når det blir om hvordan de er som personer, kan det bli sårt.

Hva skal man rose?
– Når barnet gjør et fremskritt, eller nettopp har lært seg noe nytt, bør det få ros. Bare husk på at barn ikke bør roses kun etter det du selv synes er bra og morsomt. La det få gå sine egne veier og finne ut hva det liker selv, og hvilke ferdigheter det har, sier Nordhelle.

Det kan være en fin ting å rose HVA barna gjør og ikke så mye HVORDAN de gjør det.

– For eksempel kan man rose for at barnet tar initiativ, ansvar eller viser gode intensjoner. Du kan gjerne si «Så flott at du er glad i å danse» istedenfor å si «Du er verdens flinkeste til å danse!» sier Holgersen.

På denne måten kan vi oppmuntre barna til å fortsette med en aktivitet og ha glede av å gjøre det, uten at de får følelsen av at de må være verdensmestre for at det skal være bra nok.

Hvordan rose barn?
Når barn skal få ros er det viktig at det er noe barnet har gjort seg fortjent til, slik at den voksne mener det når den gir barnet ros. Hvis ikke de voksne snakker sant til barna vil ikke barna forstå forskjellen på hva som er bra og ikke.

– Noen foreldre sier «Det var en fantastisk tegning!» men så mener de det egentlig ikke. Voksne kan finne på å si slike ting bare for å bli fort ferdig og det kan signalisere til barnet at de ikke bryr seg så mye, sier Holgersen.

Det kan også være lurt å tenke over om man former barnet for mye i en retning man selv vil når man gir dem ros.

– Møt barnet med et stort repertoar. La de finne sin egen vei. Ikke ros fordi barnet skal bli interessert og god i det samme som deg selv eller det du selv ønsket å være god til, sier Nordhelle.

Viktig å finne en balanse
Det er viktig å forsøke å finne en balanse mellom rosing og det å kunne si ifra hvis noe ikke er så bra. For mye eller for lite av det ene eller det andre vil som regel bli feil.

– Å gi ros hele tiden for alt barn gjør, kan på lang sikt virke uheldig. Ros vil ikke bety så mye for barnet lenger, slik at gleden ved ros ikke vil bli den samme. Barnet kan bli selvopptatt og som følge av dette vite lite om hvordan det skal ta vare på andre, sier Nordhelle.

Barn som får mye kritikk i oppveksten, kan få negative tanker om seg selv, som kan følge dem gjennom livet.

– Jeg har hatt flere som har kommet til meg som voksne og sagt «Jeg kan fortsatt høre fars stemme fortelle meg at jeg aldri vil få til noe». Men det er jo ikke slik at vi aldri kan gi kritikk, i frykt for dette. Husk bare at alle gjør feil av og til. En unnskyldning i ettertid er som regel alt som skal til for å rette det opp igjen, sier Holgersen.

Det er ikke alt som trenger å roses eller kritiseres. Noen ganger kan barn få utfolde seg slik de selv ønsker, uten at noen trenger å fortelle dem om det er bra eller ikke så bra.

Hva synes du om artikkelen?