Lar du barnet ditt få gjøre som det vil, eller setter du klare grenser? Finn ut hvilken av disse klassiske fire foreldretypene du er.

Publisert: 21. desember 2010

Alle foreldre blitt påvirket av de dominerende samfunnstrendene som forteller oss hvordan barn skal oppdras. Synet på hvordan et barn skal behandles har endret seg dramatisk, spesielt de siste 50 årene. Likevel kan vi skille ut fire klassiske foreldretyper som lever side om side uavhengig av tidstrendene.

På 1950- og 60-tallet var det ansett som viktig at foreldrene ikke skjemte bort barna, heller ikke spedbarna. Streng oppdragelse var god oppdragelse, det skulle være system og struktur. Graden av lydighet var målet på om oppdragelsen var vellykket. Det ble lagt stor vekt på at barna oppførte seg pent. Mange så på fysisk avstraffelse, eller i alle fall trusler om fysisk avstraffelse, som en naturlig del av barneoppdragelsen. I den grad foreldre søkte råd hos fagfolk, var det gjerne ved å lese boken Barnet av den amerikanske barnelegen Benjamin Spock.

 

Fire foreldretyper

I en del litteratur skilles det mellom fire typer foreldre: autoritære, myndige, ettergivende og uengasjerte.

  1. Autoritære foreldre stiller strenge krav til oppførsel, bruker straff og er lite flinke til å svare på barnets henvendelser.
  2. De myndige foreldrene setter tydelige grenser og sørger for at barna overholder dem, og de er opptatt av å ha dialog med barna og begrunne de reglene de setter.
  3. Ettergivende foreldre er opptatt av og engasjerte i barna sine. De legger ikke vekt på å håndheve grenser, og de kan ofte gi seg når det blir diskusjoner om hva som er lov og ikke lov.
  4. Uengasjerte foreldre er ikke så flinke til å snakke med og lytte til barna, og de er heller ikke opptatt av å veilede barna når det gjelder hva som er riktig og galt.

“Fri barneoppdragelse”
På 1970-tallet vokste det frem et frihetsideal som også fikk betydning for synet på barn og barneoppdragelse. Tilhengerne av ”fri barneoppdragelse” syntes å mene at barna kunne ta ansvar for seg selv og ha frihet til selv å finne ut hvordan de ville oppføre seg. Med kvinnebevegelsen kom også tanken om at gutter og jenter skulle oppdras likt.

Forhandlingsgenerasjonen
Dagens foreldre er gjerne opptatt av at barna skal gis selvtillit. Samtidig som de skal være sosiale og flinke til å samarbeide med andre. Det er få som kjenner seg igjen i den autoritære foreldrerollen fra 50- og 60-tallet. Nå snakker vi om forhandlingsgenerasjonen – barn som ser på det foreldrene sier som forslag de kan godta eller endre ved hjelp av forhandlinger.

Skal livet vært problemfritt?
Den danske barnepsykologen Bent Hougaard gav i 2005 ut boken «Curlingforeldre og servicebarn», hvor han stiller spørsmål til det ønsket mange foreldre har om å gi sine barn en friksjonsfri tilværelse med høyt servicenivå. Boken er et uttrykk for at mange nå fjerner seg litt fra den formen for oppdragelse som går ut på at barna skal ha forhandlingsmuligheter i alle sammenhenger, og heller søker mot en tydelig og konsekvent veilederrolle, samtidig som foreldrene er emosjonelt til stede for barna sine.

Indrestyrte barn
Det viser seg at barn av myndige foreldre ofte har flere venner enn barn av foreldre i de andre kategoriene, og de greier seg ofte bedre på skolen. Mye tyder på at foreldre som er bestemte, legger vekt på dialog med barnet og begrunner avgjørelsene de tar, får barn som er indrestyrt. Dette vil si at barna holder seg innenfor rammene foreldrene har trukket opp – også når foreldrene ikke er i nærheten. Sannsynligvis skjer dette fordi de har fått en forståelig forklaring på hvorfor det må være slik.

Hentet fra Babyverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Henning Rye dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKrangler dere om barneoppdragelsen?
Neste artikkelpunger ut for ekte nisse
DEL