Det er så lett å komme med en liten bemerkning - mens barna hører på. Men selv små barn kan ofte skjønne at du prater dritt om andre.

Sist oppdatert: 6. november 2012

«Der kommer hun som du sa er en tulling!» Treåringen husker mammas samtale med venninnen, og er begeistret når hun kjenner igjen dama de snakket om. Moren blir flau, det var da aldri meningen at dette skulle komme ut. Hun og venninnen hadde bare tatt en liten prat mens ungene lekte på gulvet.

Les mer: Oppskriften på veloppdragne barn


Risiko å slenge kommentarer
– Som foreldre må vi passe oss for hva vi sier. Kommer vi med negative kommentarer mens barna hører på, tar vi en risiko. Barn er ikke like flinke til å tilpasse seg tid og sted, og kan fort plumpe ut med en kommentar når det absolutt ikke passer, sier barnepsykolog Helge Holgersen.

Han mener voksne bør være spesielt oppmerksomme i forhold til småkarakteristiske kommentarer.
– Dette er noe barn fanger veldig lett opp, og særlig kommentarer som går på utseende. Barnet kan gjerne selv ha sett ting allerede, og når en voksen sier det i tillegg, er det plutselig helt greit å si høyt, sier Holgersen.

Når vi kjører bil og prater, sitter barna gjerne med store øyner i baksetet og konsentrerer seg om hva vi prater om. (Forumbruker)

Vi prøver å være veldig bevisst på hva vi sier og hva slags ord vi bruker. Vi har en copycat som legger all sin energi i jobben. Når slike ting blir lært, vil jeg helst ikke at det er fra oss i hvert fall. Selv om man helt sikkert glemmer seg bort fra tid til annen. Men å si at noe ikke var pent gjort av noen andre og så videre er helt ok, om det faktisk er en hendelse man snakker om. Men å beskrive andre mennesker negativt som person, væremåte, utseende og så videre prøver vi å holde oss unna. Enda er våre så små, så vi kan – om det er noe som skal sies – enten stave det eller ta det på engelsk.(Forumbruker)

Les mer: – En dame som ser ut som en mann!

Barna kan misforstå
Det er fort gjort å tenke at barna ikke hører etter, eller ikke forstår hva vi snakker om.
– Det kan godt hende at barna ikke forstår alt, men det kan veldig godt hende at de misforstår, sier Holgersen.

Han gir eksempelet om en familie som diskuterer hvor de skal være i julen. Skal de være hjemme, eller hos tante? Så faller kommentaren «Alltid skal de insistere på at vi skal være hos dem!»
– Dette betyr ikke at noen misliker hverandre eller er sure på hverandre. Men kanskje er pappa litt oppgitt over søsteren sin, og snakker med en irritert stemme. For barnet kan dette fort bli ensbetydende med at pappa ikke liker tante, forklarer Holgersen.

– Barn ser ikke nødvendigvis at en person kan ha både sider vi liker og sider vi ikke liker. De ser ofte alt svart-hvitt, og klarer ikke å skille tingene fra hverandre, sier Holgersen.

Les mer:
Viktig å se barna

Fanger opp stemningen

Barnepsykologen sier at det heller ikke alltid er innholdet i en samtale som betyr noe. Minst like viktig er stemningen.
– Snakker vi om en person eller en situasjon med en illsint stemme, vil barnet fort tro at noe er galt. Og ofte tenker barna hva de selv har gjort for at ting kunne bli sånn, sier Holgersen.

Også professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo Stein Erik Ulvund understreker at barn lett merker hva som skjer rundt dem.
– Husk at barn veldig tidlig kan fange opp stemninger. En baby kan fange opp sinnsstemninger allerede før de kan snakke, og merker fort om du er glad, lei eller sint. Babyer kan for eksempel fornemme om det er konflikter i et parforhold, sier Ulvund.

..hun er jo så liten enda, og kan ikke snakke, så hun sier ingenting videre... hehe... men når hun er større så må jeg så klart passe meg for hva jeg sier..(Forumbruker)

Les mer: Tips til god kommunikasjon i parforholdet


Eksempelets makt
Én ting er hva du sier mens du tror barnet ikke hører på. En annen er hvordan du snakker når du vet at barnet faktisk hører på.
– Hvis man vil ha et empatisk barn som er positivt innstilt til andre, bør man ikke snakke stygt om andre mens barna hører på. Eksempelets makt er stor på dette området, mener Ulvund.

Spesielt viktig synes Ulvund det er å lære barna sunne måter å takle konflikter på.
– Dersom barnet ditt har en konflikt med et annet barn, bør ikke barnet høre deg snakke negativt om dette til en tredje person. Det kan være veldig uheldig. Det er mye bedre å konfrontere de det gjelder, slik at dere kan finne ut hva som egentlig har skjedd. Å baksnakke andre kommer det aldri noe godt ut av, sier Ulvund.

Barnet kan gjerne høre på når dere snakker sammen.
– Hvis et barn føler seg urettferdig behandlet, er det viktig å finne ut av ting. Men snakk gjerne med de andre voksne før du involverer barnet. Kanskje var dette en enkel misforståelse som kan løses med en gang, sier Ulvund.

Ikke ta parti
Pedagogikkprofessoren råder foreldre til å ordne opp i konflikter på en ordentlig måte.
– Ikke ta parti med noen før du vet hva som ligger bak. Still heller et mer åpent spørsmål, for det kan ofte være helt ulike oppfatninger av en situasjon. Finn ut hva som faktisk har skjedd i stedet for å være advokat for eget barn, sier Ulvund.

Ulvund mener det viktigste vi kan lære barna er åpenhet og omtenksomhet.
– I stedet for å si «har du hørt på makan!», er det bedre å konfrontere. Det er vi ofte altfor lite flinke til.
Det bør være en veldig lav terskel for å ta opp problemer, og problemer bør tas opp på en skånsom måte, sier Ulvund.

Les mer: Slipp til de forbudte følelsene

 

Tenke over følgene
Han tror de fleste foreldre tenker over hvordan de snakker.
– De fleste er fornuftige, og vil ikke med overlegg si negative ting om andre mens barna hører på, sier Ulvund.

Her begrenser vi oss. For de små grytene i huset her har STORE ører! (Forumbruker)

Han mener at foreldre må tenke gjennom hvilke følger deres uttalelser kan få.
– La oss si at ditt barn er i konflikt med et annet barn som også er litt på kanten med flere andre barn. Dette barnet er kanskje allerede mindre populært, og dine uttalelser kan gjøre situasjonen enda verre – fordi mange prater nedsettende om vedkommende. På denne måten kan et lite problem bli kjempestort, og det er bedre å få stoppet det før alt blir blåst ut av proporsjoner, sier Ulvund.

Og har du sagt eller gjort noe du angrer, så be om unnskyldning, råder Ulvund.
– Spesielt hvis du har beskyldt et barn for å gjøre noe det ikke har gjort. Gå foran som et godt eksempel, sier han.

Barn forsvarer foreldrene
Barnepsykolog Helge Holgersen forklarer at barn er veldig lojale overfor sine foreldre, og at det derfor er viktig å være bevisst på sin egen oppførsel.
– Barn vil alltid forsvare sine foreldre. Det ser vi selv i situasjoner hvor barn har kommet på barnehjem på grunn av vanskelige hjemmeforhold. De vil hjem igjen. De har bare én mamma, og uansett omsorgssvikt er det denne  mammaen de også har fått noe trygghet fra og som de søker seg til når de blir engstelige.  Barn er også redde for å bli avvist. De kan legge vekk sider ved seg selv for å sikre seg omsorg, bli godtatt og oppfattet som en god gutt eller jente. Mens barna er små, vil de ofte kopiere dine holdninger utad, sier Holgersen.

Så hvis du for eksempel snakker negativt om barnets lærer, kan det bli veldig ubehagelig for barnet. På grunn av lojalitet føler barnet gjerne at også det må være negativ til denne personen.
– I den grad du prater negativt om noen, må du tenke gjennom hvilken måte det er best å gjøre det på. Og om du heller bør gjøre det når bare voksne er tilstede, sier Holgersen.

Les mer: Empati starter i nesen


Gi barna en forklaring
Og skulle du si noe barnet kan oppfatte negativt, går det an å forklare hvorfor.
– Si gjerne at «nå ble jeg litt sur fordi…» Barnet trenger kanskje å bli forklart hva du mener og hvorfor du ble sint.  Du bør forsøke å roe ned og  ikke bruke en oppspilt stemme for at barnet skal få  tillit til hva du sier og bli beroliget. Barn har stor toleranse for at folk kan ha ulike meninger og synspunkter dersom meningene ikke knyttes til negative karakteristikker av personer. Generelt vil barnet bli beroliget og være fornøyd med enkle forklaringer, dersom de formidles på en god rolig måte, sier Holgersen.

Hva synes du om artikkelen?