Unger er ikke alltid like snille mot hverandre. Hvordan ser du om barnet ditt blir mobbet eller er en mobber, og hva kan du gjøre for å forebygge? 

Sist oppdatert: 4. March 2011

Artikkelen ble publisert første gang i 2011.

Skoler kjører antimobbeprogrammer, og både riksaviser og barne-tv fokuserer på at barn og voksne må bry seg om andre. Likevel er det dessverre mange som opplever at barnet blir mobbet. Tove Flack er doktorgradsstipendiat ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, og forsker på ”skjult mobbing”. Hun sier at et barn som bli mobbet ofte viser tegn til mistrivsel.

Les også:
Mathias (2) ble mobbet i barnehagen
De vanskelige samtalene

Flack
Tove Flack

Mistrivsel
– Tegn på mobbing kan være mange og ulike. Barnet kan bli trist, stille og tilbaketrukket, og ”gidder ikke” være med på ting. Ungen kan komme hjem med ødelagte klær, og vil ikke på skolen. Kanskje får barnet vondt i hodet og magen, og har lyst til å flytte. Foreldre merker kanskje en endring i oppførsel ved at de er oppfarende og sinte hjemme, fordi det er en trygg plass å vise følelser, sier hun.

– Når foreldre tror mistrivsel kan ha en sammenheng med mobbing, bør de kontakte skolen for at de skal undersøke saken, fortsetter hun.

Men hva er egentlig mobbing? Erling Roland og Grete Sørensen Vaaland ved Senter for Atferdsforskning  definerer det slik: ”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid.”

Den skjulte mobbingen Flack forsker på, er den mer indirekte mobbingen som kan være vanskeligere å oppdage. Barn etablerer gradvis en større og større forståelse for abstrakte forhold og det som skjer av kommunikasjon mellom mennesker. Med større kunnskap om mellom menneskelig kommunikasjon, starter også de indirekte metodene for å plage andre.

– Skjult mobbing som fenomen sees tydelig fra barn går i femte, sjette klasse. Desto eldre barn blir, jo mer utspekulerte kan de bli, sier Flack.

Små barn er direkte
I barnehage og tidlig skolealder er det mer åpen mobbing, som for eksempel at ungene springer fra noen eller sier at de lukter vondt.

– Små barn er mer direkte i sin mobbeatferd. Denne typen mobbing er også lettere å få tak på hvis en observerer. Gutter bruker mer slag og spark, og har stygg ordbruk. Jo yngre guttene er, jo mer fysiske er de. Jenter bruker mer utestenging, og erter og plager hverandre, sier Flack.

Les også:
Barnet ditt får med seg mer enn du tror
Vanskelige barn

Forebygging
For å unngå mobbing, er det viktig med forebygging. Tove Flack sier barna trenger gode rollemodeller. Inkluderende voksne har ofte inkluderende barn. Forebyggingen kan skje på tre plan: hos de voksne i skoler og barnehager, hjemme hos foreldrene og hos ungene selv.

Flack mener de voksne på skolen må bry seg om det som skjer av kommunikasjon mellom barn og observere samspill. Hun sier også lærere bør sørge for at ungene bytter på hvem de samarbeider med i timene. Når barn har mange venner blir de ikke så sårbare om ”bestevennen” skulle være borte fra skolen en dag. Også i friminuttene kan lærere blande seg litt inn.

– Det er vanlig å tenke at barna skal styre selv i friminuttene, men mobbing foregår ofte i friminutt. Med mer voksen tilstedeværelse i lek og aktivitet, blir det lettere å gripe inn tidlig og korrigere tilløp til mobbing før det blir for alvorlig, sier Flack.

Ofte har unger også aktiviteter der de deler seg inn i lag i friminuttene. Da blir også ofte de samme alltid valgt sist når elevene styrer selv. Her går det an å lage gode rutiner som sikrer at dette ikke skjer, mener Flack.

Hjemme er det viktig at foreldre tenker gjennom hvordan de snakker om naboen og hverandre, og at de er observante på hvordan de tiltaler andre. Unger i barnehage og skole må møte forventninger fra voksne om at de er inkluderende.

– Det er ikke så viktig å vektlegge  at ungene selv har rett  til å få velge vennene sine. Det er mye viktigere at barn hører voksne si at alle selvsagt har noe å bidra med, og at alle skal ha en plass i gruppa. Alle trenger andre mennesker, og vi kan bidra med bevisstgjøring og hjelpe til god samhandling, sier Flack.

Diskuter vennskap og uvennskap rundt middagsbordet. Følg litt med på hvilken påvirkning ungene får gjennom media, og se hvem som er heltene deres. Snakk om hvordan barna kan vise at de er en god venn, og kringkast gode holdninger, råder Flack.

Les også:

Tenk over hvordan du beskriver barnet ditt
Hva gør du når barnet ditt nasker?

Ditt barn – en mobber?
Dersom du ser at ditt barn styrer andre med makt, og har usunne handlingsmønstre, mener Flack det er viktig å ta affære tidlig.

– Ikke la barnet ditt få lov til å bli en mobber, for det å være mobber får ofte negative langtidsfølger – ikke bare for offeret, men også for mobber. Å mobbe kan gi følelse av økt status, makt og tilhørighet. Men barn som mobber har større sjanse til å få tilpasningsvansker senere, og problemer med å etablere nære gode relasjoner. Det sistnevnte fordi de holder sin posisjon ved å skape frykt for utstøting hos andre, sier hun.

Flack mener det bør være en lav terskel for å ta opp også slike problemstillinger med skolen, men at det da er viktig at de blir møtt med respekt. De voksne må være tydelige og varme personer som kan skille mellom handling og person.

Men hva gjør du når mobbingen er et faktum?
– Hvis man vet hvem som mobber, er det viktig at skolen har enesamtaler med dem. Ha klare forventninger til hva som er lov eller ikke, og gi ros om ting går bra. Det er viktig at oppfølgingen skjer over tid. Dersom samtaler ikke fører fram, må mobbing få konsekvenser.

Hvilke konsekvenser bør det få?
– Konsekvensene bør ligge tett opp til handlingene. Dersom for eksempel et barn ikke kan gå til skolen uten å plage andre, så får de gå før alle andre, eller ha følge av en voksen til de klarer å behandle medelever godt på vei til skolen. Ungene må forstå at det er handlingen som fører til konsekvenser, sier Flack.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTrenger små barn privatliv?
Neste artikkelTrenger barna mer fritid?
DEL