Bare tre prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra barnehager. Samtidig viser flere undersøkelser at personell som jobber med barn ikke kan sette ord på bekymringsfull adferd. Hvorfor er det så vanskelig å se barn som har det vondt?

Sist oppdatert: 31. januar 2012

Det er grunn til å bekymre seg for 10-20 prosent av norske barn, alt etter hvilke kriterier som brukes. Barna utsettes for omsorgssvikt, vold eller misbruk. Det viser ny forskning, forteller professor Inge Bø ved Senter for adferdsforskning ved universitetet i Stavanger.

Sammen med Inger Kristine Løge har han undersøkt hvilke ord lærere og studenter i pedagogikk bruker for å beskrive bekymringsadferd hos barn. Inge Bø er bekymret over resultatet:

– Studenter ser ut til å mangle faguttrykk for å snakke om problemfeltet. De mangler dermed også de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å oppdage disse barna. Dette kan være med på å forklare underrapportering av barn som har behov for tiltak.

 

Best å være hjemme med mamma?

 

 

Få ord
Pedagogikkstudentene ved Universitetet i Stavanger som deltok i undersøkelsen, skulle svare på følgende spørsmål: "Hvilke ord bruker du for å beskrive adferd som bekymrer deg?" I gjennomsnitt klarte studentene bare å finne 6,4 ord. Studentene på førskoleutdanningen, som senere blant annet skal jobbe i barnehager, fant bare 4,7 ord i snitt. Og det er flere funn ved undersøkelsen som uroer Inge Bø:

- Med bakgrunn i det uendelige antallet symptomer og diagnoser innen avvik er dette veldig lave tall. At førskolestudenter bare har 4-5 ord for å beskrive bekymring er kjempeurovekkende, det er tydelig at dette ikke er diskutert eller gjennomgått i pensum. I en avgangklasse var snitt-tallet bare 2,7 bekymringsuttrykk.

Undersøkelsen viste også at studentene i liten grad brukte faguttrykk,  noe som både ville vært naturlig og forventet dersom emnet var gjennomgått i undervisningen.

- Vi opplevde at det ble brukt mange folkelige uttrykk som man ikke ville forventet av studenter som snart var klare for å jobbe med barn. Ord som "grensesetting" og "impulskontroll" forkom nesten ikke. Men flere skrev "barn som er frekke" eller "barn som ikke vil sitte stille". Dette røper at de ikke er influert av faglitteraturen og faglig tilnærming til utfordringene, sier Bø.

 

Hvem skal passe barnet ditt?


Ikke nok kunnskap
Resultatene fra studien til Senter for adferdsforskning samsvarer godt med en tilsvarende undersøkelse som Redd Barna foretok i 2007. Studien "Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle" dokumenterer at lærere, førskolelærere og barnevernspedagoger ikke får tilstrekkelig kunnskap om barns rettigheter, vold og seksuelle overgrep og samtalemetodikk.

Dette kan føre til at de utsatte barna ikke blir sett og dermed ikke får den hjelpen de trenger. Rapporten stiller spørsmål til både omfanget og kvaliteten på undervisningen ved høgskoler og universitet. 


Er det lov å bli skikkelig sint på barn?


- Vi har jobbet i årevis med å få myndighetene til å øke kunnskapen på disse utdanningene. Disse viktige temaene må veie tungt i utdanningen slik at disse profesjonene kan avdekke flere tilfeller av urett som begås mot barn. Det burde jo vært en selvfølge at de som jobber med barn er ekspertene på dette, sier Marianne Borgen, leder for norgesprogrammet i Redd Barna.

 

 Mathias (2) ble mobbet i barnhehagen - personalet reagerte ikke

 

Meldeplikt
Yrkesgrupper som er mye i kontakt med barn har varslingsplikt ved mistanke om omsorgssvikt eller mishandling.  Yrkesgruppene pålegges altså forpliktelser, men det gis ikke verktøy og metoder for å oppfylle dem. God undervisning om temaene er en forutsetning for at studentene i sitt yrkesliv skal kunne forstå hva som er riktig og mulig å gjøre for barn de møter, mener Redd Barna.

Marianne Borgen tror svært mange barnehageansatte er redde for å si ifra, og heller lukker øynene. Det vil hun ha en slutt på.

- Varslingsplikten bør tydeliggjøres og skjerpes slik at det vil være tjenesteforsømmelse å ikke melde fra. En angst om å ta feil vil alltid være der, men det er verre å la være å melde fra!

Ingenting er bedre enn at du tar feil!

 

Hva gjøres?
Kunnskapsdepartementet er kjent med undersøkelsene og synes det er viktig at kompetansemiljøer som Redd Barna og Senter for adferdsforskning bidrar med relevant kunnskap som kan styrke kompetansen i lærerutdanningene og praksisfeltet på dette området.

I en e-post skriver departementet at i dagens rammeplan for allmennlærerutdanningen (som nå avvikles) er det ikke angitt noe omfang for det enkelte tema. Det er den enkelte høgskole eller universitet som har ansvar for å innpasse temaene på en forsvarlig måte.

Men i den nye rammeplanen for grunnskoleutdanningen vil departementet presisere at studentene skal ha kjennskap til og kunnskap om, blant annet seksuelle overgrep, fysiske og psykiske overgrep og innsikt i hvordan slike overgrep kan møtes av hjelpeapparatet.

Temaet berøres også under det nye pedagogikkfaget.

 

Redd Barnas tips og råd til voksne:

* Forsøk å finn ut hva barnet prøver å kommunisere

* Lytt til det barnet forteller

* Fortell barnet at det ikke er barnets skyld

* Søk råd hos fagpersoner dersom du føler deg usikker. Det finnes også flere hjelpetelefoner og nettsider der du kan få nyttige tips.

* Meld fra om din bekymring til noen som kan hjelpe barnet videre, som barnevern eller politi. Du kan drøfte eller melde en bekymring anonymt.

* Ikke vent på at andre skal gripe inn. Blir et barn utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, er det en sak for det lokale barnevernet eller politiet. Barnevernet har plikt til å undersøke meldingene de får, og politiet skal melde videre til barnevernet i tillegg til å foreta en egen etterforskning.

Jobber du med barn?

*Alle offentlige ansatte har plikt til å melde saker om vold og overgrep mot barn til barnevernet.

* Sjekk at din arbeidsplass har en beredskapsplan i forhold til omsorgssvikt, vold og overgrep som kan iverksettes dersom et barn trenger hjelp. Det samme gjelder uheldige omstendigheter i barnets miljø

* Dersom du mistenker at et barn utsettes for vold eller overgrep, må du snarest kontakte din nærmeste overordnede for å drøfte saken eller melde den videre.

* Dersom din overordende ikke deler din bekymring, men du fortsatt er bekymret, skal du likevel melde saken til barnevernet eller politiet.

* Observer og skriv ned hendelser som vekker bekymring. Husk tidspunkt og kort beskrivelse.

* Dersom du er bekymret for barnets sikkerhet hjemme, bør du ikke drøfte din bekymring med barnets omsorgspersoner.

 

Nyttige nettsteder:

For barnas beste

Redd barna

Alarmsentralen for barn og unge

Barnevernet

Alternativ til vold  

Støttesenter mot incest    

Redde små  - et nettverk av fagfolk, politikere og privatpersoner.


"De som sier at små barn ikke husker noe, tar feil"

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBli kvitt vannskrekken
Neste artikkelDen gode samtalen
DEL