Det er flott å vokse opp med søsken. Men alle barn trenger også å få ha foreldrene helt for seg selv. – Det er viktig for hvert enkelt barn å bli sett, sier professor Stein Erik Ulvund.

Med flere enn ett barn i familien blir det fort konkurranse om å få foreldrenes oppmerksomhet. Det mest klassiske eksempelet er når et barn får en liten bror eller søster – og det oppstår sjalusi.  
– Barn trenger egentid, og de trenger å oppleve noe eksklusivt, sier professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund.

Med egentid mener vi at barnet er alene sammen med én eller begge foreldrene. Ulvund sier det handler om å få konsentrert oppmerksomhet, uten at andre ting stjeler de voksnes oppmerksomhet.
– Jeg synes det er viktig at samværet også skjer i en mobilfri atmosfære. Teknologien er ikke et onde i seg selv, men den må heller ikke bli et forstyrrende element. La i det minste telefonen stå på lydløs, oppfordrer han.

Hvor ofte bør en ha alenetid med barnet?
– Om det er én gang i uken eller to ganger i måneden, vil ikke jeg mener noe om. Folk må finne løsninger som passer for dem og deres familiesituasjon. Hele poenget med egentid faller litt bort dersom en gjør det for ofte, da blir det ikke lenger noe spesielt, sier Ulvund.

Kan bakes inn i hverdagen

Kanskje kan egentiden med barnet legges sammen med familiens aktiviteter i løpet av uken? Har du for eksempel et barn som spiller fotball, kan dere prøve å gjøre det slik at barnet alltid blir fulgt alene med én av foreldrene – uten søsken på slep. Turen til og fra trening kan by på mange fine samtaler.



Trenger ikke å være komplisert

Likevel er han opptatt av at en ikke må gjøre ting for komplisert. For selv om det kan være kjekt å gå ut og gjøre en aktivitet sammen med én eller begge foreldrene, er det slett ikke et krav at en må forlate huset.
– Det kan like gjerne bestå i at barnet får krype opp i mammas eller pappas fang og lese en bok. Egentiden må ikke bli et stressmoment og noe en skal rekke. Det viktigste er at det blir gjort, sier Ulvund.


Foreldre og barn likeverdige i lek

Professor i psykologi Willy-Tore Mørch sier alenetid med foreldrene kan lære barna mye om sosialt samspill, spesielt om de leker sammen.
– Det utvikles en god relasjon mellom foreldre og barn. Barna lærer å fantasere og bli trygge på seg selv. Det er kanskje den eneste sosiale situasjonen hvor foreldre og barn er likeverdige, sier Mørch.

For som regel er det foreldre som bestemmer hva barna skal gjøre, enten det er i måltids- eller stellesituasjoner.
– Under lek kan barna også bestemme og komme med initiativ, og alle har et likeverdig maktforhold, sier Mørch.


Styrker bånd mellom foreldre og barn
Alenetiden gir fordeler, både for foreldre og barn.
– Barn får tillit til foreldrene, og er glade for å være sammen med dem. De små merker at foreldrene er interesserte, og dette kan gi foreldrene flere fordeler på lengre sikt. Dersom de regelmessig har brukt tid alene med barna, kan de få det igjen senere når barna blir større og man må stille mer krav til dem, mener Mørch.

Foreldrene spiller også en helt spesiell rolle i barnas liv – de er den trygge basen.
– Det handler om tilknytning. Opp mot skolealder er det hos foreldrene barna søker trøst og trygghet, foreldrene er rollemodeller. I leken kan de komme i konkurransesituasjoner eller oppleve dilemmaer. De voksne kan da gi barna tips om gode strategier for hvordan ting kan løses, sier Mørch.



Positivt for barnas selvfølelse
Å få foreldrenes udelte oppmerksomhet kan også virke inn på barnets selvfølelse. Mørch sier det styrker barnas følelse av å være verdt noe, og de opplever at de er viktige for foreldrene.

Stein Erik Ulvund er enig.
– Det handler om betingelsesløs kjærlighet. Vi godtar og elsker barnet – selv om det ikke alltid oppfører seg helt som vi ønsker, sier han.



Barn må også lærer å leke alene
Likevel advarer Ulvund mot å gi de små oppmerksomhet hele tiden.
– Barn kan ikke bli fulgt og sett alltid. Vi må skille mellom egentid og annen oppmerksomhet i hverdagen. Egentid betyr eksklusiv oppmerksomhet, men barn trenger også å være litt for seg selv og kunne være i stand til å leke alene. Barnet må ikke bli avhengig av å ha en voksen ved siden av seg hele tiden som skryter og sier ”Nei, så flink du var nå!”, sier Ulvund.


Alle må ikke alltid gjøre det samme

Stein Erik Ulvund sier at det ikke må være slik at alle i familien alltid må gjøre det samme. Han minner om juleferien som snart står for tur, med mange helligdager og mye familiesamvær.
– Jeg vil gå så langt som å si at det kan være et feilgrep å gjøre alle ting
sammen. Jeg tror både voksne og barn kan ha godt av å dele seg opp litt og
gjøre ulike ting, sier han.


Egentid viktig hele oppveksten
Har du flere barn, vil barna selvsagt også få mye glede av hverandre. Men selv i store barneflokker mener Ulvund det er viktig å huske på at det er flere enkeltindivider.
– Kanskje er det til og med enda viktigere når det er flere barn. For hvis oppmerksomheten skal deles på fem, blir det automatisk mindre tid til hver enkelt, sier Ulvund.

Og han mener vi bør fortsette å prioritere egentid selv om barna blir eldre og mer selvstendige.
– Dette kan gjelde helt opp i tenårene. Det kan være flott å gå med ett av barna alene på kafé og prate litt, sier Ulvund.


Hva hvis man er alene med barna?

– Kanskje kan du alliere deg med noen venner, naboer eller familie som kan ta seg av det barnet du ikke skal ha alenetid med?
– Hvis du har baby, kan du prøve å være sammen med det eldste barnet mens det minste sover
– Dersom barna er litt større, går det kanskje an å forklare eldstemann at ”Nå leker jeg litt med Kari først, så er det din tur etterpå”
Kilde: Willy-Tore Mørch