I forbindelse med ferie er mediene alltid fulle av tips til hva barnefamilier kan finne på for å underholde og aktivisere barna. Jeg blir ofte kontaktet av journalister som ønsker svar på hva foreldrene kan gjøre for at barna ikke skal kjede seg. I det siste har jeg svart med å anbefale kjedsomhet og alt det fører med seg.
Det er ikke et forsøk på å ta fra foreldre og barn hyggestundene sammen, eller koselige ferieturer, museumsbesøk eller andre ting det ikke blir tid til i hverdagen. Men jeg sier det til alle de foreldrene som kjenner på kravet om å underholde og aktivisere barnet som stress eller dårlig samvittighet fordi de ikke orker og heller vil slappe av, pusse opp eller roe helt ned og ha hele dager uten planer, og det uten at barnet klager: ”Jeg kjeeeeeder meg!”
Les også:
Små konsumenter
Barn har de siste 10-15 årene fått en ny identitet og den har en tendens til å overskygge deres mer personlige eksistens: de har blitt konsumenter, på godt og vondt. For mange har forbruket blitt et misbruk som innebærer at de voksne MÅ handle, og at barna kjeder seg så fort de ikke stimuleres gjennom undervisning, pedagogikk, dataspill, film eller tv.
De små begynner allerede i barnehagen å være konsumenter av pedagogisk stimuli og tjenester. I Norden har vi alle barnehager av god kvalitet og mye av det som skjer der er både relevant og nyttig for barnet, men framfor alt er det mange av dem. Så mange faktisk at noen barn er overstimulerte ved totiden. Det er det ikke så mye å gjøre med så lenge institusjonene har for få kvadratmeter per barn til rådighet, og da blir det gjerne nødvendig å ha fokus på felles aktiviteter. Dermed blir kjedsomheten nedprioritert.
Barnehagene og pedagogene er så flinke og troverdige at de ofte blir rollemodeller eller forbilder for foreldrene, og det betyr i blant at en del foreldre kjenner seg tvungne til å fortsette der pedagogene slapp da barnet ble hentet. Presset kommer også fra barna som forventer å bli underholdt på samme nivå også hjemme. En langhelg er nok til å gi dem abstinenser. De vender seg til foreldrene med sin kjedsomhet eller stiller krav om underholdning, og hva skal de stakkars foreldrene gjøre? Foreldre med overskudd av energi kan lage et stimulerende program for dagen, mens de slitne kan prøve å slippe unna med en haug tegnefilmer og litt dårlig samvittighet. Mitt forslag er å la dem kjede seg, og å gjøre det med god samvittighet.
