– Barn under skolealder trenger foreldrene sine på ettermiddagen. Vær sammen som familie fra dere kommer hjem fra jobb til barna er lagt. I en periode må foreldre sette egne behov litt på vent, mener helsesøster Elin Asbjørnsen.

Med lange dager på jobb og barnehage er det ikke så mange timene man får sammen som familie i løpet av et døgn. I tillegg kommer aktiviteter for små og store. Men helsesøster Elin Asbjørnsen mener at flere foreldre burde verne om ettermiddagene med barna.

– Det er viktig å være til stede i disse timene. Ikke bare fysisk, men også mentalt. Mange foreldre forsvinner på pc, nettbrett eller mobil så snart de er kommet inn døren. Og barna er de første som merker når vi er opptatt med noe annet, sier Asbjørnsen.

Les også: Viktig å se barna

Foreldrene kan godt ta med barna i daglige gjøremål. Det ligger mye god læring og god relasjonsbygging i slike situasjoner. Å gjøre ting sammen i dagliglivet styrker relasjonene mellom foreldre og barn, og gjør barnet mer trygt.

– Det er mange gode og viktige samtaler som kommer fram rundt et middagsbord, mener hun.

En sårbar tid
På dansk kalles den første timen etter at man har kommet hjem fra jobb og barne-tv for ulvetimen. Kanskje ikke så rart – alle er slitne, trøtte og sultne etter en travel dag.

– Barna trenger omsorg, og foreldrene er også slitne. Jeg skjønner at det kan være slitsomt, men det blir lettere om begge foreldrene kan dele på det, sier Asbjørnsen.

Et tips er å ta barna med på middagslagingen. Da føler de seg viktige og opplever å bli sett. Kanskje kan både foreldre og barn dele små fortellinger fra dagen mens maten blir til.

– Barn trenger å bli sett og få bekreftelse fra foreldrene. Det får de når foreldrene bruker tid sammen med dem på ettermiddagen. Når man prater sammen kommer både det gode og det vanskelige fram. Og det blir enklere å fange opp det som er vondt og få hjelp til å bearbeide det. Og det at barna vet at foreldrene er der for dem når de kommer hjem fra barnehagen, gir forutsigbarhet og trygghet i barnets hverdag, sier Asbjørnsen.

Også foreldrene har mye å tjene på dette.

– Gode relasjoner med barna gir en følelse av å lykkes som foreldre. De samme prinsippene gjelder for barna som i parforholdet – man må investere i tid og tilstedeværelse, sier hun.

Les også: Har vi som foreldre gjort noe feil?

Tid og ro er to viktige nøkkelord
Mange barn går på aktiviteter på ettermiddagstid. Helsesøster Elin mener man må vurdere hvert enkelt barn. Noen barn trives godt med aktiviteter, andre best uten. Men hun råder likevel til å begrense omfanget slik at det blir noen rolige ettermiddager i løpet av uken.

– Dette forandrer seg når barnet blir eldre. De fleste barnehagebarn trenger litt ro på ettermiddagen. De har hatt høyt tempo i barnehagen hele dagen, og kan være ganske slitne når de kommer hjem. Da er det ofte ikke nødvendig med så mye opplegg på ettermiddagen, sier hun.

Og selv om mange mammablogger viser fram vakre hjem, smilende barn og ferske boller, mener Elin at man ikke trenger så mye for å få en koselig ettermiddag med barnet.

– Å gå en liten tur ut sammen er bra. Mange snakker godt sammen på tur, man får brukt kroppen, og foreldrene kan fylle på med kunnskaper og fakta om hva man ser. Jeg tror ikke vi trenger å planlegge så mye, men heller skape rom for å være sammen, sier hun.

Les også: – Vis at du tror på barnet ditt!

Vær en familie
Helsesøster Elin mener at det beste er om man klarer å være samlet som familie – i hvert fall deler av ettermiddagen.

– Å få barn er en krevende og utfordrende, men også veldig fint, sier Asbjørnsen.

Samtidig som man prioriterer tilstedeværelsen med barna høyt, er det også viktig å ta vare på voksenlivet. Noen ganger oppleves det strevsot å være småbarnsforeldre, og man kan ha lite overskudd til både barn og partner. Helsesøster Elin trøster med at det er helt normalt. Ved å sette ord på disse følelsene, og be om hjelp før situasjonen blir for vanskelig, kan man komme seg godt gjennom slike vanskelige perioder i livet.

Barn er de første til å legge merke til om foreldrene har det vanskelig med seg selv eller i parforholdet. Reaksjoner på familiens situasjon er vanlig. Det er derfor viktig at barnet blir forstått riktig, og ikke blir oppfattet som om det skulle være noe unormalt.

Det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna blir ivaretatt. Dersom dette blir for vanskelig for dem selv, kan de søke råd og hjelp hos andre – for eksempel helsestasjon, skolen eller PPT.

– En del foreldre skiller lag i den travleste småbarnstiden. En skilsmisse vil prege barna for resten av livet. Jeg skulle ønske at de voksne kunne prøvd litt mer noen ganger, før de valgte å gå til det skrittet, sier Asbjørnsen.

Hun roser samtidig foreldre som til tross for samlivsbrudd klarer å sette barna først og samarbeide godt.

Les også: Likeverdighet er viktigst!

Se på barne-tv sammen
Mange bruker barne-tv som en slags barnevakt. Når tv’en skrus på er barna underholdt, og foreldrene kan sjekke epost, Facebook og annet de synes er viktig. Men helsesøster Elin oppfordrer til at foreldrene får med seg hva som skjer på tv-skjermen.

– Barna trenger ofte at foreldrene forklarer hva som skjer, eller snakker med dem om hva de har sett. De kan ha fått sterke impulser som kan virke skremmende. Er du tilstede er det enklere å fange det opp og snakke om det før det fører til at barnet ikke tør å legge seg den kvelden, sier Asbjørnsen.

Å være til stede i øyeblikket
De siste årene har begrepet mindfullness blitt mer og mer vanlig i mange ulike sammenhenger. Det handler rett og slett om å klare å være til stede her og nå.

– Barna merker fort når tankene dine er et annet sted. For eksempel om du er stresset fordi du tenker på hvordan du skal få kabalen til å gå opp når du skal ut i kveld, sier Asbjørnsen.

Hun mener også at foreldre bør unne seg å være litt mindre tilgjengelige på ettermiddagene.

– Det er et dilemma for mange, og noen synes det er vanskelig å koble av. De er på hele tiden både på jobb og hjemme, og alt er tilgjengelig uansett hvor en befinner seg, sier hun.

Helsesøster Elin tror også at foreldre har for høye krav til seg selv.

– Å være foreldre er et stort ansvar, og vi har store forventninger til oss selv. Vi vil lykkes ssom foreldre og med barna våre. Samtidig ønsker vi også å lykkes på så mange andre arenaer. Vi skal lykkes med jobben, gjøre karriere, ta videreutdanning, spise sunt, pleie venner, være sosial med kolleger… Og så skal vi ha unger. Det blir fort mye, sier Asbjørnsen.

Men har man valgt å få barn, må man også prioritere dem.

– Snakk med andre foreldre. De fleste har opplevd å ikke strekke til. Ved å lufte disse tankene, vil man som regel oppleve at man ikke er alene. Del problemer med andre, da blir det lettere å ta tak i det vanskelige, og tenke positivt, sier Asbjørnsen.

Les også: Heller litt støv i krokene og en fornøyd partner

Familien som trygg base
Helsesøsteren bruker et kjent bilde når hun skal forklare rollen vår som foreldre.

– To åpne hender utgjør barnets trygge base, som det går ut ifra for å søke nye utfordringer. Og de er også en trygg havn å komme tilbake til for å få trøst, bli bekreftet og sett, sier hun.

Foreldrene må være trygge nok til å slippe barnet ut i verden, samtidig som de alltid er beredt til å ta imot barnet og gi støtte når det trengs.

Sykeliggjør vanlige reaksjoner
Helsesøster Elin sier at hun i jobben sin ofte møter på barn som får atferdsendringer. Det kan være snakk om aggressiv oppførsel, konsentrasjonsproblemer, spiseproblemer, søvnproblemer eller andre utfordringer.

– Mange ganger ser vi at barna blir sykeliggjort. Og både foreldrene og andre voksne leter etter problemet i barnet. Mens det ofte er helt vanlige reaksjoner på at de har det vanskelig hjemme. Foreldre bør i større grad si ifra dersom det har vært problemer i hjemmet når de søker hjelp til barna sine, mener Asbjørnsen.

Hun sier at barna ofte er symptombærere på en ”syk” familie.

– Det hjelper lite å utrede et barn om problemet ligger i familien. Er man åpen om problemene, er det også lettere å få hjelp – til hele familien, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?