”Klarer selv”. Barnet sitter i gangen og prøver å knytte skolissene. Det er altfor lite til å klare det, men den lille gir ikke opp. Slik stahet skal du som forelder sette pris på!

Dette sier studien om sta barn:

  • Viljesterke barn som oftere bryter regler og går imot foreldrenes ønsker, blir ofte flinke på skolen og tjener godt som voksne.
  • Sta barn har større konkurranseinstinkt, noe som kan gi bedre resultater, for eksempel på skolen.
  • Sta mennesker krever mer, og står gjerne mer på kravene enn andre – noe som også kan påvirke lønnsnivået.
  • Sta mennesker gir seg ikke så lett, men kjemper for det de mener de har krav på.
  • Sta barn stoler mer på magefølelsen sin.
  • Sta barn kan stå på sitt selv om det er ulogisk eller umulig.
  • Sta barn stoler mer på seg selv, enn å gjøre slik som alle andre.
  • Foreldre har en viktig jobb å gjøre for å sørge for at staheten blir en positiv drivkraft.

Kilde: American Psychological Association

– Stahet er ofte omtalt som negativt, men det kan være veldig bra, mener barnepsykolog Helge Holgersen.

En studie omtalt i magasinet Time viser at sta barn oftere gjør det godt både i skolen og i arbeidslivet – og vil tjene godt som voksne.

– Sta mennesker får ting gjort. Stahet henger jo sammen med viljestyrke. Det er gjerne mer problematisk med fravær av stahet – barn som sier at alt er greit for dem. Da er det ingenting som er viktig. Viljestyrke er viktig for at barnet skal bli selvstendig – da må man ha en drivkraft og ønsker, sier Holgersen.

Resultatet kan bli en fryktelig frustrert treåring som ikke klarer å knytte skoene. Men uten å ha prøvd, kan man i hvert fall ikke klare det.

Stahet kan være en fantastisk egenskap
Holgersen mener det er rimelig at det er en sammenheng mellom stahet og suksess.

– Å ikke gi opp kan være en fantastisk egenskap. Stahet kommer godt med i mange sammenhenger. Alternativet kan jo være at man heller legger seg ned og hyler i frustrasjon etter første forsøk, sier han.

Holgersen tror stahet i stor grad er medfødt, men understreker at det ikke betyr at foreldre ikke kan påvirke den.

– Vi ser selv hos nyfødte at noen er roligere, mens andre er mer intense og aktive. Men den medfødte graden av stahet kan minskes eller forsterkes i møte med foreldrene. Det kommer an på om de oppfordrer barnet til å prøve selv eller ikke, mener han.

La barnet få prøve!
Som forelder vet du gjerne at barnet er for lite til å klare å knytte skoene selv. Du vet at barnet vil bli frustrert, og tenker at du gjerne vil spare tid og beskytte barnet mot opplevelsen av å mislykkes. Men kanskje skal du ikke konkludere slik på barnets vegne?

– De som ikke prøver, oppdager lite. Barnet trenger å bygge et tårn av klosser og oppleve at det ramler ned, før det klarer å bygge et som ikke faller ned. Det er erfaringer som er viktige. Derfor bør du la barnet få prøve, også når du vet det ikke vil lykkes – for eksempel om barnet vil lage en snøsjiraff i stedet for en snømann. Da lærer barnet hva som virker og ikke, sier Holgersen.

Den som intet våger, intet vinner. Illustrasjonsfoto: ShutterstockDu kan ikke vinne hvis du ikke har deltatt
Sta barn er ofte mer utprøvende. Ifølge studien går de oftere imot regler, og tøyer grenser.

– Sta barn prøver seg mer på verden. Det er de barna som vil forsøke å fly av husken. De får en fysisk fordel framfor andre barn, fordi de har testet ut ting som var på grensen til det umulige. De lærer hva som går og ikke går, og plutselig klarer de det kanskje likevel, sier Holgersen.

Barn som er mer forsiktige vil være senere ute fordi de ikke har prøvd like mye.

– Sta og viljesterke barn tar seg fram i verden. Kanskje klarte barnet å fly i noen sekunder før det ble krasjlanding? Og kanskje ble han beundret for det av de andre? Kanskje ville han at en jente skulle se ham, og oppdage hvor kjekk han er? Da er gjerne såret i pannen verdt det? Motsatsen er at han gjemmer seg bak en søyle og håper hun oppdager ham. Uten å ha prøvd, kan en heller ikke høste gevinsten, sier Holgersen.

Men alt med måte, selvølgelig.

– Foreldre må naturligvis gripe inn hvis det barnet insiterer på å prøve kan være farlig, sier han.

Ikke overbeskytt barnet mot å mislykkes
Det er kjipt å ikke lykkes, men det er en erfaring barnet trenger. Og ofte er det verst for foreldrene.

– Barn trenger å oppleve litt motstand, å ikke få ting til. Foreldre bør være forsiktige med å sette begrensninger for barnets stahet og utfoldelse i frykt for følelsen av å mislykkes. De tåler å prøve og feile. Dessuten har de en fantastisk fantasi som ofte ordner mye, sier han.

Han forteller om et barn han snakket med. Gutten fortalte at han hadde sust avgårde på skøyter. Moren hvisket til Holgersen at gutten knapt hadde klart å holde seg oppreist på skøytene.

– Fantasien gir barnet en indre psykisk frihet som gjør at det tåler mer utprøving, sier Holgersen.

Ikke all stahet er bra
Holgersen understreker at det er den positive staheten i form av viljestyrke og pågangsmot som omtales i studien. Stahet kan også være av den mindre heldige typen.

– Hvis barnet er sta fordi det er redd, er det ikke en positiv ting for barnet. Barn kan bli fryktelig sta og nekte å gå i bursdag fordi de gruer seg, sier han.

For noen blir slik stahet et hinder snarere enn et fortrinn. Foreldre kan også oppfatte andre ting som stahet, mens det egentlig er snakk om noe annet.

– Noen barn virker veldig sta fordi de har en tvangslidelse. Ting må være på en bestemt måte. Dette ser vi blant annet hos barn med Aspergers syndrom, en diagnose innenfor autismespekteret. Alt skal være likt hele tiden, på en bestemt måte og regler må følges. Men det er ikke stahet. For dem blir det vondt når ting endrer seg. De blir stresset og redde, og holder det bare ikke ut, sier Holgersen.

Kampen bør ikke bli det viktigste
Noen ganger kan staheten også bli til hinder. Barnet nekter å gi opp et håpløst prosjekt.

– Enkelte vil da fortsette å prøve på samme måte, og mislykkes gang på gang. De klarer ikke å endre strategi, og vil heller mislykkes enn å høre på andres råd. Dette er det ok at barn gjør, men det er lite fruktbart å trekke med seg videre i livet. De fleste barn slutter med dette etter en stund, men ikke alle. Som voksne kjenner vi dem som mennesker som nekter å gi seg, selv om slaget er tapt, sier Holgersen.

Suksess på andres bekostning?
Noen ganger kan også den positive staheten få uheldige konsekvenser.

– Sta mennesker kan ha spisse albuer til tider. Det er nok mange toppledere som ha tråkket på andre på vei mot toppen. Men det trenger ikke å være på denne måten man lykkes i arbeidslivet slik studien viser. Ofte er det stå-på-viljen som avgjør. Og så lenge man ikke bruker stygge metoder, men overholder regler, kan nok staheten hjelpe en å komme opp og frem i livet, sier han.

Holgersen viser til at noen mennesker har en naturlig autoritet, som kanskje henger sammen med stahet.

– At de automatisk får oppmerksomhet kan jo skyldes at de viser viljestyrke og er handlingsorienterte, ikke at de er slemme, sier Holgersen.

Selv om staheten er bra for barnet, kan det være fryktelig slitsomt for foreldrene. Illustrasjonsfoto: ShutterstockNoen barn forstår raskt dette, andre vil gi litt mer motstand.

– Er barnet veldig sta, kan det bli nødvendig å forklare mer i forkant om hva som skal skje, og hvorfor det ikke kan få prøve selv akkurat i dag, sier Holgersen.

Foreldre må tåle litt misnøye
Trassalderen kan være fryktelig frustrerende – både for små og store, og neste hinder kan være vanskelig å forutse.

– Ofte går det greit om du gir barnet varsel litt god tid i forveien, slik at det kan få prøve selv før du overtar. Men har du det travelt og skal rekke en buss, kan det hende at du rett og slett må ta det hylende barnet på armen og gå. Eller tåle at barnet ligger utenfor døren og skriker fordi det ville gå først inn døren i dag, sier Holgersen.

Barn klarer ikke å skille så godt mellom viktige og uviktige situasjoner, og stiller med full beredskap for både små og store hendelser.

– Barn trenger også å lære seg å ta hensyn og være en del av familien. Som foreldre må man tåle å stå imot når situasjonen er slik at de ikke kan eller bør tilpasse seg barnet, sier han.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelHar barnets hårfarge endret seg?
Neste artikkelFlaue ting barna har sagt