Franske barn sover hele natten fra de er nesten nyfødte, de sitter fint ved middagsbordet og spiser den maten de får servert. For godt til å være sant? Den hemmelige oppskriften på den ultimate oppdragelse skal finnes i Paris.

Barnets utvikling blir regnet som foreldrenes ansvar i USA. En god mor følger med på alt barnet gjør, og reagerer på hver minste lyd. Ved å velge de rette hobbyene kan barnet utvikle seg så fort som mulig. Og foreldre er konstant bekymret for at deres krav til barna eller utsagn kan ha negativ betydning for måten barnet utvikler seg på.

Resultatet av disse såkalte helikopterforeldrene er skremmende, mener den amerikanske journalisten Pamela Druckerman. Hun har skrevet boken «French children don’t throw food», som ser på amerikansk versus fransk oppdragelse. Druckerman er selv amerikansk, og bor sammen med sin britiske ektemann og tre barn i Paris.

Les mer: Hvilken foreldretype er du?

Franske barn rolige og veloppdragne

Det var etter noen restaurantbesøk med sin da 18 måneder gamle datter, at Druckerman begynte å se forskjellen på hennes datter og de franske barna. Jenta var knapt interessert i mat, kastet ting rundt seg og Druckerman og mannen måtte dele på å passe på henne. De franske barna satt fornøyde i stolene sine, ventet på maten sin og spiste til og med fisk og grønnsaker.

– Jeg innså at de franske foreldrene hadde en helt annen restaurantopplevelse enn oss, sier Druckerman.

I boken tegner Druckerman et bilde av amerikanske barn som er helt ute av kontroll. De raser og lager opptrinn på upassende steder, og de lar ikke foreldrene få være sammen med venner uten å forstyrre dem. Ulikt i Frankrike. Der respekterer barna foreldrene, babyer sover bra allerede som nyfødte og spiser alt foreldrene serverer dem.

Les mer: Vellykkede barn for enhver pris

Franskmenn lar babyen gråte litt alene
Fransk kultur ser ifølge Druckerman ut til å ha store fordeler allerede fra babyalder. Franske foreldre snakker om nattevåk som et forbigående problem, ikke en kronisk tilstand.  Faktisk sover franske babyer natten gjennom allerede fra de er et par måneder gamle. I Frankrike mener de at barn som ikke lærer seg å sove har søvnproblemer.

At nyfødte sover dårlig er en kjent sak både i USA og Norge. Vi tar det for gitt at babyene holder foreldrene våkne. Druckerman skriver om franske foreldre som ikke må gjennom alt styret det ofte kan være med å ha barn som holder dem våkne. Franske mødre vet faktisk ikke hvordan de kan forklare hva de gjør annerledes. Det er liksom slik alle har det, og det uten at de har lest bøker om søvn eller oppdragelse.

– Franskmennene ser på babyene som små og sårbare, og mener de trenger vår kjærlighet. Men samtidig ser de på babyene som rasjonelle mennesker som kan lære ting. En av de tingene er å sove, sier Druckerman.

Når Druckerman besøker New York, faller ting på plass. Franskmannen Michel Cohen gir amerikanske foreldre råd om hvordan de skal få barna til å sove. Cohen sier at foreldre ikke bør gi barna respons for tidlig. Det regnes som helt greit å la barnet gråte litt på egen hånd – knepet «la pause». Først etter at barnet har grått litt, bør det vurderes om babyen trenger trøst av en voksen. For som regel vil barnet sovne av seg selv igjen etter få minutter.

Å bruke «la pause» regnes som så vanlig for franske foreldre, at de ikke tenker over at det finnes et annet alternativ. Pauser vil ikke bare lære barnet å sove, men blir også regnet som viktig for å utvikle barnets tålmodighet.

– De gir babyen en sjanse til å lære, sier Druckerman.

Les mer: «Sov, for helvete»

Franskmenn ler på amerikaneres bekostning
Amerikanske barn har fått dårligere selvkontroll. De samme symptomene finnes også i nordiske land. Det er for eksempel snakk om at skolen har flere bråkmakere. I Frankrike spøker de på amerikanernes bekostning. Det blir sagt at amerikanerne gjør hva som helst for barna, og at foreldrene tillater barna å gjøre alt de har lyst til.

Druckerman sier også at det å stoppe et barns innfall, vil kunne skade barnet. Hva om dette hindrer barnet i å utvikle sine kreative evner, slik at det eksempelvis ikke kan bli grunnlegger av den neste store nyskapingen som Facebook?

Druckerman konkluderer med at det at tanken om å la barna få gjøre det de selv vil, har gått for langt. Hun gir eksempel på et barn amerikanskfødt barn som skal i hennes datters fireårsdag. Ungen dukker opp med to gaver – en til bursdagsbarnet, og en til seg selv. Barnets mor klarte nemlig ikke å si «nei» da de var i lekebutikken.

Hvis barnet ser ut til å finne på noe tull, anbefaler franske psykologer at man med rolig stemme må si at «det er ikke dette vi skal gjøre i dag». Etter en forklaring kan barnets oppmerksomhet ledes over på noe annet.

Les mer: Oppleves grensesettingen som en krig?

Pamela Duckerman.

Medbestemmelse fra de er små
I fransk oppdragelse er det viktig med strenge regler. Men innenfor grensene må det også være stor frihet. Druckerman viser et eksempel i forhold til leggetid. Når barna skal legge seg, må de gå inn på rommene sine til et fast tidspunkt. Men inne på rommet kan de gjøre hva de vil. Da leker de gjerne litt først, men etter at Druckerman har sagt «god natt», prøver hun å unngå å komme inn igjen. Hvis det tar litt tid før barna roer seg, går hun gjerne inn igjen og sier at det er sovetid og slukker lyset.

– Barna mine reagerer positivt på dette. De fokuserer ikke så mye på grensene som er satt, men på friheten – samtidig som de vet hvilke regler som gjelder, sier Druckerman.

Når Druckermans franske venn går langs gaten med unge barn, er han sikker på at ingen av barna vil gå ut i gaten. Dette er fremmed for amerikanske foreldre. Så ute på tur holder Druckerman barna i hånden, men er likevel redd for at barnet kan springe ut i veien.

Les mer:  Å bli foreldre – en evig bekymring?

Amerikanerne frykter det verste
I USA frykter man alltid det verste. Når Druckermans fem år gamle datters førskoleklasse skal på en tur som går over flere dager, er det ingen franske foreldre som er redde for at en pedofil lærer skal utnytte situasjonen. Druckermans datter får ikke lov til å reise på turen. Franske foreldre tenker annerledes. Hvis deres barn ikke får reise, skyldes det at familien har andre planer. Og i så tilfelle ville familien synes at det er leit. Druckerman oppdager fort at franske foreldre synes disse ”amerikanske ideene” faktisk er morsomme.

Selv om Druckerman i mange tilfeller nærmer seg franskmennene, er det noen ting hun ikke vil gi etter på. Hun klarer ikke å oppføre seg så uforsiktig som franskmenn.

Amerikanske foreldre som henne føler at barnets selvtillit henger på deres skuldre. Hun ønsker til enhver tid å være en ekstra sikkerhet for barnet. Når barna rutsjer ned sklien, roper hun «whee», slik at barnet vet at dette er noe det har lov til å gjøre.

Les mer: Overbeskytter vi barna våre?

Moderskap i Frankrike?
Druckerman sier det tok litt tid før hun tilpasses seg de parisiske mødrenes kultur. Mange av metodene virket så fremmede, at hun ikke var i stand til å tilpasse seg dem fullstendig.

Men etter å ha satt tre barn til verden, har hun lært seg å være mor, spesielt i Paris. Når vanskelige ting i oppdragelsen dukker opp spør hun seg selv, ”Hva ville en fransk mor ha gjort?”

Se fjernsynsintervju med Pamela Druckerman.

Visit msnbc.com for breaking news, world news, and news about the economy

Reportasje hentet fra msnbc.com

Les mer: Oppdragelse

Les mer: Barnets utvikling

Les mer: Familieliv

Hva synes du om artikkelen?