Trassig, aggressiv, umulig, slitsom, småspist, lat… Merkelappene vi har på barna våre er mange, og ikke alle er av den vennlige sorten. Det kan bli selvoppfyllende profetier, advarer barnepsykologer. Her er tipsene som hjelper deg å snu trenden.

Sist oppdatert: 29. april 2013

De ramler ut av oss rett som det er – merkelappene som beskriver barna våre. Barnepsykolog Willy-Tore Mørch sier at det er helt naturlig, og en del av språket som man nesten ikke kommer utenom. Men vi bør likevel tenke gjennom hvordan vi bruker dem. Det er stor forskjell på om du velger positive eller nøytrale karakteristikker som robust, aktiv, snill, vennlig eller omgjengelig, eller om du omtaler barnet ditt som vanskelig, sært, håpløs eller masete.

– Vær forsiktig med merkelapper som stigmatiserer barnet, sier Mørch.

Merkelappene våre er i stor grad kulturelt betinget, og flere begreper kan ha ulik klang i ulike sammenhenger. Er barnet kresent i matveien, er det kanskje et problem, men er noen kresne når det kommer til musikk eller klær, regnes det som positivt.

Ville du selv like å bli omtalt på denne måten?
Tenk deg at sjefen din omtalte deg som umulig, eller venninnen din sa at du var lat. Ville du synes det var greit?

– Lakmustesten kan jo være ”Ville jeg like å bli omtalt på denne måten?”, sier Mørch.

Ofte sitter karakteristikkene litt løsere når barnet ikke er til stede, men Mørch mener at dersom du ikke ville ha sagt det til barnet ansikt til ansikt, så kan du like godt la være.

Les også:

Barnet ditt får med seg mer enn du tror

Skyldfølelse i oppdragelsen skader barna

– Vis at du tror på barnet ditt!

Naturlig å bli frustrert
De fleste negative karakteristikker av barnet dukker opp når vi er frustrerte. Mørch tror noe av målet med det også er å søke støtte, forståelse og sympati hos andre.

De fleste foreldre vil på ett eller annet tidspunkt si noe negativt om barnet sitt. Og skjer det i frustrasjon og oppgitthet den ene gangen barnet slår seg vrang i butikken, tror ikke Mørch at det gjør noe.

– Men skjer det gang på gang, får karakteristikken tid til å feste seg, sier han.

Unngå å svare sint tilbake
Barnepsykolog Tore Aune ved BUFETAT Region Midt-Norge mener at vi som foreldre må tåle mye av barna våre.

– En del av foreldrenes jobb er å ta imot barnas sinne og frustrasjon uten å sende aggresjon tilbake, sier han.

Aune viser til en studie gjort i USA. Målet var å se på hvorfor det var så mye vold i samfunnet. Årsaken ble funnet i hjemmene. Om et barn fikk et sinneutbrudd, var sjansen stor for at foreldrene reagerte med sinne tilbake, og situasjonen eskalerte. Aune forteller at det ofte kunne ende opp med at barnet ble slått.

– Det gjelder å stoppe deg selv før du blir aggressiv og utøver sinnet ditt, sier han.

Aune skjønner selv at det er lettere sagt enn gjort.

– De fleste av oss går over streken iblant. Om det går bra eller dårlig med barnet, avhenger av foreldrenes evne til å si unnskyld. Klarer man å beklage og si at man ikke burde reagert sånn, er mye gjort, sier han.

Like skadelig bak barnets rygg
Aune forteller om undersøkelser gjort i skolemiljø som viser at lærere som omtaler barn eller familier negativt overfor kolleger, også påvirker hvordan kollegene i neste omgang møter det samme barnet eller familien. Da skjer møtet i en forventning om å få bekreftet de negative merkelappene. Aune mener det samme kan skje i familien, vennekretsen eller barnehagen.

– Er barnet omtalt som umulig, vil man forvente at barnet skal oppføre seg umulig, og da kan det lett bli selvoppfylte profetier ved at barnet gjør som forventet, forteller han.

Mørch og Aune er samstemte om at barn ofte blir slik vi beskriver dem.

Knyttet til situasjon eller person?
Det er stor forskjell på om du sier ”Nå var du lat som ikke plukket opp håndkleet som falt ned på badegulvet”, eller om du bare sier ”Du er lat”. Knytter man karakteristikken til situasjonen er det mye mindre skadelig enn om den knyttes til barnet som person.

– Hvis barnet til stadighet får høre at det er lat, gjør det noe med hvordan barnet ser på seg selv, og selvfølelsen blir skadet, sier Aune.

Kan skade selvfølelse og selvtillit
Du kan høre ti hyggelige ting og én negativ ting om deg selv. Hva husker du? Den negative. Sånn er det også med barn. Det krever tid og krefter å bygge opp barnets selvfølelse, men det er fort gjort å ødelegge den.

Kort forklart handler selvtillit om barnets tro på seg selv og egne evner, mens selvfølelse handler om hvordan barnet har det med seg selv. Negative karakteristikker kan skade begge deler.

– Tilbakemeldingene du får på deg selv som person er med på å forme din personlighet, og vi søker stadig etter bekreftelse på disse karakteristikkene. Barnet kan ende opp med å oppfatte seg selv som for eksempel lat uten å helt skjønne hvor det kommer fra. Det vil også påvirke hvordan han oppfører seg, sier Aune.

Les også:

Hvorfor belønning ikke virker

Overbeskytter vi barna våre?

Er det lov å bli skikkelig sint på barnet?

Sårbare og vanskelige perioder
De fleste foreldre med barn i trassalderen, har kjent sinnet koke. Men Mørch og Aune er enige om at foreldre til barn i denne alderen må tåle litt ekstra.

– Den eneste måten å forebygge frustrasjonen på, er å lære hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. Forstår man hvorfor kan man kanskje smile litt av utbruddene i stedet for å bli sint, sier Mørch.

Mot slutten av barnehagetiden og de første årene på skolen er ofte en ekstra sårbar periode for barna. De begynner å sammenligne seg selv med andre, og bruker selv karakteristikker.

– Både i denne perioden, og senere i puberteten, betyr tilbakemeldingene barna får mye, sier Aune.

Kan brukes for å forsterke positive egenskaper
Både positive og negative merkelapper former oss. Bruker du dem på en god måte, kan du forsterke positiv atferd.

– Ta barnet på fersk gjerning i å gjøre noe bra, råder han.

Med dét mener Mørch at det er bedre å gi oppmerksomhet når barnet gjør noe bra, enn motsatt.

– Hvis barnet er litt uvørent i omgangen med katten, er det fint å gripe fatt i øyeblikket hvor det koser forsiktig med pusen. ”Jeg ser du er forsiktig når du klapper pus, det er bra”. Da styrker du barnets forsiktighet i omgang med katten, sier han.

For å kunne bruke karakteristikkene som noe positivt, må de naturlig nok ha rot i virkeligheten. Det nytter lite å omtale en forsiktig og sjenert gutt som supermann i håp om at han skal bli det.

– Men kjenner barnet seg igjen i det, kan det virke oppbyggende. Ta for eksempel Marit Bjørgen som ser for seg en tiger – det hjelper henne, sier Aune.

Velg å snu til noe positivt
Også det vi oppfatter negativt kan omtales på en nøytral eller positiv måte. Og man har mye å tjene på å gjøre nettopp det. Et masete barn kan kanskje omtales som ivrig eller oppfinnsomt. Mørch forteller at foreldre gjerne kan stoppe opp like før en negativ karakteristikk holder på å falle ut av munnen, og forsøke å snu på den. Det er en øvelse han ofte bruker i praksisen sin når han møter foreldre til barn med atferdsforstyrrelser.

– Et umulig, slitsomt og trassig barn kan heller omtales som fullt av pågangsmot og viljestyrke, sier Mørch.

Hva synes du om artikkelen?