Moren til en gutt på 3 1/2 år lurer på hva som skal til for at sønnen skal ta livet litt mer med ro. Han krever full oppmerksomhet hele tiden, og mor får ikke gjort noe av det hun selv vil - uten å bli avbrutt. Jesper Juul svarer.

Sist oppdatert: 2. november 2011

 

 

 

Hei.

Jeg har en glad gutt på 3 1/2 år. Han er aktiv og god motorikk for aldren. Men har hatt et veldig temperament siden han var baby. Kort er problemet er at han ikke klarer å kjede sig.

Jeg opplever honom som stresset hvis det ikke skjer noe hele tiden. Underholdning. Han higer etter oppmerksamhet og hvis han ikke får oppmerksamhet, at vi er sammen med han på hans premisser, gjør han enten ulovlige saker og får skjenn, eller maser maser og maser til jeg får hetta! Det er så utrolig slitsomt at ha ungen hjemme en hel dag at jeg blir helt sprø av og til.

Han leker fint med andre barn og hvis han har en lekekamerat hjemme, eller er på besøk, kan dette kompensere oppmerksamhet fra oss voksne. Jeg blir veldig stresset av hans stadige påhengsenhet og oppmerksamhetshig og vilje at bestemme. Det er ikke mulig å være ute sammen å finne på noe nyttigt som jeg har lyst til (f eks grave i hagen) han finner som regel på noe sån at jeg må avbryte for å rydde opp hans upptog.

Han skriker og stresser… vet ikke hva vi skla gjøre for å få roe han ned og ta in livet litt mer piano…

Hilsen sliten mor…

Jesper Juul svarer:

Hei.

Sønnen deres gjør sannsynligvis det han har lært av dere – nemlig at han kan få all den oppmerksomheten han ønsker seg og at nettopp dette er kjærlighet. Mange foreldre blir fanget i denne fellen. «Barn krever jo så mye oppmerksomhet», sier mødrene til hverandre. Og det er jo sant. Heldigvis er det sånn at de ikke trenger på langt nær så mye som de krever!

Jeg vil foreslå at dere leser boken min «Kunsten å si nei – med god samvittighet» og etterpå sier omtrent dette til ham: «Helt siden du ble født har vi vent deg til å få så mye oppmerksomhet du bare vil. Det fikk du fordi vi trodde det var den eneste riktige måten å elske deg på. Nå vet vi at det er feil. Det var ikke din feil, men vår, og nå gjør vi om på det. Fra i dag av må du venne deg til at vi ikke alltid har tid og lyst til å leke med deg. Det blir vanskelig for deg og oss, men vi må gjøre den sånn hvis vi ikke skal ende opp med å kjefte på deg hele tiden.»

Si det kort og vennlig og bryt kontakten når det er sagt. Han blir frustrert en stund, men det går over. Betingelsen er at dere gjør det med god samvittighet og uten skyldfølelse. Den siste familien jeg snakket med om tilsvarende problem, kunne fortelle at det bare to et par uker. I andre familier tar prosessen 2-3 måneder.

Hilsen Jesper Juul

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelGutter med prinsessedrømmer
Neste artikkelHvilket nummer var du?
DEL