Barn opplever ofte interessekonflikter, både i forhold til foreldre, andre voksne og jevnaldrende barn. Alle må lære at det ikke bare er deres egne ønsker og behov som teller i familien, men også barn skal føle at de blir lyttet til.

Sist oppdatert: 25. januar 2011

Sosial kompetanse handler om å kunne kombinere hensynet til seg selv og til fellesskapet. For å kunne utvikle denne doble kompetansen er det viktig at barn fra de er små lærer å ta hensyn til og samarbeide med andre.

Interessekonflikter
En side ved det å leve sammen med mennesker er at det kan oppstå små eller større konflikter. Det skyldes ofte at mennesker som er avhengige av å være sammen eller gjøre noe sammen, opplever at de har ulike interesser og ønsker, og at disse ulikhetene ikke lar seg forene der og da.

Barn vil ofte oppleve slike interessekonflikter, både i forhold til foreldres og andre voksnes krav og grenser, og i samhandling med andre barn. Slike konflikter er uunngåelige i de fleste barns oppvekst, og barna kan lære mye av dem. Dels lærer de at man ikke alltid kan – eller bør – få viljen sin, dels at man kan komme fram til et kompromiss ved å forhandle.

Les også: Overbeskytter vi barna våre?

Å lære å ta hensyn til andre behov
Det vil si at barn skal og må lære at det ikke bare er deres egne ønsker og behov som teller i familien eller i andre sosiale sammenhenger. Det kan for eksempel handle om å praktisere verdier som foreldrene ønsker at barna skal forstå og gjøre til sine. Hvis foreldrene er opptatt av miljøbevissthet eller nøysomhet, kan dette komme i konflikt med at barna ønsker seg leker, klær og annet.

Foreldres etikk og moral
Det kan være verdt å peke på at hvis foreldre krever nøysomhet og hensynsfullhet fra barna, men i liten grad praktiserer slike normer selv, kan barna oppleve det som dobbeltkommunikasjon.

Barn lærer kanskje mer av det foreldrene gjør, enn av det de sier! I mange familier i dag blir barna lyttet til og får være med og avgjøre hva som skal skje i saker som vedrører dem selv.

Les også: Er det lov til å bli skikkelig sint på barnet?

Forhandlingsbarn
Her kan barna oppleve at deres ønsker og synspunkter blir oversett, og at de voksnes ønsker og meninger alltid får gjennomslag. Men de kan også oppleve at foreldrene lytter til deres argumenter og prøver å finne fram til kompromisser. Eller at foreldrene, etter at de har lyttet til barnas ønsker, holder fast på sine verdier og begrunner hvorfor barna ikke kan få viljen sin.

Barn som erfarer at de blir spurt om hva de mener, og at foreldrene lytter til det de sier, vil kunne utvikle ferdigheter som nettopp handler om å forhandle (og noen ganger kompromisse) seg fram til løsninger ved uenighet.

Vis respekt for barnets følelser, men du bestemmer
Samtidig er det nok slik at en del barn også lærer at de kan dominere og bestemme over familien på en måte som kanskje ikke er heldig. Det er viktig at foreldre er tydelige når det gjelder hvilke avgjørelser barna kan ha innflytelse på, og hva foreldrene vil og skal bestemme over.

Så er det naturligvis også viktig at foreldrene bestemmer over barna på en måte som ikke krenker barnas følelse av egenverd, men viser respekt for deres følelser og opplevelser av skuffelse og sinne.

Grensesetting med positiv veiledning  

Fysisk tvang skader barn
De aller fleste familier i Norge i dag har forlatt en oppdragelsespraksis der det var et mål å kue barnas egenvilje gjennom ulike former for straff og negative reaksjoner. Likevel er det fortsatt foreldre som mener at de må kunne bruke fysiske tvangsmidler for å “sette barn på plass” eller som reaksjon på handlinger som ikke kan godtas.

Når enkelte mener at barn ikke tar skade av slike oppdragelsesmåter, må det skyldes en manglende evne eller vilje til å sette seg inn i hvordan dette oppleves av barnet. Det er viktig også å minne om at ifølge norsk lov er det straffbart å slå barn.

Barneoppdragelse gjennom tidene

Konflikter mellom barn
Også i samspill med andre barn vil barn oppleve at det oppstår mer eller mindre alvorlige konflikter. Måten de løses på, vil kunne danne mønstre for hvordan barnet senere vil forholde seg til andre mennesker. Voksne som ser at slike konflikter utvikler seg, vil ofte gripe inn tidlig for å hindre at konflikten går for langt.

Selv om slik inngripen er velment, kan det være grunn til å stille spørsmål om man ikke oftere bør la barna prøve å finne ut av og avklare uenigheten selv. Man lærer mer av å oppleve et problem, og sammen med andre søke å finne en løsning, enn ved at andre går inn og løser problemet eller hindrer at problemet oppstår.

Lærerik lek med jevnaldrende

Å lære seg å takle problemer
Både fagfolk og foreldre snakker om at barn i dag kanskje lærer å bli utålmodige, og at de til enhver tid forventer at alle behov skal bli tilfredsstilt her og nå. Er det slik at foreldre i dag har en tendens til å gjøre livet for lett for sine barn? Hvorfor gjør vi i så fall det? Som foreldre vil vi naturligvis at våre barn skal ha det godt, men risikerer vi dermed også å ta fra dem en viktig forutsetning for å lære?

“Curlingforeldre” kaller den danske psykologen Bent Hougaard foreldre som tilrettelegger for mye for barna sine og fjerner flest mulige hindringer. Dette henspiller på at curlingspillere børster isflaten slik at steinen skal gli uhindret fram.

Hvis vi tilrettelegger for mye, hvis vi tar bort så mange hindringer som mulig og gir barna så mye vi kan når de uttrykker ønsker (ofte før de rekker å ønske noe), tar vi bort en viktig motivasjon for aktiv og intensiv handling. Men så er det jo slik at livet, til tross for alt vi i våre vestlige samfunn har gjort for å fjerne problemer, hele tiden stiller mennesker overfor nye utfordringer som man bør ha utviklet en viss evne til å takle, dels alene, dels sammen med andre.

Barn som får alt blir utålmodige
Det å lære barn at de kan forvente at alt legges til rette for dem, eller at de alltid kan kreve å bli tatt spesielt hensyn til, er neppe noen gunstig grunnleggende livsholdning. Barn lærer noe av erfaringer som gjentar seg. Det vil si at barn som aldri må vente før de får tilfredsstilt sine ønsker eller behov, lærer å bli utålmodige og å forvente at andre løser problemene for dem.

Hvis barn derimot møter voksne som oppfordrer dem til og støtter dem i å finne ut hvordan de selv kan løse problemer, vil de lære flere ting: Både hvordan akkurat det konkrete problemet kan løses neste gang, og å ha konstruktive holdninger til problemer og til egne ferdigheter når det gjelder å takle utfordringer.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie.

Les også:
Hvis du ikke er snill, så…

– Foreldre uten grenser kan skade barna

Hvorfor belønning ikke virker

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelÅ motivere barn
Neste artikkelLa barnet bade i språk
DEL