Det er lett å miste tålmodigheten med de minste når hverdagen føles som et maraton i tålmodighetskrevende situasjoner. Grensesetting dreier seg ikke bare om å være streng, men også om å tenke ut og lære bort positive alternativer til dårlig oppførsel.

Sist oppdatert: 2. januar 2011

Kanskje føler du litt ubehag når du hører ordet grensesetting, det kan oppfattes som at du skal sette grenser for barnets livsutfoldelse. Men tenk da på at det ikke bare handler om å holde barnets atferd innenfor visse grenser, men like mye om å utvide grensene ved å lære barnet positiv atferd og hensiktsmessige måter å oppføre seg og uttrykke seg på.

Les også: Viktig å kunne si nei

Finn alternativer
Hvis barnet liker å dytte glass utfor bordkanten fordi det gir så fin lyd når det knuses mot gulvet, sier det seg selv at du må sette grenser for den aktiviteten. Da kan du for eksempel la barnet få leke med en ball med bjelle i, som også lager en morsom lyd når den treffer gulvet. Hvis barnet blir litt voldsomt i sine kjærtegn overfor et yngre barn, kan du vise hvordan det skal stryke forsiktig over kinnet i stedet for å klaske det hardt på hodet.

Du bør altså bestrebe deg på å finne et positivt alternativ til handlingene du er nødt til å sette grenser for. Bruken av ”nei” og ”ikke” fungerer ikke så godt overfor små barn hvis de ikke får veiledning om en bedre måte å gjøre ting på.

Les også: «Jeg vil ha!»

Ha regler du orker å holde
Forsøk å skape en positiv stemning ved å være tydelig på hva slags oppførsel du ønsker og forventer. Det kan være lett å miste tålmodigheten med de små, for hverdagen i en småbarnsfamilie er full av tålmodighetskrevende situasjoner. Da er det viktig å trekke pusten og tenke på at positiv veileding fungerer så mye bedre enn negativ oppmerksomhet.

Hvis livet i familien preges av at barnet hele tiden tester grenser, blir det utmattende for både store og små. Da er det viktig å velge sine slag. Ha så få regler at du vet at du orker å stå imot når grensene testes. Hvis barnet lærer at det nytter å mase, legger du grunnlaget for et slitsomt familieliv i årene som kommer.

Les også: Hvordan få til grensesetting?

Ros før barnet mestrer
Nå er barnet svært begeistret for oppmerksomhet og ros, og det skal det også få mye av. Det er viktig med positive tilbakemeldinger når barnet gjør det som det har blitt oppfordret til å gjøre. Tenk imidlertid litt på hvordan du ordlegger deg i forhold til alle de nye ferdighetene som barnet tilegner seg. Vi har lett for å reduserer barnets mestringsopplevelser til prestasjoner som gir barnet poeng.

Barnet trenger å ha visshet om at din kjærlighet ikke er avhengig av prestasjoner.Vent derfor ikke med rosen til de nye ferdighetene er på plass. Prøv også å lære barnet å kjenne på den gode indre opplevelsen av å prøve ut og mestre nye ferdigheter. Det er viktigere enn å sole seg i rosen fra deg og andre. På sikt kan det være uheldig for barnet hvis det blir altfor opptatt av å vinne anerkjennelse og ros fra andre mennesker.

Les også: Er mine grenser bra for barnet?

Avledning
I de første årene er barn som regel lette å avlede. For å unngå en konflikt kan det være fristende å finne frem en morsom leke eller komme med et spennende forslag for å få barnet ut av situasjonen. Av og til kan dette være helt på sin plass, noen ganger passer det dårlig med et raseriutbrudd. Men pass likevel på at du ikke bruker avledning fordi du ikke orker å vise barnet at det er du som bestemmer.

Det er viktig for barn å vite hvor grensene går, selv om det ofte kan være slitsomt å lære dem det. På samme måte kan det være fristende å avlede når barnet er lei seg og gråter. Vi vil jo så gjerne ha glade barn! Men barnet trenger kanskje trøst heller enn en smokk eller en avledende leke.

Les også: Er mine grenser bra for barnet?

Hentet fra Babyverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Henning Rye dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLærerik lek med jevnaldrende
Neste artikkelLeggetid for førskolebarn
DEL