Foreldrekaffen i barnehagen ble en ubehagelig opplevelse da en mor var vitne til at en ansatt brukte fysisk straff mot et lite barn. En ting er at det er ulovlig, men hva skal man gjøre?

Sist oppdatert: 18. mars 2011

Artikkelen er hentet fra FamLab

Jeg har en datter på snart tre år. Barnehagen hun går i, har en avdeling der alle barn opptil fem år er sammen. For ikke lenge siden ble det arrangert foreldrekaffe, som er ment å skulle være en hyggelig stund. Men for meg ble den en tankevekker og noe jeg ser tilbake på med ubehag.En liten jente på litt over året laget høye lyder, hvorpå en av assistentene hyttet med pekefingeren og ba henne slutte. Hun gjentok dette to–tre ganger. Deretter gikk hun ned på huk og kløp den vesle jenta i munnen. Jenta skrek ikke, men forsto vel at nok var nok.

Etter denne episoden har jeg begynt å lure på om de klyper min datter og andre unger i munnen, eller om de også gjør andre ting for å holde kustus på barna. Dessuten faller jeg i tanker om hva de ansatte – eller denne assistenten – kan gjøre mot barna når de/hun er alene med dem. Assistenten er en meget streng kvinne. Hun har jobbet i barnehagen i en mannsalder og har ord på seg for å være noe «gammeldags». Voksne som selv har gått i barnehagen, forteller at de fremdeles tenker tilbake på henne som lite positiv. Andre foreldre kan bekrefte at også deres barn, ifølge dem selv, ble kløpet i munnen av den samme assistenten den gang de gikk i barnehagen.Jeg har snakket med styrer, som mente at dette ikke var å være fysisk. Jeg sa klart ifra at jeg mente det motsatte. For jeg ønsker ikke at min datter hverken skal klypes i munnen eller andre steder. Hva er ditt syn på dette?

Hilsen rådløs mamma

Svar: 
Etter min mening er denne adferden fra en barnehageassistent helt uakseptabel. Den er en krenkelse av barnets fysiske integritet og bør derfor være forbudt i en profesjonell institusjon. Dersom man, etter et årelangt arbeid med barn, ikke har utviklet seg faglig utover fysisk maktbruk i pedagogisk forkledning, er man blitt sviktet av kolleger og styrere som har kommet og gått.Mange foreldre overskrider barns grenser når de mister overblikket eller kommer i forsvarsposisjon. Så lenge de tar ansvar for disse krenkelsene og lærer seg andre måter å agere på, overlever barna uten problemer.

Når barnehageassistenten fortsetter med dette etter mange år i stillingen, er det fordi hun mener at det er tillatt og faglig akseptabelt – og fordi kollegene hennes enten mener det samme eller bare mangler mot til å konfrontere henne med hennes destruktive adferd.

Foreldet
Profesjonell pedagogikk og samvær med barn er ikke en fast størrelse som bygger på evig gyldige normer. Den profesjonelle pedagogikken avspeiler samfunnets utvikling og normene som hersker i familiene. For en menneskealder siden var assistentens adferd akseptabel og på linje med det mange foreldre gjorde. Men nå er den ute av takt både med foreldrene og forskningen.

La meg derfor slå fast at alle krenkelser av barns fysiske integritet – spesielt de uventede og urettferdige – er traumatiserende, ikke minst når de begås av en voksen som barnet har tillit til. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet påføres stor og livsvarig skade. Men ingen kan vite det på forhånd. Noen barn er mer robuste enn andre. Derfor handler pedagogikk blant annet om å finne modeller for konfliktløsning som ikke er voldelige. Når styreren i barnehagen benekter at assistentens metode er «fysisk», er det enten en direkte løgn for å dekke over egen passivitet – eller hun har aldri opplevd en annen voksen gjøre det samme mot henne når hun snakket for mye eller for høyt.

Jeg tipper at hun vet at assistentens adferd ikke er akseptabel, men velger å være lojal mot personalet i stedet for barna. Det er selvfølgelig viktig at blant andre foreldrene tar klar stilling til det. Dersom styreren ikke er villig til å snakke med assistenten og presisere at hun har overtrådt både barnets og barnehagens grenser og deretter sørge for at hun ber barnet og foreldrene om unnskyldning, kan det bli vanskelig å bevare tilliten til henne som pedagog og leder.

Snakk om problemet
Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å gi deg råd. Det verste som kan skje, er at klagen din setter i gang en formell prosess som ender med å utpeke en syndebukk. Det beste som kan skje, er at foreldre og medarbeidere tar en samtale eller flere om hvilke grenser voksne bør respektere når de opplever konflikt med barn.Denne assistenten gjør akkurat det samme som foreldre og andre voksne har gjort i mer enn hundre år: Hun har forsøkt å lære barn respekt for andre menneskers grenser ved å krenke barnas. Av det lærer barna bare at det er i orden å krenke andre menneskers grenser dersom man er større og sterkere enn de andre. Dette er neppe i tråd med offisiell norsk barnehagepedagogikk.

Under alle omstendigheter er det viktig å finne en form og dialog som ikke ender med å krenke krenkeren. Derfor synes jeg ikke at du skal «klage» – men insistere på å bli tatt alvorlig.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBest å være hjemme med mamma?
Neste artikkelTravle foreldre? Ikke dropp vennene!
DEL