Ei mamma lurer på om sønnen på snart fire år har endret oppførsel fordi han har blitt storebror. Og kan de som foreldre ha gjort noe feil? Helsesøster Elin Asbjørnsen svarer.

Publisert: 15. juni 2012

Hei!

Jeg har en sønn på 3, snart 4 år, som bestandig har vært kjempe flink til å høre etter å bestandig vært en rolig gutt. Aldri vært noe tull med noe. I fjor sommer fikk vi en sønn til, og jeg ble liggende veldig syk i fire måneder etter keisersnittet. Fikk ikke lekt eller gjort noe særlig med noen av guttene,  men det virket ikke som størstemann tok dette så tungt. (Han syntes selvfølgelig det var trist at jeg var syk, men han forandret seg ikke av den grunn.)

Men nå, de siste to månedene, har han endret seg masse. Vanskeligere å få han til å høre på meg, når jeg snakker er det bare å tulle det bort, småekkel med lillebroren og veldig høylytt. Kan det være en sammenheng med at han har blitt storebror? Synes han at han får for lite oppmerksomhet? Har vi som foreldre gjort noe feil? Jeg vil så veldig gjerne at begge guttene skal ha det bra, men føler det er vanskelig å fordele oppmerksomheten likt. Jeg prøver så godt jeg kan. Har du noen tips? De fortjener kun det beste begge to, og jeg vil veldig gjerne bli så god mor for de som overhode mulig.

Håper på svar:-)

Hei!

Du er heldig som har to friske gutter. Det at din sønn på snart fire er begynt å bli trassig, ser jeg på som et naturlig utviklingstrekk for hans alder. Det betyr bare at han gjerne vil vise deg at han også har vilje og vil bestemme selv. Han begynner å bli stor gutt, og vil ikke finne seg i hva som helst. Slik er det bare.

Det som likevel er viktig, er at dere som foreldre fortsatt har styring og kontroll, men at dere gjør dette på en måte som ikke får deres fireåring til å føles seg overkjørt. Det kan også godt hende at han har følt seg noe tilsidesatt etter at han fikk en lillebror. I og med at situasjonen var svært spesiell i flere måneder etter at lillebror ble født, kan det være at han har behov for ekstra oppmerksomhet og bekreftelse.

En god idé kan være at dere som foreldre er bevisst på å la ham få alenetid med dere. Kanskje gjelder dette spesielt med deg som mor, siden du over en lengre periode ikke var i stand til å ta deg så mye av ham. Av stor betydning er det også at du forsikrer ham om at du nå er frisk.

For å få sønnen din til å si litt om hvordan det var for ham i denne perioden, og hvordan han har det nå, kan du eventuelt fortelle ham en parallell historie som deres, og med en gutt som ble lei og sint fordi moren bare kunne ta seg av babyen. Dette kan muligens føre til at gutten din ikke føler seg så alene med disse vonde følelsene, og dere får mulighet til å vise en empatisk forståelse for hvordan han har det.

Håper du kan finne dette meningsfullt og at det kan være til hjelp for dere!

Beste hilsen Elin

 

Hva er søskensjalusi?
Et foreldrepar venter barn nummer to og spør Jesper Juul om søskensjalusi kan forebygges. Han benytter anledningen til å hevde at søskensjalusi er en psykologisk myte som ikke fins. Les hans teorier og løsninger her.
Søskensjalusi
Mange foreldre bekymrer seg for at barnet skal bli sjalu når babyen kommer. Med god grunn, for svært mange barn blir sjalu på nye søsken. Men det er viktig å huske på at sjalusi er normalt og ikke kan (eller bør) forhindres. Noe sjalusi må man regne med, men det er likevel mye vi som foreldre kan gjøre for å lette overgangen fra enebarn til storebror eller storesøster for det eldste barnet.
Aldersforskjell mellom søsken
Ønsker dere to tette, tre til fire år mellom barna eller større aldersforskjell? Det finnes mange gode råd for å velge både liten og stor aldersforskjell mellom barna, og det er til slutt dere som foreldre som bestemmer hva som føles riktig. For mange er dette noe de ikke tenker særlig på før nummer to er på vei.

 

Les mer:

Ansvarlig storesøster eller bortskjemt lillebror?

Barnets utvikling

Oppdragelse

Familieliv

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel10 ting du ikke sier til en guttemamma
Neste artikkelNibarnsmamma Lene: Livet er her og nå!
DEL