Har du en bror eller søster som alltid var foreldrenes «gullunge»? Kanskje har du selv ett barn du går bedre over ens med? Favorisering av ett barn i søskenflokken er ganske vanlig, skal man tro forskning på området.

Publisert: 24. mai 2018

Spør hvilken som helst mor eller far om de favoriserer ett av barna sine – de fleste vil si nei, men stemmer det? Både New York Times og Wall Street Journal har nylig utgitt reportasjer som omhandler favorisering. Med forskning som hovedkilde hevdes det at favorisering av barn er vanligere enn man gjerne tror.

Studien de viser til ble utført av Barbara Shebloski, Katherine J. Conger og Keith F. Widaman i 2005. Ifølge studien sa 74 prosent av mødrene og 70 prosent av fedrene som deltok at de favoriserte ett av barna sine. Nyere forskning gjennomført i USA viser noe samme resultater – blant annet klinisk psykolog Dr. Ellen Weber Libbys undersøkelse fra 2010, som ble utgitt i boken «The Favorite Child».

Men norsk forskning på området er det dessverre lite av. Derfor har vi snakket med ekspertene om hva de mener om favorisering. Er det så vanlig som studiene hevder? Og hva har det å si for barna?

Vanlig å streve med relasjonen til ett av barna
Barnepsykolog og forfatter av boka «Søsken – konkurrent eller kompis», Elisabeth Gerhardsen, forteller at det er vanlig at foreldrene strever mer med relasjonen til ett av barna sine, og at dette ofte kan misforstås med at foreldrene favoriser barnet de går bedre over ens med.

– Det kan for eksempel bli lettere krangling og dårlig stemning mellom ett av barna og foreldrene. Foreldrene kan da oppleve at det andre barnet/barna er enklere å gå over ens med, sier Gerhardsen.

Hun forteller at hvis det varierer hvem foreldrene går best over ens med av barna er det ikke så farlig. Hun påpeker også at det er naturlig at foreldrene i perioder gleder seg mer til å legge det barnet som koser seg med prat på sengekanten, enn det barnet som er rammet av lakenskrekk.

– Er det derimot det samme barnet man jevnt over sliter med, bør man prøve å snu dette – både for barnets skyld, men også for søskenforholdet. Er det stor forskjell i de følelsene barna vekker hos foreldrene, setter det spor hos barnet, og kan prege dem også i voksen alder, sier Gerhardsen.

– Forskjell på hvem foreldrene er mest opptatt av
Kirsten Hofgaard Lycke, professor emeritus ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Søsken for livet», forteller at foreldrene i noen tilfeller går bedre over ens med det ene barnet på grunn av felles interesser og egenskaper.

– Det kan være at en av foreldrene synes det er mer stas med den eldste eller yngste – jenta eller gutten. For eksempel hvis mor er glad i å bake, og det ene barnet deler gleden rundt denne aktiviteten, kan det være at mor foretrekker dette barnet fremfor det/de andre, sier hun.

Lycke forteller at hvis dette er tilfellet, bør foreldrene gå inn i seg selv å tenke «Hvorfor tilbringer jeg alltid tid med det ene barnet, og ikke det andre?» Det kan oppleves som svært urettferdig og sårende for barnet som ikke blir prioritert, eller som aldri får være med på aktiviteten.

– Barn i samme familie vil merke favorisering gjennom det foreldrene sier og gjør. De vil merke det hvis du som forelder foretrekker en av søsknene fremfor de andre. For eksempel hvis ett av barna ofte får være med foreldrene på tur eller får mer oppmerksomhet på andre måter, sier Lycke.

Lycke forteller at søsken er viktige for hverandre i alle faser av livet. Derfor er det svært uheldig når det oppstår konflikter og splittelse mellom barn i en søskenflokk. Illustrasjonsbilde: iStock.com

Søskensjalusi – er det vanlig? Hør podcast hvor psykolog Helge Holgersen er gjest:

Kan skape splid mellom søsken
Ofte vil det variere litt hvem som får mest oppmerksomhet i en søskenflokk. Men hvis ett av søsknene stadig får mer positiv oppmerksomhet vil det skade søskenforholdet.

– Det kan skape sjalusi og gjøre at søsknene blir uvenner. Det er svært uheldig, da relasjonen mellom søsken ofte betyr svært mye – gjerne i alle stadier av livet, sier Lycke.

Det kan også gi barna et feilaktig bilde av seg selv. Både den som får mye oppmerksomhet, og den som ikke får det.

– Hvis ett barn får mye oppmerksomhet for alt det foretar seg, kan det gi barnet et inntrykk av at det er flinkere enn det egentlig er. På den måten får barnet et urealistisk selvbilde, sier Lycke.

Hun forteller at det motsatte skjer med barn som blir oversett eller får lite oppmerksomhet. Det vil gjerne føle seg mislykket og tro at det ikke får til noen ting.

– Det er bra for oss at noen ser det vi gjør, og berømmer oss for det. Men hvis man opplever at et søsken stadig får ros og det andre ris, kan det gjøre at man utvikler et selvbilde som ikke er helt realistisk. Da handler det om at foreldrene har et favorittbarn, sier Lycke.

Hun oppfordrer derfor foreldre til å være bevisst på at barna får like mye oppmerksomhet og føler seg like mye sett.

Ta barnet på alvor
Lycke forteller at hvis barn opplever noe som urettferdig vil de ofte gi uttrykk for det. Da er det viktig at foreldrene lytter til barnet og forklarer hvorfor de handler slik de gjør.

– Barn gir ofte signaler hvis de føler noe er urettferdig. Det kan være at de sier det rett ut eller at de viser det gjennom kroppsspråk. Det kan være fristende å avfeie det barnet sier som tull – og kanskje er det ikke helt riktig heller. Likevel kan det være viktig å lytte til barnet og tenke over om det er noe i det barnet sier?», sier Lycke.

Hun mener det er viktig å ta barna på alvor når de gir uttrykk for slike følelser.

– Hvis det stemmer at barnet blir behandlet urettferdig, er det opp til foreldrene å gjøre noe med det. Hvis det ikke er tilfellet kan det være nyttig å snakke med barnet om hvorfor det opplever behandlingen som urettferdig eller urimelig, anbefaler Lycke.

Er det forskjell på favorisering og forskjellsbehandling?
Ja, mener ekspertene. Førsteamanuensis Mona Bekkhus ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo mener det er helt naturlig å behandle søsken forskjellig, og at dette ikke er det samme som favorisering.

– Barn er forskjellige, og det tror jeg ofte foreldre tilpasser seg. Det handler om barnas personlighet og temperament. Dermed vil også foreldrene behandle barna ulikt. Det er helt naturlig, sier hun.

Lycke er enig med Bekkhus, og forklarer at favorisering handler om at det ene barnet kommer foran i køen på ett og alt. Forskjellsbehandling handler derimot om at foreldrene prøver å ta hensyn til barnas ulike behov.

Snakk om det!
Favorisering av ett av barna i søskenflokken er antakeligvis et av de mest tabubelagte emnene blant foreldre. Men hvis man opplever at man selv eller partneren favoriserer ett av barna, er ekspertenes råd å snakke om det.

– Foreldrene bør snakke om det hvis de opplever at de selv favoriserer, eller at partneren gjør det. Dette er ikke nødvendigvis enkle samtaler. Etter boken skal man like alle like godt. Derfor kan det være vanskelig å snakke om det hvis man ikke føler det slik ovenfor barna sine, sier Lycke.

Hun anbefaler foreldrene til å sette seg ned i fred og ro, slik at de kan ha en ordentlig samtale.

– Ikke sleng ut noe i forbifarten eller i et heftig øyeblikk – det hjelper svært sjeldent. Vil man oppnå noe må man ta seg tid til det, avslutter Lycke.

Kilder: Kirsten Hofgaard Lycke ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen, Mona Bekkhus ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Oxford Academic, Medical Daily, Psychology Today, Research Gate, Aftenposten, Forskning.no og Psykologisk.no.

Hva synes du om artikkelen?