2-3 åringer tester stadig de voksnes grenser, samtidig lærer de også at andre har følelser. Nå kan barnet hjelpe til og får glede av å mestre flere oppgaver ved matbordet.

Publisert: 30. desember 2010

Utvikling av selvstendighet og utholdenhet knytter seg også til det å oppdage egne evner og anlegg, og gleden over å følge egne ønsker og behov. I takt med at barnet blir mer selvstendig, blir også egenviljen sterkere. Nå har hukommelsen utviklet seg slik at barnet har en klarere oppfatning av hva det går glipp av hvis det ikke får viljen sin – og det øker selvfølgelig motivasjonen for å kjempe for å få gjennomslag.

Trassalderen
Vi omtaler gjerne trassalderen, eller selvstendighetsalderen, som noe negativt, men den er svært viktig i barnets utvikling. Barnet må teste grenser for å finne sin plass i familien og for å utvikle sin indre stemme, den som skal fortelle barnet hva som er riktig og galt i samværet med andre mennesker. Husk også at stahet er en god egenskap for den som skal greie å hevde sine egne interesser her i verden.

Bestemme selv!
Den voldsomme selvstendighetstrangen kan være frustrerende for mange foreldre, men du må ikke glemme at valgsituasjoner og forhandlinger kan gi mulighet for viktige opplevelser og god trening for barnet. Det er positivt for språkutviklingen, og barnet får bekreftet at det kan påvirke omgivelsene sine. La gjerne barnet velge hvilken lue det skal ha på når dere går ut, eller om det skal få leverpostei eller ost på brødskiva.

Begrens valgene
Det kan likevel være lurt å begrense valgsituasjonene slik at barnet ikke blir overveldet. La barnet velge i situasjoner hvor det har forutsetninger for det. Altfor mange forhandlingssituasjoner i løpet av dagen blir slitsomt både for barnet og deg. Det er heller ikke gunstig hvis forhandlingene starter etter at du først har sagt nei. I samtaler med større barn kan du av og til si at du bestemte deg litt for fort, og at du har tenkt deg om og synes at barnet har rett. Men for de minste barna er det trygt og godt å vite at ja betyr ja og nei betyr nei.

Spørsmål bedre enn kommandoer
Nettopp det økte behovet for selvstendighet gjør at barn i denne alderen ikke er så glad i å følge ”ordre”. ”Ta på deg lua” eller ”hent skoene dine” fungerer ikke så godt. Men du kan alltid stimulere barnets nysgjerrighet og engasjement ved for eksempel å si: ”Hvor ligger lua di? Greier du å ta den på deg selv?” Barnet får vise hva det greier i stedet for å føle seg kommandert, og ting glir litt lettere.

Empati
Det at barnet får en bevissthet rundt og et språk for sine egne følelser, gjør det også lettere å forstå hva andre mennesker føler og hvordan de har det. Du kan hjelpe barnet å utvikle evnen til empati (innlevelse i andres følelser) for eksempel ved å snakke om den vonde følelsen man kan få inni seg når noen har slått seg eller er lei seg av en eller annen grunn. Allerede i denne alderen kan du se at barn ønsker å trøste når de merker at noen har det vondt.

La de små hjelpe til
Nå er barnet modent for å klare små oppgaver i hjemmet, og mange er glad i å hjelpe til i hus og hage. Både klesvask, matlaging, hagestell og reparasjonsarbeid gir barnet mange muligheter til å bidra. Det er godt for barnet å føle at ting rett og slett ikke ville fungert så godt hjemme hvis ikke det tok seg av en del oppgaver. Både store og små mennesker har godt av å vite at de har en viktig plass å fylle i familien.

Små problemer
Du kan også lære barnet å ordne opp selv når det skjer små uhell. Hvis et barn velter glasset sitt, kan du vise hvordan det skal finne klut eller papir og tørke opp selv. Dette er ikke straff, men rett og slett din mulighet til å vise barnet at slike små problemer er barnet i stand til å håndtere på egen hånd. Hvis noe blir sølt utover, tørker vi opp. Hvis noe faller ned, setter vi det opp igjen. Verre er det ikke.

Måltider
Måltidene er viktige samlingspunkter i familien, og de fleste familier har som mål at familiemedlemmene skal være samlet til minst ett måltid hver dag. Dette er en viktig læringsarena for barnet. Her får det høre historier fra verden utenfor hjemmet, om hva eldre søsken har opplevd på skolen, eller hva som har skjedd med mamma og pappa på jobben i dag.

Fokuser på det barnet mestrer
Det er mye som skal læres om hvordan man oppfører seg ved bordet. Barnet trenger motoriske ferdigheter for å spise med skje og gaffel og drikke av kopp og glass. Her blir det ofte mye prøving og feiling – og dermed ganske mye søl. Videre er det forventninger til at barn på et tidspunkt skal lære seg å sitte i ro en viss periode, at det ikke skal løpe til og fra bordet mens det spiser, at det skal smake på, og helst like, mange forskjellige typer mat.

Tenk på at dine forventninger til barnets oppførsel ved matbordet bør være i samsvar med barnets modenhet. Det er lurt å prøve å sette fokus på det barnet faktisk behersker under måltidet, for eksempel at det greier å drikke uten å søle eller at det husker å bruke skje i stedet for fingrene. Det øker sjansen for at måltidet blir en koselig stund for alle i familien. Bordskikk bidrar til hygge rundt bordet, men det er nok også slik at hygge rundt bordet bidrar til at barnet lettere lærer god bordskikk.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Henning Rye dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi.


Hva synes du om artikkelen?