Raserianfallene topper seg vanligvis når barnet er mellom to og tre år, og de er en normal, om enn slitsom, del av barnets utvikling. Anfallene kommer helst når barnet er trett, sultent eller i dårlig form.

Publisert: 5. februar 2011

Barnet har verbale ferdigheter, men mangler gjerne evnen til virkelig å kommunisere sine ønsker, og det kan føles frustrerende. Barnet har også fysiske ferdigheter, men klarer ikke å gjøre alt det har lyst til. Det har heller ikke lært å håndtere følelsene sine ennå. Dermed ligger alt til rette for raserianfall.

Mange små skuffelser blir en stor frustrasjon
Raserianfall har en tendens til å komme når barnet er trett, sultent eller i dårlig form, og når en situasjon er frustrerende eller overveldende. Bare det at en kjeks faller i gulvet kan utløse et anfall. Da skjer det ofte ikke på grunn av kjeksen, men på grunn av flere små skuffelser og frustrasjoner gjennom dagen.

Følg med barnet ditt for å se når på dagen det er fornøyd og opplagt og når det har en tendens til å bli frustrert. Hvis du oppdager når det er størst fare for raserianfall, har du bedre muligheter for å avverge dem. Sørg også for å ha få og forutsigbare regler, og kommuniser så klart og tydelig du kan med barnet. Gi gjerne barnet et par valgmuligheter.

Et forbigående fenomen
Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor det eneste du kan gjøre er å håndtere anfallet best mulig og støtte barnet når det føler seg bedre. Prøv å gi mer oppmerksomhet til ønsket atferd enn til uønsket. Det er viktig å huske at for de fleste barn er raserianfallene et forbigående fenomen som vil avta etter hvert som barnet lærer mer avanserte former for kommunikasjon og sosiale ferdigheter.

 

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Kåre E. Danielsen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlik er toåringen
Neste artikkelPå reise med barn
DEL