Vi snakker gjerne om trassalderen som noe negativt, men den er en svært viktig del av barnets utvikling. Vær stolt over å ha et viljesterkt barn, men ikke la det styre deg inn i atferdsmønstre som er uheldige for deg og barnet.

Barnet må teste grenser for å finne sin plass i familien og for å utvikle sin indre stemme, den som skal fortelle barnet hva som er riktig og galt i samværet med andre mennesker. Husk også at stahet er en god egenskap for den som skal greie å hevde sine egne interesser her i verden. Likevel må barnet må etter hvert lære å få frem sitt standpunkt på en mer smidig og hensiktsmessig måte. Dette er nødvendig for å få gjennomslag både hos voksne og jevnaldrene.

Raserianfall

Lær barnet å takle følelsene
De aller fleste vil oppleve en trassalder hos barnet sitt, men den arter seg forskjellig fra barn til barn, avhengig av barnets temperament og foreldrenes måte å håndtere selvstendighetstrangen på. Det er imidlertid viktig at du ikke bruker barnets eller ditt eget temperament som en unnskyldning for å håndtere barnets viljesuttrykk på en uheldig måte. Det er foreldrene som har muligheten til, og ansvaret for, å lære barnet hvordan det kan takle de vanskelige følelsene sine.

Raserianfall
Når barnets frustrasjon blir for stor, kan barnet få raserianfall. Det kan være en skremmende opplevelse både for barnet selv og omgivelsene, men det er helt normalt og ikke noe å engste seg for. For de fleste er dette et fenomen som vil avta etter hvert som barnet lærer seg å kommunisere på andre måter. Noen ganger kan et raserianfall komme plutselig og uten forvarsel, andre ganger kan du merke at det bygger seg opp, kanskje etter flere episoder som har vært frustrerende for barnet.

Er det lov å bli skikkelig sint på barnet?

Sørg for at barnet ikke skader seg
Under et raserianfall er det viktig å sørge for at barnet ikke skader seg. Det har ikke kontroll over seg selv og kan løpe på noe eller knuse noe. Du kan holde barnet hvis det ser ut til å ha en beroligende virkning. Hold deg på litt avstand hvis det virker som barnet foretrekker det, men sørg for at du kan gripe inn raskt hvis det blir nødvendig. La anfallet gå sin gang. Det er som regel ikke mulig å nå frem med det du sier under anfallet.

Vær vennlig og bestemt
For barnet er maktforskjellen mellom dere svært frustrerende. Det er viktig at du bruker den makten du har med kjærlighet, respekt, innlevelse og klokskap. Vær vennlig, men bestemt, og forklar barnet hvorfor det ikke kan gjøre noe det har lyst til. Er du ofte ettergivende, vil barnet lære at det kan trasse seg til det meste.

Hvis du ikke er snill…

Aksepterte følelser og handlinger
Etter at barnet har roet seg, kan du ta det på fanget og trøste det, og eventuelt snakke om det som har skjedd. Da kan du prøve å minne om at det i stedet for å gråte og rase kan forsøke å fortelle deg med ord hva det ønsker. I slike samtaler er det viktig å skille mellom aksept av følelser og aksept av handlinger. Alle følelser er akseptable, og barnet skal aldri trenge å skamme seg over følelsene det har inni seg. Men følelsene må komme til uttrykk på en måte som ikke er til skade for omgivelsene. Når du merker at barnet greier å gi uttrykk for sinne og andre vanskelige følelser på en mer hensiktsmessig måte, er det viktig å gi mye ros slik at barnet forstår at det er på rett vei.

Gi oppmerksomhet til god oppførsel
Straff virker som regel mot sin hensikt, derimot er det viktig med positiv respons når barnet oppfører seg bra. I enkelte tilfeller kan det være lurt å overse aggressive handlinger og raseri så lenge det ikke skjer noe som skader andre.Tenk gjennom hvilke situasjoner som kan utløse konflikter, og prøv å legge til rette for at det ikke blir altfor mange frustrerende situasjoner for barnet. Dette betyr ikke at du skal la barnet bestemme alt selv, men når du må gjennomføre noe barnet misliker, eller hindre det i å gjøre noe det har lyst til, så prøv å gjøre det så hensynsfullt som mulig.

Viktig å kunne si nei

Lytt til barnets interesse
Barnet har behov for å bli hørt, så forsøk også å gi litt i konflikter, uten at du går bort fra det du har sagt. Det er i denne sammenheng viktig å huske at dersom du lytter til barnets interesser og prøver å få til et samarbeid hvor dere sammen planlegger hva barnet kan gjøre og hvordan, vil barnet også lettere forstå hva det ikke kan gjøre. En slik positiv regulering av barnets aktivitet vil redusere konfliktene og gjøre kontakten og samarbeidet mellom dere bedre.

Gjør avtaler på forhånd
Konflikter kan til en viss grad forebygges ved å forberede barnet og gjøre avtaler på forhånd. Du bør være tydelig på hva du forventer, og vise at du har tiltro til barnet. Det er ikke så lurt å si: ”I dag vil jeg ikke ha noe av at du maser om godteri i butikken.” Prøv heller: ”I dag skal vi ikke kjøpe godteri, men du kan velge om vi skal kjøpe bananer eller epler.” Gi barnet ros hvis avtalen holdes. Hvis det ikke går etter planen, må du prøve å beholde roen og vise barnet at du har tro på at det vil gå bra neste gang. ”Du ble visst veldig sint i dag, men neste gang vi gjør en avtale, tror jeg du greier det.”

Drama i kassakøen
Prøv å ikke tenke så mye på hva de rundt deg synes om barnets trass, og ikke la barnet forstå at du er engstelig for dårlig oppførsel når dere er sammen med andre mennesker. Hvis barnet ser at det kan påvirke deg med raseriet sitt, har det et nyttig virkemiddel for å få viljen sin. Selv om det ikke er lett, er det best at du viser deg ganske upåvirket av barnets trassoppførsel.

Barnet lærer av ditt temperament
Hvis du blir provosert av barnets raserianfall og kjenner på raseriet selv, er det best at du holder litt avstand, og hvis det er mulig, kan du be en annen ta vare på barnet mens anfallet står på. Dersom du ser at du reagerer på barnets trass på en måte som ikke er til gagn for barnet, kan du be om råd på helsestasjonen. Det samme gjelder hvis du synes at trassatferden varer lenger enn det som er vanlig. Husk at eksemplets makt er stor! Hvis du selv reagerer voldsomt når du blir sint, er det vanskelig å lære.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Henning Rye dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi.

Toåringen

Treåringen

Fireåringen

DEL
Forrige artikkelGod jul, alle sammen!
Neste artikkelBarneoppdragelse 2-3 år – en kamp mot viljen