Allerede før Hallgeir ble pappa, hadde han bestemt at datteren ikke skulle få en ”rosa oppvekst”, og ga henne lik tilgang på alle typer leker og klær. Men hva skjedde etter hvert som hun ble større?

Publisert: 30. oktober 2012

Hallgeir Gustavsen er stolt pappa til Kathla på to år, og forteller henne hva han synes om henne hver dag. Men han velger ordene med omhu.

– Jeg legger vekt på å fortelle henne at hun er barsk, kul, søt og fin om hverandre – akkurat slik vi mener hun er. Og vi er bevisste på at vi ikke bare sier hun er søt og fin når hun har kjole og er fint ordnet på håret. Hun skal vite at jeg synes hun er kjempeflott samme hva hun har på, sier Hallgeir.

 Les også:  Nekter datteren Hello Kitty         Hva gjør jenter til jenter og gutter til gutter?

Vil ikke lede henne inn i en kjønnsrolle
Hallgeir har en av Norges mest kjente pappablogger – pappasblogg.no –  og har skrevet mange innlegg om kjønnsdelingen av klær og leker for barn, og hvor lite begeistret han er for dette. Se et av blogginnleggene her.

– Noen kjønnsnøytral oppvekst, har vi ikke gitt henne. Men vi har vært veldig bevisste på ikke å lede henne inn i en kjønnsrolle. Vi unngikk typiske jenteting og jentefarger fra hun ble født. Vi ville at Kathla skulle få velge de tingene hun selv ville når hun var stor nok til å gjøre selvstendige valg. Fortsatt har hun tilgang på alle typer leker og vi har oppmuntret henne til å bli interessert i kultur som ikke er spesielt vanlig for små jenter, som for eksempel Ringenes Herre-universet.

Les også: Er alt blått/rosa?

Og Kathla har blitt oppslukt av Ringenes Herre. Hun er ifølge Hallgeir hekta på Bilbo og Gandalf. De er kulest i verden! Og så den nye lekekomfyren, da!

Katla er en alsidig toåring! Hun liker å pynte seg og gå i kjoler – samtidig elsker hun mystikken i Ringenes Herre-universet. Begge foto: Privat

– Det var det hun ønsket seg aller mest til toårsdagen. Helt greit, det. Vi ser ikke på det som verken jente- eller gutteleke. Hjemme hos oss lager vi mat begge to, smiler Hallgeir. 

– Det viktigste er at hun tar selvstendige valg!
At datteren også helst vil gå i kjole – og gjerne rosa kjole som står litt ut fra kroppen når hun svinger seg rundt – tar Hallgeir med knusende ro.

– Akkurat nå vil hun helst gå i kjole, og da blir det ofte slik. Helt ærlig tror jeg det er fordi hun får mer oppmerksomhet og får høre hvor søt og fin hun er. Når vi kjøper klær, er som regel Kathla med og får være med å bestemme hvilke vi skal kjøpe. Vil hun ha noe i rosa, så får hun gjerne det. Det at hun velger ut fra hva hun liker, gjør at jeg føler vi har lykkes.

– Legger dere noen føringer for klesvalget i det hele tatt?

– Bare at hun har klær på når hun går ut! Målet har aldri vært å forby henne å gå i rosa kjoler. Målet har vært at hun skal få velge selv, framfor å bli påkledd og presset inn i en kjønnsrolle, sier Hallgeir.

– At vi er enten jente eller gutt, står fortsatt veldig sterkt
Kjønnsforsker Kristin Spilker ved NTNU i Trondheim tror den todelte kjønnsforståelsen spiller en større rolle enn vi tenker over.

– Vi har fortsatt to kjønn i Norge. Vår kjønnsforståelse består i et jentekjønn og et guttekjønn, og vår oppfattelse av kjønn er derfor veldig todelt. Jeg tror den todelte kjønnsforståelsen spiller en større rolle enn vi gjerne tenker over, sier Kristin Spilker.

– Har jenter og gutter ulike egenskaper?

– Ja, jeg tror de fleste forstår seg selv slik. At en har noen egenskaper som kan spores tilbake til hvilket biologisk kjønn vi har. Vi er født forskjellige biologisk, og det står tungt. Men spørsmålet er hvor stor betydning den biologiske kjønnsforskjellen skal tillegges. Jeg tror det avhenger av større kulturelle spørsmål og hvilke tradisjoner en vektlegger, sier Spilker.

Hva er så den viktigste faktoren som avgjør vår kjønnsidentitet? Hva definerer vår kjønnsidentitet? Spilker er raskt ute med å understreke at det aldri er snakk om én identitet for et menneske.

– I nyere identitetsforståelse vektlegges at vi kan ha ulike identiteter i ulike sammenhenger, alt etter hvor vi er, hva vi gjør der, hvor vi bor, hvem vi er sammen med og så videre. Vår identitet er sammensatt og trenger heller ikke være stabil over tid.

Holder hemmelig barnets kjønn

– Mange måter å være jente og gutt på
Spilker blir utfordret på hva hun synes om foreldre som prøver å oppdra barna mest mulig kjønnsnøytralt, og ikke vektlegge om barnet er født som jente eller gutt.

- Jeg synes det er interessant. Samtidig er en familie alltid en del av en større helhet, og barnet ferdes på flere arenaer. En bedre strategi enn å forsøke å oppdra kjønnsnøytralt, mener jeg, er å være mer bevisst på at det finnes mange måter å være gutt på og mange måter å være jente på, sier Spilker. 

- Kjønnsløs oppdragelse er en dramatisk løsning
Babyverden og Familieverden har tidligere skrevet om flere tilfeller av ”kjønnsløs” oppdragelse. Både i Finland, Sverige og Canada har foreldre forsøkt å holde barnas biologiske kjønn hemmelig for omverdenen – og ikke vektlagt kjønnet overfor barnet selv. Spilker er skeptisk.

Holder babyens kjønn hemmelig!

- Dette er en dramatisk løsning. Andre barn vil oppfatte det fysiske kjønnet en dag uansett. Jeg er litt skeptisk til at noen veldig få barn skal være pionerer for å endre vår kjønnsforståelse.

- Hva med foreldre som sier de legger til rette for at barnet skal ha tilgang på alle typer leker, klær, litteratur, kultur osv, og ikke gir barna det som er typiske jente- og gutteting?

- Vi klarer aldri gi barnet like muligheter, samme hva vi tror. Et barn er alltid en del av en større helhet og tilegner seg kunnskap fra omgivelsene rundt. En jente som helst vil gå i kjole, har tilegnet seg en kompetanse vi bør verdsette. Å bli forstått av andre barn som en som ”har skjønt det”, er fin og som kan pynte seg. Det er viktig kompetanse, det! Sier Spilker.

Hun trekker paralleller til sitt eget klesvalg, som varierer etter hva hun skal, når på dagen det er og hvem hun skal møte.

- Til daglig har jeg jobbklær som er passende for en akademiker og som avspeiler at det er hverdag. Skal jeg på en konferanse, velger jeg noen penere klær.  Skal jeg på en queer-konferanse, kan det være at jeg lar den mest feminine kjolen henge hjemme og velger noe som gjør at jeg blir en del av fellesskapet. Barna gjør det samme, men hos de er nok mekanismene noe enklere. 

Lettere å finne jenteklær!

Vi må få være som vi er!
Født sånn – eller blitt sånn. Når starter definisjonen på om vi er jente eller gutt?

- I dag i Norge defineres kjønnet ved ultralydundersøkelse eller når barnet er født. Men hvilken betydning barnet kjønn skal ha videre avhenger av en lang rekke tilfeldigheter; familien, barnehagen, vennene, skolen – for ikke å glemme den store kommersielle industrien vi påvirkes av.

– Tror du vår kjønnsforståelse – og særleg det at vi tenker at vi har et jentekjønn og et guttekjønn – vil endre seg framover?

Jeg tror nok vår kjønnsforståelse er i stadig endring. Vi kan jo bare tenke tilbake i tid, hvordan man da utøvet gutte- og jenteroller, kvinne- og mannsliv.
Vi står atskillig friere i dag, i hvert fall i Nord-Europa. Vi ser jo også at det har vært en veldig stor forandring i forhold til homoseksuelle, som for ikke mange tiår siden ble definert som kriminelle. Og jeg håper og tror at vi etter hvert også får mer kunnskap og aksept for bi- og transpersoner. Og målet må være at vi som enkeltpersoner skal slippe å definere oss i forhold til disse kategoriene, og ganske enkelt få være den vi er, sier Spilker.

Når barnet føler seg som både jente og gutt - eller noe midt i mellom

Kjønnsforsker kristin Spilker hadde gjerne sett at vi var åpnere for at noen føler seg som noe i mellom også. At en aksepterer at noen definerer seg både som jenter og gutter.

- I dag klarer vi ikke se at det er ok om noen er noe annet enn ”jente” eller ”gutt”. Generelt synes jeg det er trist at en må ty til operasjon for å bli et definert kjønn. «Nå skal det skjæres i kroppene og ryddes opp i kategoriene, fordi det er lettest å forstå». Samtidig vil jeg understreke at jeg har stor forståelse for de som ønsker slike operasjoner. Jeg skulle bare ønske at samfunnet ikke gjorde det så vanskelig å være noe litt i mellom.

Selv kjenner hun til flere barn og ungdommer som står i akkurat denne situasjonen. Hun sier at systemene i for eksempel skolen gjør det unødvendig vanskelig for disse.

- Når skolen deler klassen i jente- og guttegrupper i forskjellige aktiviteter, blir de vanskelig for de som føler de tilhører begge å velge.  Ofte har medelever ingen problemer med å akseptere at det er slik at en i klassen føler tilhørighet til både jentene og guttene, men skolen gjør noen ganger situasjonen vanskelig. Eksempelvis når en jente har kledd seg maskulint og det står et jentenavn på navneskiltet på pulten. Når vikaren da ikke tro på henne, blir det fort vanskelig, forklarer Spilker. 

 Hallgeir Gustavsen er ansatt i markedsavdelingen i Sandviks som eier Familieverden.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTvinge toåringen til å spise middag?
Neste artikkel10 hyggelige høstaktiviteter
DEL