Hun truet med å brenne døtrenes kosedyr dersom ikke pianoleksen ble spilt feilfritt, og klippet i stykker tegningene deres dersom de var for stygge. Tigermammaen er curlingforeldrenes motstykke.

Sist oppdatert: 8. september 2011

Amy Chua mener folk i vesten kan lære av kinesere når det gjelder barneoppdragelse. Oppskriften er hard disiplin. Ingen ting annet enn toppkarakterer i alle fag ble godkjent, hun tvang døtrene Sophia og Louisa å øve på piano- og fiolinleksen flere timer hver dag, og de fikk hverken ta pauser eller drikke vann før det hørtes som det skulle. Å sove over hos venner eller se på TV var det ikke snakk om.

Les mer: – Foreldre uten grenser kan skade barna 

– Det er foreldrenes oppgave å gjøre barna så flinke som mulig, ellers gjør de ikke jobben sin, skriver Amy Chua.

Hun kaller seg selv for tigermammaen, og har toppet amerikanske bestselgerlister med boken “The battle of the tiger mother”. Den amerikanske jusprofessoren Amy Chua vokste selv opp i USA med innvandrerforeldre fra Fillipinene, og hun hadde en tøff oppvekst som handlet om å oppnå suksess.

Her er listen over ting Amy Chuas døtre absolutt ikke fikk lov til å gjøre:
– Sove hos venner
– Ta med venner hjem for å leke
– Delta i skuespill og drama på skolen
– Spille data eller se på TV
– Velge hvilke aktiviteter de skulle delta i på skolen
– Få dårligere karakterer enn det aller beste
– Ikke være best i klassen i alle fag utenom idrett og drama
– Spille noe annet instrument enn piano og fioli
– Å ikke spille piano eller fiolin

Les mer: Er ditt barn smartere enn andre?

– Det er ingen tilfeldighet at det er så mange mattegenier og musikalske talenter i kinesiske familier. Selv når vestlige foreldre synes de er strenge, er de som regel langt fra å være en kinesisk forelder. Jeg har for eksempel vestlige venner som synes de er strenge når de krever at barna skal øve på instrumentet sitt en halv time hver dag. En time er maks. For en kinesisk forelder er den første timen det letteste. Det er time to og tre som er vanskelige å komme seg gjennom, sier hun.

Les mer og stem i poll: HVILKEN FORELDRETYPE ER DU?

Aksepterte ikke datterens bursdagstegning
Det var i denne ånden Amy Chua nektet å ta imot fødselsdagstegningen hennes fire år gamle datter hadde tegnet til henne. Tegningen med et smilende ansikt på utsiden og teksten “Gratulerer med dagen mamma, Love Lulu” på innsiden.

– Dette er ikke bra nok, jeg vil ikke ha denne tegningen. Jeg vil ha en du har brukt tid og krefter på, sa Chua til datteren.

– Mange sier at min måte å oppdra barna på er mishandling. Å tvinge barn til å spille piano eller studere matte i to timer uten pause er liksom ikke bra. Men for asiater er det mer sjokkerende å se hva vestlige barn får lov til å gjøre. Kle seg som de vil, være ute så lenge de vil, feste, drikke alkohol og bruke narkotika. Foreldrene forbereder dem ikke på framtiden. Det kan man vel også kalle mishandling, sier Amy Chua.

Les mer: Empati starter i nesen

Amy Chua sammen med ektemannen og barna Lulu og Sophia.

“Fremragende bok av fremragende mor”
Debatten rundt tigermammaen har mildt sagt vært livlig og det har vært mange opprørte kommentarer om boken hennes. En av dem som har nyansert kritikken mot Amy Chua er Babyverdens familieterapeut Jesper Juul.

– Dette er en fremragende bok skrevet av en fremragende mor. Hun har gjort det hun mener er rett og riktig med sine barn, og har investert mengder av timer på prosjektet hver dag. Men jeg ville ikke under noen omstendigheter anbefale skandinaviske foreldre å kopiere Chuas oppdragelsesmetoder. Etter min mening kommer oppførselen hennes ikke bare til å oppfattes som brutal, men også som ren omsorgssvikt og mishandling i vår vestlige kultur, sier Juul.

Catarina Furmark er psykolog og har også utdannet som kursutvikler i Jesper Juuls ånd:
– Jeg møter veldig sjelden, for ikke å si aldri, foreldre som ikke vil sine barn vel. For meg er de handlingene Amy Chua beskriver rake motsetningen til respekt, likeverd og gjensidighet, sier Furmark.

Les mer: ANDRE FORELDRES REAKSJONER PÅ TIGERMAMMA

Godt likt uansett prestasjon
Det kan høres veldig behagelig ut med et barn som lærer seg at det beste er å gjøre foreldrene til lags i alle situasjoner. Men hvis barnet må tilpasse seg altfor ofte, og i løpet av lang tid, fører det til at barnet mister kontakt med sine egne ønsker og behov, mener Furmark.

– Dersom vi som voksne hører på og bekrefter våre barn, selv om det er noe vi ikke liker, gir det våre barn en helt genuin følelse av egenverdi. Det skaper trygghet hos barnet om at det er elsket og har en verdi for den personen det er, og ikke for hva det presterer. Barnet kjenner at “Mine behov blir tatt på alvor, mine ønsker får plass her i familien”, sier Furmark.

Å lytte til barnas behov og ønsker viser barnet at selv andres behov og ønsker er verdt å høre på.

– I grunnen handler det om hvilket mål man har for oppdragelsen. Er det et barn som presterer på høyeste nivå man ønsker seg, uavhengig av mental helse og livskunst? Eller et menneske som kan få et rikt liv med nære relasjoner, sier Furmark.

Les mer: Hvorfor belønning ikke virker

Tigermamma angrer
Ifølge en artikkel i den britiske avisen The Guardian skal man ikke se på boken om tigermammaen som en rådgivningsbok, men som en beretning om en psykologisk krig mellom en “kinesisk” mamma og hennes “vestlige” datter. De fremgangsrike barna begynte å protestere. Amy Chua fant bitemerker på pianoet. Det var den eldste datteren Sophia som fikk utløp for sin frustrasjon. Den yngre datteren Lulu var trassig både mot lærere og foreldrene, og pratet åpent om sine forferdelige hjemmeforhold.

Chuas barn måtte spille fiolin.

I artikkelen forteller Amy Chua om hvor mye hun angrer på mye av det hun har gjort mot sine barn, og om hvordan hennes yngste datters opprør fikk henne til å tenke seg om.

– Å skrive boken ble en form for familieterapi, sier Chua. Ektemannen og døtrene var delaktige hele tiden.

Les mer: Greit å endre grenser

Forsvarer moren sin
Døtrene er i dag 16 og 19 år. Da boken kom ut forsvarte Sophia moren sin mot kritikken:

– Å vokse opp med deg var ikke noe teselskap, det innrømmer jeg. Men nå når jeg skal flytte ut, er jeg glad for at dere oppdro meg på den måten dere gjorde. Jeg tror at deres strenge oppdragelse har gjort meg mer selvstendig, skriver Sophia Chua-Rubenfeld i Washington Post.

Les mer:
Oppdragelse

Læring

Familieliv

Hva synes du om artikkelen?