FamilieSamvær etter brudd: Hva er "barnets beste"?

Samvær etter brudd: Hva er «barnets beste»?

Ved samlivsbrudd skal barnets beste veie tyngst, men hva er det egentlig? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 3210 Sist oppdatert 01.10.12
Hvordan skal samværet med barnet være etter at foreldrene har gått fra hverandre? Og hva om de voksne ikke ønsker å bo i nærheten av hverandre? Ifølge lovverket skal man ta hensyn til barnets beste når samvær avgjøres, men hva er egentlig det?

– Barnets beste avhenger mye av bakteppet i hver enkelt sak. Men mye handler om hva barna synes er viktig. Et sunt og godt forhold til begge foreldrene, kontakt med begge og det å ikke leve i langvarig konflikt er viktige deler av barnets beste, sier Gunnar Holmen, mekler og terapeut ved Familievernkontoret i Sør-Rogaland.

Likevel er det ett punkt Holmen mener vektlegges for lite i dag.

– Det sosiale nettverket barna har er utrolig viktig for den psykiske og sosiale utviklingen. Det er i aktiviteter med venner i nærmiljøet at de opplever seg selv. Å kunne bli i nærmiljøet betyr mye, sier han.

Atle Nygards mener at barnets beste ikke veide tyngst, og eks-samboeren fikk flytte med deres felles datter til et annet fylke. Les historien her:

Holmen kjenner ikke detaljert til Atles sak, og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Vi ser ofte at foreldre med delt omsorg som bor et stykke fra hverandre tror at barna klarer å opprettholde dette nettverket, men de mister mye av kontakten. Mye skjer til og fra skolen, som barna går glipp av om de kjøres fra foreldre som bor langt unna. Det blir også vanskelig for dem å planlegge å treffes på ettermiddager, fordi de må ta hensyn til om de er hos mamma eller pappa denne uken.

Han sier at selv om 50/50 deling virker lurt på papiret, så er han sterkt i tvil på om dette alltid er til barnets beste.

– Mye ligger i miljøet, og så lenge foreldrene ikke bor svært nært hverandre, mister barna noe viktig. Og spør du barna, slik som vi gjør, oppdager du gjerne at for mange av dem kan 50/50 samvær være en vanskelig ordning. Selv om det virker smart i teorien, kan det være vanskelig for barna å ikke høre hjemme én plass. Som et generelt prinsipp kan man si at desto større likhet det i samværet, desto mer krever det at foreldrene klarer å samarbeide konstruktivt og av nærhet i bosted, sier han.

Å ta med barnet og flytte bort fra den andre forelderen og barnets nettverk, mener Holmen sjelden er til barnets beste dersom barna er i en alder der de har etablert et nettverk av venner.

– Klart det ikke er til barnets beste å flytte og bli revet opp fra alt man er kjent med, sier han.

Barnets behov versus foreldrenes ønsker
Tidligere var par med felles barn pliktet til å møte opp ved Familievernkontoret til tre timers obligatorisk mekling ved samlivsbrudd. I dag er det redusert til én time. Mange er ikke klar over at de har mulighet til seks ytterligere timer om de ønsker det. Disse timene er gratis for de som ønsker å benytte seg av dem.

– Når foreldrene møter til mekling, er de ofte i et følelsesmessig kaos. Går man for fort fram, kan man få dem til å ta feil beslutning. Det kan være lurt å benytte seg av de ekstra timene slik at en får tid til å få med fornuftige argumenter også. Vi burde nok oftere spurt ”Er dere klare for å ta beslutningen nå?”. Det er viktig å bli trygg på beslutningen, for den skal de leve med i lang tid, sier Holmen.

I en slik mekling vil begge foreldrene ha ønsker, men det er også viktig å se barnets behov og rettigheter. Holmen sier at foreldre stort sett alltid har gode intensjoner på vegne av barna sine, men at disse ikke alltid stemmer overens med hva barna ønsker.

– Dette er ofte en kilde til konflikt. Foreldre ønsker gjerne å ha 50/50 samvær med barna, slik at de får brukt mest mulig tid sammen med dem. Noen ser at dette kanskje ikke var det beste for barna, og kommer ut av meklingen med en 70/30 fordeling som alle kan leve med. Mens andre har problemer med å akseptere en sånn løsning, sier han.

Han forteller at han og kollegene bruker tid på å informere foreldrene om hvilke ulike modeller for samvær som finnes, hva de innebærer av rettigheter og hvordan det blir i praksis.

– Det er viktig å være klar over forskjellene. Sånn som at dersom én får hovedomsorgen, så får den en del rettigheter og muligheter som den andre ikke får. Er man ikke klar over dette på forhånd, kan det gå veldig ille, sier han.

Han peker på at dersom hovedomsorgshaver for eksempel ønsker å flytte innad i landet, så er hun/han bare pliktig å varsle den andre forelderen.

– Bor barnas foreldre langt unna hverandre, vil barnet bruke mye tid på transport mellom foreldrene. Så kan man jo spørre seg om det er til barnets beste, sier Holmen.

Ikke så lett å definere barnets beste
Ofte er det lettere å si hva som ikke er til barnets beste, enn hva som er det. Det vil alltid avhenge av det aktuelle barnet, foreldrene, nettverket og andre faktorer. Men Holmen sier at han ser at noen foreldre strekker seg lengre for å oppnå det beste for barnet.

– Noen foreldre gjør mye for ungene sine, og ta barnets beste på alvor. De skjermer barna mest mulig, selv om det kanskje blir litt vanskeligere for dem personlig. For eksempel sørger de for å ha god kontakt foreldrene imellom, bor nært hverandre og et godt samarbeid om deres felles barn. Slik at barnet vinner på det, sier han.

Det er fort gjort å skyve på ansvaret og skylde på andre. Men Holmen har en viktig appell;

– Andre kan ha ansvaret, men det er vi som foreldre som er ansvarlige for barnas beste. Barna er den svake part i et samlivsbrudd, som i seg selv er en følelsesmessig belastning, og barnets livskvalitet bygger på foreldrenes valg og løsninger, avslutter han.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: