Barn er født som seksuelle vesener, og det er foreldrenes og barnehagepersonalets kunnskap og holdninger som i høy grad avgjør hvordan barnets seksualitet utvikler seg.

Publisert: 18. februar 2011

I en tid og kultur hvor barn allerede i syv-åtte års alderen risikerer å bli konfrontert med for eksempel pornografiske bilder og film på internett, er det viktig at deres begynnende seksualitet får mulighet til å utvikle seg sunt og naturlig.

Det er de voksnes valg om barnets seksualitet skal være forbundet med skyld og skam – til stor skade for deres senere kjærlighetsliv, eller om den skal være forbundet med kjærligget, glede og lyst. I familier med barn under skolealder handler dette ikke om å snakke om sex, det handler om hvordan de voksne reagerer og hvilke holdninger de viser når de opplever at barnet eksperimenterer og utfolder sin lystfølelse.

Jo yngre barnet er, jo mer flytende og totalt opplever det sin lystfølelse og sanselighet. Det er fra begynnelsen av snakk om den samme sammenflytende totale lystopplevelse ved spising, avføring, stimulasjon av kjønnsorganene (onani), og først etter hvert blir nytelsen mer og mer nyansert og spesifikt knyttet til spesielt funksjoner og organer.

Leker med seksuelt innhold
Barn er (seksuelt) nysgjerrige på andre barn. De sammenligner seg, og engasjerer seg i gjensidig utforskning med andre barn.

Leker med seksuelt innhold er viktige og naturlige, og oppstår spontant både hjemme og i barnehagen. Mor, far og barn, å leke doktor i ulike varianter og så videre.

I noen tilfeller er det nødvendig å strukturere barnas seksuelle utfoldelse – både onani og leker med seksuelt innhold – sånn at den foregår på bestemte steder, for eksempel barnets eget rom, og holdes borte fra fellesaktivitetene i familien eller barnehagen. Dermed understreker vi at menneskets seksuelle aktiviteter er private.

Det er de voksnes ansvar å skape et miljø der barna føler seg frie og normale når de utfolder seg. Lekene bør være lystbetonte. De voksne må sørge for at de store (sterke) barna ikke tvinger de mindre (svake) til å gjøre noe de ikke vil, men ellers bør man i størst mulig grad la være å blande seg og la barna eksperimentere og leke for seg selv. Det er i slike situasjoner at barnas seksuelle identitet og integritet grunnlegges.

Det er som regel de voksnes innblanding og ikke selve aktiviteten som medfører skyld og skamfølelse hos barna. De voksnes grensesetting bør derfor foregå på en fri og ikke fordømmende måte, med innlevelse slik at ikke barna føler seg urettferdig behandlet.

Hvor mye er normalt?
Noen foreldre syns at barna deres onanerer for mye og på feil tid og sted, og blir gjerne bekymret for at det er noe galt med barnas seksuelle utvikling. Det er naturlig at barn onanerer og koser seg med det. Også flere ganger daglig! Det er foreldrenes oppgave å lære barna at onani er en privatsak, og at det skal være godt og noe man gjør på enerom.

Provoserende seksuell oppførsel
Hvis barnet onanerer på en måte som ikke virker god, og i et omfang og på steder hvor det provoserer foreldrene, bør de se om det er noe i veien med barnets generelle trivsel. Det må naturligvis gjøres med takt og forståelse for barnets personlige integritet, og på en måte som gjør at barna ikke føler seg urettferdig behandlet. Det er sjelden at den provoserende oppførselen er tegn på at det er noe galt rent seksuelt, men at barnet oppfører seg på denne måten er ofte tegn på at det ikke føler seg sett, forstått og respektert generelt sett. Slik provoserende seksuell adferd er et sterkt og effektivt signal til foreldrene!

Snakk med barnet om pedofili
Barn bør orienteres om pedofili. Lokkemenn finnes. Det er viktig å snakke rolig og fornuftig med barna og bruke ord de forstår. Barn skal ikke bli med fremmede – spesielt ikke om de lokker med godteri eller lignende. Barn må lære at det er lov å si ifra i situasjoner de ikke trives i, og at foreldrene støtter dem hvis det oppstår problemer. Verden er farlig for barn på mange måter – blant annet på grunn av pedofili. Men selv om verden er farlig, kan man leve et godt liv.

Det viktigste er at barna har tillit til foreldrene, og tør å komme til dem hvis de er usikre på noe eller har opplevd noe de ikke likte.

Les også:
Gutter med prinsessedrømmer

Ta på meg!

Slipp til de forbudte følelsene!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel16 leker som styrker språkutviklingen!
Neste artikkelLær barnet å svømme
DEL