Du som forelder har en viktig rolle for barnets språkutvikling. Her er 15 tips til hvordan du kan bidra til god språkutvikling.

1. Snakk med barnet: Det er aldri for tidlig å snakke skikkelig med barnet. Du kan kanskje ikke forvente å få svar fra de minste, men de lærer noe viktig om turtaking, lyder i språket og tonefall. Spør om barnet er sultent, om det vil ha en brødskive til, forklar hva du gjør når du tar på sko og jakke, fortell om været, middagsmaten eller ting dere ser på tur. Snakk om ting dere har opplevd, og sett ord på det dere ser, lukter, smaker og opplever. Det kan kanskje føles litt rart i begynnelsen, men du gjør barnet en stor tjeneste!

2. Lytt til barnet: Vær en engasjert lytter. Ha blikkontakt, nikk, smil, si ”ja”, ”oi” eller lignende for å oppmuntre barnet til å snakke videre og vær interessert i det barnet har å si. Barn som opplever å bli lyttet til når de har noe på hjertet, snakker gjerne mer.

3. Ikke påpek feil: Unngå å si ”Det heter ikke fali, men farlig”. At barn snakker på en barnlig måte er en naturlig del av språkutviklingen. Gjenta heller ordet riktig, og bruk det på riktig måte. Da stopper du heller ikke opp samtalen. ”Ja, flammer kan være farlige, så vi må passe oss”.

4. Utvid det barnet sier: Bruk barnets utspill som et utgangspunkt. Hvis barnet sier ”Ola lese”, kan du svare. ”Har du lyst til å lese Ola? Hva skal vi lese da?” Da snur du ytringen til riktig språklig form – den barnet selv skal bruke, i fullstendige setninger.

5. Ikke avbryt: La barnet snakke ferdig. Også når det snakker med andre barn. Vent til det er en naturlig pause, eller til samtalen er slutt.

6. Støtt barnet: Merker du at barnet blir oversett eller overhørt i lek med andre barn? Kanskje synes barnet ditt at det er vanskelig å finne de riktige ordene. Da kan du forsøke å tolke barnets signaler og sette ord på dem. Sjekk at din tolkning er riktig. Fyll inn eventuelle ord som mangler, men husk at din rolle er å støtte, ikke overta.


7. Still gode spørsmål: Bruk åpne spørsmål som krever mer enn ”ja” eller ”nei” til svar. Ofte undervurderer vi barnas evne til å svare på mer avanserte spørsmål. Det kan også være fint å stille spørsmål uten fasitsvar; Hva tror du fuglene tenker? Hva vil du bli når du blir voksen? Hva tror du skjedde etterpå med figurene i boken?



8. Les for barnet: Flere studier viser sammenheng mellom tidlige erfaringer med bøker og lesing, og barns språklige, og senere skriftspråklige utvikling. Bruk også boken til mer enn å lese historien i den. Kan noe i boken relateres til barnets hverdag? Har barnet opplevd noe lignende? Har barnet også en ball hjemme, akkurat som i boken?


Boktilbudet bør bestå både av pekebøker og skjønnlitterære bøker. Velg bøker tilpasset barnets alder, men gi gjerne barnet noen utfordringer også. Ha gjerne barnet på fanget når du leser, så dere ser illustrasjonene sammen. Unngå å forenkle språket i bøkene – selv barnebøker inneholder flere sjeldne ord enn de vi bruker i dagligtale. Det er vanskelig å lære ord en ikke har hørt.


9. La barnet lese for deg: Selv små barn kan ”lese” bøker. Og barn elsker jo å imitere det foreldrene gjør. Etter hvert vil du kanskje bli forbauset over hvor mye av historien barnet husker – kanskje til og med ordrett! En av verdiene av å lese den samme boken om og om igjen, slik mange barn elsker, er nettopp det, at barna etter hvert kan historien. Ofte også de vanskelige ordene!



10. Vær en god forteller: Når du leser eller forteller for barnet ditt, vær engasjert og fortell levende. Kan figurene i boka få ulike stemmer? Bruk mimikk, ansiktsuttykk og kroppsspråk. Jo mer involvert barnet blir, jo større er sjansen for at det selv ønsker å fortelle egne historier. Dessuten stimulerer en god fortellerstund ofte til flere.


11. Syng, lek sangleker og bruk rim og regler: Dette er gøy og språkstimulerende på en og samme tid. Noen sanger, som ”Bjørnen sover”, er det lett å delta i, for det krever lite av barnet. ”Ro, ro til fiskeskjær”, hauk og due og de ti små indianerne er også gode eksempler dere kan prøve ut selv. Og husker du den der Ibsens ripsbusker? Mange barn vil fryde seg over at også mamma og pappa snubler litt i ordene. Og fem flate flyndrer på et flatt fat – si det fort mange ganger!


12. Gi liv til lekene: Eventyret om de tre bukkene bruse blir gjerne enda mer spennende om barnet får utdelt en bukk det kan holde i hånden og la trippe over en bro. Da sitter gjerne språket litt løsere også – for det er jo ikke barnet, men bukken som snakker. Biler, dukker eller andre leker fungerer også godt.



13. Bruk rollelek: Mange typer rollelek krever mye språk. Og mange barn med dårlig eller forsinket språkutvikling, kan slite med å henge med i leken med jevnaldrende. De kan også få mer passive roller som ikke krever så mye språk – for eksempel hunden i familielek. Pass på å bytte rundt på rollene når dere leker hjemme – kanskje vil barnet være mamma i dag, og du kan være babyen? Hvis barnet sliter med å komme inn i leken, kan du også selv delta en liten stund slik at barnet hører hvilke ord og setninger som hører hjemme i leken. Ta en mindre rolle eller trekk deg ut etter en liten stund.


14. Lek med språket: Hva rimer på fis? Finn på tulleord, finn ord som ligner på hverandre eller snakk med engelsk eller fransk aksent. Språk er gøy!


15. Bruk barnets interesser: Er barnet lidenskapelig opptatt av hester, tog, dinosaurer eller Kaptein Sabeltann? Bruk interessen for alt den er verdt. Kanskje er en bok om emnet mye mer spennende enn alle andre? Gå inn i rollelek, besøk et sted dere kan se på det som barnet interesserer seg for – og snakk om det. Det er utrolig hvor avanserte ord og fakta barn kan lære når emnet engasjerer!



Tipsene er til dels hentet fra Språk i barnehagen - mye mer enn bare ord, utgitt av Utdanningsdirektoratet 2013.