Synes du barnet ditt er seint ute med språkutviklingen? Da må du ikke nøle med å ta kontakt med barnehagen eller helsestasjonen. Her er faresignalene du bør være obs på.

Språkutviklingen begynner før babyen blir født – ved at babyen hører stemmer og venner seg til rytmen og språket. Allerede når babyen er nyfødt starter mor og far med det gode samspillet – ansikt til ansikt med barnet. Etter hvert vil babyen lage godlyder, og rundt seksmånedersalderen vil babyen strekke seg mot ting, peke og bable i vei. Da må foreldrene være aktivt med og sette ord på det barnet ser. Når barnet er mellom åtte måneder og ett år, forstår det ulike ord – men forståelsen er situasjonsavhengig. Rundt ett års alder vil de fleste barn si sine første ord.

Passivt og aktivt ordforråd

Det er nyttig å vite forskjellen på et passivt og aktivt ordforråd. Det passive ordforrådet er ordene barnet forstår, mens det aktive er de ordene barnet selv bruker. For eksempel vil en gjennomsnittlig fireåring kjenne betydningen av rundt 8000 ord, men selv kun bruke rundt 2000. Språkforståelsen kommer altså alltid foran aktiv bruk av ordene.

– Om barnet nærmer seg 1 ½ år og ikke sier noen enkeltord, er det grunn til å følge ekstra godt med. Foreldrene bør gå aktivt inn for å stimulere språkutviklingen, og går barnet i barnehage, bør barnet også følges opp her, sier professor Monica Melby-Lervåg med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Fra barnet er ett til to år vokser ordforrådet. Noen barn prøver seg gradvis på nye ord, mens andre holder ordene inni seg til de plutselig kommer ut helt riktig. Begge deler er normalt, og det ene er ikke bedre enn det andre.

Det er viktig at foreldre er gode modeller for barna når det gjelder språk. Snakk mye med barnet, og bruk riktige ord. Hvis barnet peker på en hund og sier ”vovvov” kan foreldre svare ”Ja, se på den søte brune hunden”. Unngå å uttale ord feil, selv om det kanskje er litt søtt.

– En spørreundersøkelse viser at ved 20-månedersalder bruker ni av ti barn over 30 ord aktivt. Bruker barnet færre, er det grunn til bekymring, sier Melby-Lervåg.

Les også hva du kan gjøre for å stimulere barnets språkutvikling!

Kan barnet konsentrere seg?

Språkforståelse viktigst ved toårsalder
Forskning har vist at den gjennomsnittlige toåringen bruker mellom 20 og 50 ord. Toåringen vil også begynne å sette to eller flere ord sammen til korte setninger. Men det er språkforståelsen som er i fokus på dette tidspunktet.


– Ved toårsalderen bør barnet forstå hva en del ord betyr, selv om det kanskje ikke bruker så mange selv. Hvis foreldre opplever at barnet ikke forstår enkle beskjeder, bør de ta kontakt med barnehage eller helsestasjon, sier helsesøster May Britt Farmen Holt ved Sandvika helsestasjon i Bærum.


Det kan også være aktuelt å sjekke hørselen, særlig om barnet har vært mye plaget av mellomørebetennelser. Helsestasjonen eller fastlegen kan eventuelt henvise videre til øre-nese-hals-spesialist.


Dersom det ved toårskontrollen er bekymring for barnets språkforståelse, eller man oppdager forsinket språkutvikling, vil det være aktuelt å ta barnet inn til ny kontroll etter et halvt år. Dersom det er behov for det, kan også helsesøster be barnehagen kartlegge barnets språk, og eventuelt sette inn tiltak. Ved behov kan også pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kobles inn.


Ketchup-effekten
Det er når de første 20 til 50 ordene er på plass, at det virkelig løsner. Som når du rister på en ketchupflaske – først kommer det bare litt, men så renner det plutselig i strie strømmer. På samme måte opplever barna det som kalles en ordspurt. Denne pleier å skje når barnet er mellom to og tre år, men vanligvis fra 24 til 30 måneder.


– Forskning viser at barn i alderen ett til seks år i snitt lærer seg ni til ti nye ord hver dag, forteller Farmen Holt.


Men i perioder kan det komme veldig mange på én gang. En gjennomsnittlig toåring bruker altså 20 til 50 ord, men når treårsalderen nærmer seg, vil de fleste bruke rundt 1000 ord. En fireåring vil si rundt 2000 ord og en femåring cirka 4000 ord.


Les også:


Slik blir tegning gøy!


Dette lærer barnet ditt av høytlesing


Mest bekymring for toåringene
Det er når barna er mellom to og tre år at flest foreldre bekymrer seg for språkutviklingen. De sammenligner gjerne med andre barn i nærmiljøet eller i barnehagen, og opplever at mens deres barn kun sier noen få enkeltord, snakker andre i hele setninger. Selv om det er store normale variasjoner, mener Farmen Holt at man skal ta bekymringen på alvor.


– Det er alltid bedre å stille ett spørsmål for mye, enn ett for lite. Hør med barnehagen – de ser mange barn på samme alder. Er de også bekymret for barnets språkutvikling, sier hun.


Språkutvikling er et fokusområde for de fleste barnehager – både med bredt med tanke på alle barn, men også særlig på dem som trenger det mest. Barnehagen kan være behjelpelig med å kartlegge barnets språk der det er behov for det.


– Ikke sitt og vent hvis du er bekymret. La flere møte barnet og gjøre seg opp en mening, sier Farmen Holt.


Hvis du er bekymret, bør du ikke vente for lenge. Jo tidligere man får hjelp, jo bedre. Farmen Holt anbefaler å ta kontakt i god tid før barnet fyller tre år.


Også Monica Melby-Lervåg oppfordrer foreldre til å uttrykke sin bekymring til barnehage eller helsestasjon.


– Stol på magefølelsen din. Er du bekymret, er det ingen grunn til å se det an. Ofte får man til svar at det ikke er noe å bekymre seg for, og da kan man jo senke skuldrene. For andre kan det være avgjørende at barnet blir fanget opp tidlig, sier hun.


Fireåringer skal mestre språket
Selv om det skjer mye fra to til tre år, bremser ikke språkutviklingen der. Treåringen lærer mange nye ord, og vil begynne å konstruere lengre setninger, vanligvis på minst tre ord. Men en fireåring skal kunne mestre språket. Da skal barnet kunne begynne å fortelle om ting som har skjedd i løpet av dagen, sette ord på tanker, ideer og følelser og dermed kunne bruke språket mer abstrakt. Barnet skal snakke i lange setninger.


– Ved fire års alder er et viktig fundament for den videre språkutviklingen allerede lagt. Det vil derfor kreve stor innsats dersom barnet i det hele tatt skal ha en mulighet til å ta igjen de andre, sier Melby-Lervåg.


Men hun sier det aldri er for seint å ta tak i språkvansker. Også etter fireårsalder kan man gjøre stor forskjell ved å gå inn og stimulere språkutviklingen.


15 prosent har problemer
For de aller fleste går språkutviklingen helt normalt og uproblematisk. Imidlertid har mellom 10 og 15 prosent forsinket språkutvikling, og fem til sju prosent har spesifikke språkvansker.


– Foreldrene tenker ofte at det er deres feil, kanskje særlig om de selv har spesielle vansker, men det er viktig å understreke at det ikke stemmer. Det er ikke de som foreldre som har gjort noe galt, sier Farmen Holt.


Det er flere gutter enn jenter som har språkproblemer og –vansker.


I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å undersøke barnet grundigere for å utelukke andre årsaker til språkvanskene – for eksempel autisme.


Les også:


Sjeldne ord beriker ordforrådet!


Høytlesning gir skoleflinke barn


Hva skjer i hjernen når vi lærer?


Kan være arvelig
Det er opptil 50 prosent større risiko for å utvikle dysleksi eller andre språkvansker om en eller begge foreldre selv har slike vansker. Da er det viktig å søke hjelp tidlig. Det er nemlig gode muligheter til å forebygge eller begrense vanskene om riktige tiltak settes inn allerede i barnehagealder.


Motsatt er noen barn også født med et genetisk fortrinn når det gjelder språkutvikling. De vokser dessuten oftere opp i hjem med mye språklige aktiviteter, og får styrket sitt positive forhold til språk. Men man skal ikke undervurdere hva som kan gjøres miljømessig.


– Har en av foreldrene et litt anstrengt forhold til språk og lesing, for eksempel, kan den andre forelderen ta mer av dette. Det er viktig at man ikke overfører sine strategier for å unngå språkaktiviteter til barnet, sier Melby-Lervåg.


Språk er nøkkelen
Det meste i samfunnet er basert på muntlig og skriftlig språk. En god språkutvikling kan bidra til at barnet leker mer med andre, og dermed får mer sosial trening. De lærer mye ved å lese, spille og leke med språket. Og grunnlaget for senere skoleferdigheter, som lesing og skriving, følger naturlig med.


– Det er viktig å huske at for en del barn som blir utredet for språkproblemer, vil vanskene løse seg av seg selv. Det kan likevel være nyttig å ha kartlagt vanskene, avslutter Melby-Lervåg.


DEL
Forrige artikkelHvordan ser en god mamma ut?
Neste artikkelDette kan du gjøre for å stimulere barnets språkutvikling