Er barnet ditt høyere eller lavere enn de andre barna i barnehagen? Betyr det at det vil vare, eller skyldes det bare at barn vokser i rykk og napp? Her får du fremgangsmåten for å regne ut nøyaktig hvor høyt barnet ditt vil bli som voksen!

Publisert: 21. mars 2011   -   Oppdatert: 16. mai 2018

Verktøy: Prøv vår høydekalkulator for å regne deg fram til hvor høyt ditt barn kommer til å bli!

Hvor ofte tenker man vel ikke som foreldre på hvordan det lille barnet i vuggen kommer til å bli. Allerede nå har hun vokst ut av de første nyfødt-bodyene. Og Oscar på 8 er skolens basketballstjerne selv om han foreløpig bare når de andre guttene til skuldrene. Han drømmer om å bli proff, men da bør han helst vokse litt først. Så før du søker om amerikansk statsborgerskap for å gi ham en sjanse til å heve millionlønn i NBA, kan det være greit å se om han vil fortsette å være et godt hode lavere enn de andre eller om han faktisk har mulighet til å hevde seg blant de høye.

Regn ut høyden selv
Det er flere måter du kan anslå barnets endelige høyde på. Den som gir det mest vitenskapelige inntrykket, er den såkalte midparentale høyden.  Slik gjør du det:

For jenter:

1. Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

2. Trekk fra 13. (eks. 350 cm – 13 = 337 cm)

3. Del på 2. (eks. 337 cm / 2 = 168,5 cm).

I dette eksempelet er det gode sjanser for at jenta blir 168,5 centimeter høy.

For gutter:

1. Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

2. Legg til 13. (eks. 350 cm + 13 = 363 cm)

3. Del på 2. (eks. 363 cm / 2 = 181,5 cm)

I dette eksempelet kan vi gå ut fra at poden blir 181,5 på sokkelesten.

Men – og dette er et stort men – disse tallene leveres ikke uten feilmargin.  Og den er sjenerøs: Feilmarginen strekker seg nemlig så langt som ti prosent i begge retninger. Det betyr at jenta i eksempelet over kan bli alt mellom 160 og 177 centimeter lang. Gutten i eksempelet over vil stoppe å vokse et sted mellom 171,5 og 191,5 centimeter.

En måte å teste denne metoden på, er å oppgi dine egne foreldres høyde og se om resultatet stemmer med din høyde.

2-årstesten
En enda enklere måte å finne ut hvor høyt barnet ditt blir som ferdig utvokst, er å doble høyden barnet har som toåring. Det skal gi deg den ferdige høyden.

Den sikre metoden
Helsesøster Elin Asbjørnsen forteller at de stort sett holder seg til legevitenskapen når de skal undersøke hvor høyt et barn vil bli i voksen alder.

– De andre metodene blir for usikre. Om et foreldrepar er bekymret for barnet sitt, enten det er veldig lavt eller veldig høyt, kan fastlegen henvise vi til spesialist for en røntgenundersøkelse av skjelettet, forklarer hun.

Når legen bruker røntgenapparat på den høyre hånden kan de finne barnets såkalte skjelettalder. Men et barn vil ikke bli sendt til undersøkelse dersom det er innenfor normalområdet for vekst.

– Om en jente er blitt høyere enn 172 centimeter og ennå ikke fått menstruasjon, kan det være en grunn til å henvise til spesialist. Det kan bety at hun kan bli veldig høy. I puberteten avtar veksten. I slike tilfeller kan puberteten fremskyndes av legene.

For dem som er ekstra lave, gjelder det samme. Et røntgenbilde av høyre hånd kan si noe om når veksten vil avta. Og om barnet nærmer seg puberteten, kan den utsettes noe, slik at veksten kan få litt mer tid på seg.

– Dette skjer ikke så ofte, men i familier hvor foreldrene er veldig høye og har opplevd det som problematisk, forekommer det at de ber oss om å sjekke. Men dette har mye med foreldrenes egne erfaringer å gjøre. Noen synes jo bare det er flott at datteren blir 180 høy, sier helsesøsteren, som understreker at en slik undersøkelse bare er på sin plass dersom barnet er eller ser ut til å falle utenfor vekstkurvens normalområde.

Hvert barn følger sin egen vekstkurve, den såkalte vekstpercentilen. Helsesøsteren forklarer at dersom barnet har holdt seg til kurven sin gjennom hele oppveksten, kan en ved å følge denne kurven videre se nokså nøyaktig hvor høy barnets slutthøyde kommer til å bli. Et friskt barn vil ha en ganske jevn lengdevekst.

Ja, takk, mer melk
Nederlendere og nordmenn er blant verdens høyeste. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) mener mange nederlendere at grunnen til at de er så høye er at de drikker så mye melk. Det burde kunne stemme for nordmenn også. Vi drikker mye melk, og vi er høye. Hver nordmann drakk i 2017 i gjennomsnitt 84,62 liter melk. (Selv om kurven for melkedrikking er nedadgående.) Og flere studier viser faktisk at en av årsakene til at asiatene har en lavere gjennomsnittshøyde, ligger i kostholdssammensetningen, forteller SSB. Svært mange asiater tåler ikke melkeprodukter, noe som kan føre til et lavt inntak av kalsium som er nødvendig for at bein skal vokse.

Voksesmerter
Vi vokser ikke hele livet, heller ikke når vi er barn. Vi går gjennom tre viktige vekstfaser: i spedbarnsalderen, når vi er mellom seks og åtte år gamle, og i puberteten. Et godt kosthold kan sende oss i været i disse fasene, mens veksten hemmes dersom vi ikke får alle næringsstoffene vi trenger.

Høye menn
Gjennomsnittshøyden på norske menn (rekrutter i Forsvaret) var ca 168 i 1878. På 1980-tallet var gutta i grønt litt over 179 centimeter lange i gjennomsnitt, og siden det har vi ikke vokst stort.

Si meg hvor høy du er, og jeg skal si deg ditt lands BNP
Det er faktisk slik at gjennomsnittshøyden til menneskene i et land kan si mye om hvor godt de har det i landet sitt. Høyde påvirkes av mange forhold: ernæring, fordelingen av økonomiske goder, tilgang til helsetjenester, om barn må ha fysisk anstrengende arbeid, sykdom i viktige vekstfaser og så videre. I land hvor mennesker til nå ikke har oppnådd sitt genetiske potensial på grunn av fattigdom, dårlig helse og andre miljømessige faktorer, vil høyde være en viktig indikator på utviklingen, forteller analytikerne hos SSB.

Les også: Oppskriften på veloppdragne barn

I 2009 publiserte Tidsskrift for den norske legeforening nye vekstkurver med blant annet høyde i forhold til alder. Vekstkurvene var beregnet på norske barn, og var basert på funn gjort i en vekststudie i Bergen i 2007. Ut fra disse kurvene er gjennomsnittet for gutter og jenter følgende (NB! Tallene er cirka-tall):

Gjennomsnittshøyde jenter:

1 år:                  75,5 cm
2 år:                  86,5 cm
3 år:                  95 cm
4 år:                 102,5 cm
5 år:                 110 cm
6 år:                 117 cm

Gjennomsnittshøyde gutter:

1 år:                  76,5 cm
2 år:                  87,5 cm
3 år:                  96 cm
4 år:                 104 cm
5 år:                 111 cm
6 år:                 117,5 cm

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) har percentilskjema. Noen bruker disse, særlig på de yngste barna. Også her er det cirkatall:

Jenter:

2 år:                 86 cm
3 år:                 95 cm
4 år:                 103 cm
5 år:                 109,5 cm
6 år:                 115 cm

Gutter:

2 år:                   87 kg
3 år:                   96 cm
4 år:                   103,5 cm
5 år:                   109,5 cm
6 år:                   116 cm

Kilde: Norsk helseinformatikk

Hva synes du om artikkelen?